Skinnfrakk er blodharry

Alle har en del småting de irriterer seg over. Ting som ikke egentlig er verdt å irritere seg over, men er desto mer irriterende på grunn av nettopp dette. Selv de av dere som gliser og stråler på morgenkvisten som om koffeinen hadde blitt gitt dere intravenøst, går og bærer på en liten irritasjon om noe så trivielt som et nøkkelknippe. Eller et dørhåndtak. Eller en skinnfrakk.

Akkurat skinnfrakk er noe jeg sliter med for øyeblikket. Jeg sliter med å forstå verdien av det. Foruten at det er det mest harry klesplagget på jord, ved siden av skinnvest, sliter jeg med å se motivasjonen til personen bak. Hva driver et menneske til å ikle seg noe så ulekkert som en frakk i skinn? Hvilke sinnrike krefter har gitt dem ideen om at skinnfrakk er kult å tøfle rundt i?

Ja, og de er gjerne farget i ravnsvart. Svart som ravnen. Tanken på at disse folka er bevisst hva denne fargen heter, irriterer meg nesten litt for mye.

Kombiner den ravnsvarte skinnfrakken med skulderlangt og uvasket hår, piercing, dårlige matvaner og en generell holdning som tilsier at oppveksten ikke gikk helt som den skulle på farssiden, og man har en vinner. En vinner blant tapere.

Skinnfrakken er mer irriterende enn den selvbevisste bohemen, som røyker sigaretter i den tro at det er en kunstform å blåse røyk ut av nesa.

Huff, huff og atter huff. Jeg må ta meg en bolle for å roe ned nervene.

Hva irriterer dere i dag?

Jackie Estacado har monsterslanger i jakkeermet. Da har det ikke noe å si hva man har på seg.