Vær hilset, kvinner, barn, herremenn og kosebamser. I dag skal jeg introdusere dere til noe fantastisk. Noe utrolig. Dette, mine venner, er:

24-sju!
For en kvalitet, for en tekst, for en stemme! Flowen og evnene til denne rapperen er helt utrolig! Og enda bedre, han er lokal! Ja, han kommer virkelig fra min hjemby, Kongsvinger! Sjekk det ut, hvis dere tror dere kan takle det:
http://www.youtube.com/watch?v=vtwm2EhMLsQ

Okay, jeg jaug. Det her er uten tvil det mest tragiske, wannabe, vondtisjelapåførende møkka jeg noensinne har hørt. Denne fyren her, som jeg selv dessverre har hatt misnøyen å snakke med, er den største wangsteren du noen gang kommer til å komme over, og det vises virkelig i denne "rappen". Denne "sangen" er komplett blottet for flow, vettue rim, følelse og ordentlige lyrics. Det er helt tydelig at han virkelig ikke har skjønt poenget med rap. Alt han her gjør er å snakke til en beat og prøve å høres tøff ut, noe han virkelig ikke er. Teksten gjør meg fysisk vondt, og den monotone wangster stemmen gnager i ørene mine.

Jeg har fullt forståelse for at ikke alle kan være råflinke MCs, og jeg kan forstå at du kan ville prøve deg som rapper, men for guds skyld, JEG KAN RAPPE BEDRE ENN DET DER! Det hadde ikke vært bra, og det hadde mest sannsynlig hørtes fantastisk latterlig ut, men jeg hadde da virkelig ikke lagt det ut på nettet! Jeg skjønner ikke hva som foregår oppi hodet ditt når du bestemmer deg for å ikke bare lage en tragisk rap, men legge den ut på youtube og sende den til alle du kjenner. Skjønner du ikke selv hvor bedritent det er? Dette er bare en av mange

Ting som gjør at jeg hater min generasjon
Det er så utrolig mye som gjør meg forbanna over mine jevnaldrende, så jeg tror nesten ikke det blir plass i en blogg, men la meg gi dere en kjapp oversikt:

* Fjortisunger som poster retarda shit på Facebook.
Bare slutt, ingen bryr seg om du spiser jordbæris, eller skal til skjæsten din, eller hvor utroligsuperduper mye du elsker skjæsten din. Noe som er enda mer irriterende er de forbanna spam-greiene, som "Lik dette om du vil kysse meg", eller "Lik dette og jeg skal rate deg fra 1-10." Gå og dø, du er hva som er galt med denne generasjonen.

* Samfunnstapere som "fester" i moren sin kjeller og skryter av det på Facebook.
For faen, du er tragisk. We get it, du er jævlig kul som drikker øl og spyr på/kliner med alle du ser, men vær så snill å slutt å trykk det det i trynet mitt. Jeg vil ikke se en million updates av deg som sier "SKÅÅÅÅL!", "PARTY AT MY PLACE!" eller "SÅ JÆVLIG FULL ASSSSS!". Når du må skryte av hvor jævla kul du er som drikker, da har du i grunn bekreftelsen på at du er det stikk motsatte.

* Det faktum at Jersey Shore, Paradise Hotel og Big Brother er gigantiske tv-suksesser.
Seriøst? Dette gjør meg bare vondt. Disse showene her er selve definisjonen på dritt-tv. Vi filmer idioter som suldrer rundt og oppfører seg som... Vel, idioter, og puler og står i. Det er i bunn og grunn tv-versjonen av hu gamle nabokjerringa som spionerer på deg gjennom kjøkkenvinduet. Folk bruker flere timer av livene sine HVER DAG på å sitte og se på hva en gjeng med IQ-løse apehjerner gjør foran kamera. Er det det her vi kaller underholdning? Jeg kjenner jeg blir ordentlig kvalm.

* Denne generasjonens tragiske unnskyldning for "Barne-Tv"
Pokémon, Ed, Edd & Eddy, Johnny Bravo, Powerpuff Jentene, Disney Klassikere, Digimon, Batman: The Animated Series. Dette er bare et lite utvalg av kvalitetsseriene vi hadde da vi var barn. Hva får ungene nå til dags? Jonas, To Konger og Hannah Fuckings Montana. Disney Channel er noe av det verste som noensinne har skjedd vår verden, en mennesketragedie på linje med Titanic og 9/11. Okei, kanskje ikke så ille, men fy faen å tragisk det er. Gjennomført tragiske sitcoms med dårlig skuespill, forferdelige vitser, kvalmende storylines og mest av alt de verste voice-actorne de kunne oppdrive er det som opptar størsteparten av Disney Channel. Disney, som hvis navn en gang var synonymt med kvalitet har gått til å bli det verste som noensinne har skjedd underholdning for barn. Søstra mi er intet mindre enn avhengig av Disney Channel, og de enorme mengdene med møkk hu inntar gjennom det gjør meg deprimert. Det er så dårlig. Det er så forferdelig dårlig.

Det var bare en liten del av hva som gjør meg forbanna over min generasjon. Er mulig jeg gjør en bloggserie eller noe lignende ut av dette, for det er noe som virkelig plager meg og som jeg trenger å få ut litt aggresjon mot.

Sjekk ut min Youtube-kanal:
I skrivende stund har jeg to egenproduserte musikkvideoer oppe på kanalen min. Begge omhandler Metal Gear Solid-serien, min absolutte favorittserie, både i film, bøker og spill. Konstruktiv kritikk settes stor pris på, håper dere tar dere tid ut av deres travle hverdag og tar en titt.

Dere finner musikkvideoene mine
Her
og
Her

Follow me on Twitter, guise
Følg meg på Twitter og få et innblikk inn i galskapen.

Det var alt for nå, me prekast!

Keep on truckin'

Et lite sammendrag om hva jeg har brukt den siste uken til.

Gikk inn for å bruke 400 kr, gikk ut 2200 kr fattigere
Jessda, økonomi har alltid vært min sterkeste side! Tidligere denne uken, på Onsdag, for å være eksakt kom jeg til en sjokkerende konklusjon;
"Jeg har fått lønn, jeg kan endelig kjøpe Metal Gear Solid HD Collection!"

Dermed fløy jeg av gårde til nærmeste Spaceworld og kjøpte vidunderheten. Det var bare et lite problem. I butikken hadde fikk jeg øye på noe. Noe annet enn Metal Gear Solid, som jeg også hadde fryktelig lyst på. Dette var en Nintendo 3DS, satt ned til 1400 kr, og selvfølgelig spillet Legend Of Zelda: Ocarina of Time.

Jeg kunne jo ikke si nei til dette tilbudet, og har man penger, så har man penger! Dermed endte jeg opp med å bruke halve månedslønna mi, første dagen etter jeg fikk den, selv om jeg egentlig bare skulle bruke 400. Woop-de-doo

Regner med at det kommer anmeldelse av HD Collection og Ocarina of Time, når den tid kommer. Kommer an på om jeg orker/gidder/tar meg tid/kan/lever/spiser eplekake, men vi får se!

Hardcore Musikkvideoproduksjon
Nylig lagde jeg min første musikkvideo noensinne. Den ligger nå ute på
Youtube og den handler om Metal Gear Solid 3. Jeg er sånn halvveis fornøyd, selv om jeg ser at den kunne vært veldig mye bedre. Hadde betydd mye om dere gadd å ta en titt :)

Follow me on twitter, guise
Minner om at dere kan følge meg på Twitter, for å få med dere alle mine rablende gale meninger om ting, tang, verden og sånn.

Den neste JK. Rowling
Jeg har tenkt å prøve meg på å skrive en roman(eller noe som minner), for å forbedre språket mitt og for å få gjøre meg noen erfaringer rundt noe jeg kunne tenke meg å jobbe med senere i livet. Jeg ser for meg at jeg kommer til å legge ut kapitlene på nettet et sted, ettersom jeg blir ferdig med dem, for å få litt tilbakemelding og konstruktiv kritikk på det jeg driver med. Kan hende jeg legger det ut her også, hvis det er noen som viser noe interesse for det.

Jeg har en del ideer, og ser for meg noe fantasyinspirert som er satt i nåtiden. Vi får se hvor det går, men gleder meg til å sette i gang med å skrive. Jeg kommer ikke til å stresse noe med dette. Kapitlene jeg eventuelt legger ut vil komme etter min klokke, jeg gidder ikke skape meg tidsfrister og stress på den måten.

Det var egentlig alt jeg ville si, me sjåast næste gong!

Keep on truckin'

Life's not easy. Nobody ever said it was. Life is one long road, and we all have to follow it, on our way to the final destination. Along the way it will be quite a few obstacles in your path. You're going to have good times and bad times, meet people you like and people you dislike. And make no mistake about it, sooner or later you are going to encounter some difficult choices, which may or may not have serious implications on you and your future.

There are times like these that many people turn to literature or films in order to get some advice. In movies and books, the characters are often faced with hard decisions, which more often than not can be easily translated to the real life. Forrest Gump told the people that anything was possible, and that disabilities are nothing but a mere obstacle that you must climb. People find courage and motivation in the actions of Rocky Balboa, as he stood toe to toe with the World Heavyweight Boxing Champion, and didn't back down, while books like 1984 made people reflect on the world we live in and what the future will bring. Yes, films and literature can surely mean a lot to you, and a lot of people makes judgements almost entirely based on books they've read or movies they've seen, whether they realize it or not.

Me, I am no different from everybody else. I too have quite a few literature- and movie-based experiences that certainly have had its impact on both my childhood and me as a person. The Harry Potter-series, Disney-movies like The Lion King, the books of Tom Egeland, The DaVinci Code and the Pokémon-series are all stories that have been essential to me, both as a child and as the soon-to-be grown up I currently am. But nothing, and I mean nothing, has had made as big of an impression on me as the Metal Gear Solid-series. The story of David (or as his codename states; Solid Snake) has made me think, care and reflect on things more than any book- or movie-series ever could. You see, Metal Gear Solid is no book. Neither is it a movie or a TV-show. No, Metal Gear Solid is a video game franchise, and a great one at that.

This may surprise you, as a lot of people see video games as mere kid's toys. Simple entertainment that only revolves around killing the most enemies or racing to the finish as fast as possible. What these people fail to realize is that video games are a medium, just like movies, books or music. It too can tell a story, it too can be art. And there is no better example than the Metal Gear Solid-series. Patriotism and loyalty, child soldiers, posttraumatic stress, genetic manipulation and the horrors of war are only a few of the themes the series touches on. It is not afraid to be controversial, different or ask the difficult questions. You are not rewarded for killing enemies in Metal Gear Solid, rather the contrary, you are advised to rather sneak past the enemy soldiers than to get in combat with them. Never in a game has there been as hard to kill a person as in Metal Gear Solid. Not because of the technical difficulty, because Snake is a top-trained elite soldier, and has got no problems dealing with killing if he has too. No, it's because of the way it makes you feel, the way it makes you think. Every enemy is given a personality, a life, so much so that it almost feels like you're killing something real when you do. In this way, MGS is revolutionary. You will not find this in any other game.

But like I said, MGS is not any ordinary game. It's more story driven, more character-based than most of the movies you see. Solid Snake, our main character, is one of the most humane characters you will ever find, whether it's in movies, books or video games. This man goes through more than anyone could ever handle, but his loyalty to his country, his quest to know more about his past and the feel of guilt he feels for all the things that happen are what keeps him going, what get's him through all of the hard times. And there are certainly enough of hard times. Snake gets tortured, beaten to a pulp, sees his loved ones die before his eyes or turn their backs on him. Rapid aging, the difficulties of dealing with the fact that he is not an ordinary man, but a clone of the greatest soldier who ever lived, Big Boss, basically making him a genetically built weapon for the US to use to their advantage, or the fact that he is injected with a deadly virus which he is immune to, making him a biological weapon of mass destruction, are also some of the things Snake has to deal with.

We follow Snake as he learns more about his past, his story and maybe more importantly, the story surrounding him. Through the games as we progress through time, there are different themes we deal with. In the first game we find out that Snake is a genetically built clone of his former boss, the great Big Boss. We also discover that Snake has a brother, Liquid Snake, who is obsessed with proving his worth, that he is not only a clone, and that he has the power to make the world tremble in fear. This is were we first encounter Metal Gear, a giant walking battle tank, with the ability to fire nuclear firearms from anywhere on the planet. With this, Liquid plans to create chaos and conquer the world. Of course it is up to Snake to stop him. What really makes this original is the issues Snake goes through with himself. Liquid is his brother, he is like him, they are one of the same. The thought that Snake very easily could have been just like Liquid is an important aspect of the series, and is something we regularly touch in on through the games.

Further on through the games, as we follow Snake's path, we for example find out that there is a third brother, named Solidus and that there is a top secret association called The Patriots controlling the economy, the warfare and the decisions of the different nations in the world. What really stands out to me is the third game, where you don't control Snake, you control his father, Jack, codenamed Naked Snake (he's not naked, don't worry) and later known as Big Boss, before the events of the other games.

While the other three games have storylines as thick and complex as three bibles, five lord of the rings and a couple of Harry Potter's mixed together, the third game is a little more down to Earth. Seeing as it's the start of the story, the game encounters other themes and questions. The game is set in Russia, in the middle of the cold war, and you play as the American elite soldier Naked Snake who is sent to Russia to recover the Russian nuclear scientist Dr. Vladimir Sokolov, to prevent him from producing a nuclear warhead for the Soviet. Through the start of the game, Snake's mentor, The Boss, who is like a mother to him, accompanies him on the mission, through the phone. The Boss is a legendary soldier, who played a huge part in World War II and was part of an elite group of soldiers called The Cobra Unit. After Snake finds Sokolov though, he is suddenly disconnected from her, and can no longer contact her. We soon figure out why, as Snake meets The Boss on a bridge. In her hands she holds two American made nuclear missiles. In a short time, The Boss grabs Sokolov, breaks Snake's arm and throws him over the bridge. She then proceeds to give the warheads to the Russian General Volgin, who fires one of the missiles against a Russian science factory. Seeing as this is in the middle of the cold war, this is considered as a world crisis, as The Boss made her way to Russia with American nuclear firearms to blow up a Russian science factory. The Boss had turned her back on the United States, because of their war ideology and how they used their soldiers, including her. America has no way of proving their innocence, and the world is on the verge of a new world war.

Snake is sent back to Russia with one objective. Kill The Boss. We later find out that The Boss actually never defected from the US, but actually was under orders to pretend to defect, to infiltrate the Soviet army and find something called The Philosopher's Legacy, with the last part of her mission being that she must die as a traitor, so the Soviet won't suspect the US. Snake is faced with an incredibly hard choice. Does he follow his mission and kill The Boss, his mentor and his friend? Or does he breach his orders, seeing as The Boss is basically used as bait to get The Philosopher's Legacy? All of her great accomplishments, everything she did for her country, no one will ever know, because she will always be remembered as the traitor that turned her back on the US and almost caused a new world war.
It's an incredibly hard choice, and I have no idea what I would have done if it was me. Snake ends up completing his mission, he kills The Boss, and when he comes back to the US he is welcomed as a hero, and is awarded the title Big Boss. He finds himself appalled of how the government does things, and eventually turns his back on the United States as well, which basically is the start of it all, and the reason for everything that happens in the other games. I think this is an impossibly hard question to answer, and really incredible storytelling. It really isn't easy to determine whether Snake made the right choice or not. In a so complex and difficult situation, is there really a right and a wrong choice? I don't know, but I do know that the Metal Gear Solid-series, and the third game in particular, taught me more about history, the English language, politics and ethics than any school-class ever did. I have learned more from these video games than anything else I've ever experienced, and I am very glad that I discovered them. I would not have been the same person without Metal Gear Solid.

For de som ikke skjønte det er dette en engelskoppgave jeg gjorde, nærmere bestemt Årsprøven i Engelsk i år. Regner med at de fleste ikke gadd å lese gjennom, men hvis du gjorde det vil jeg takke deg for din tid. Jeg føler det er viktig at folk forstår at spill ikke er noe annerledes enn film og bøker når det kommer til å fortelle en historie, så jeg ville skrive noe om det i denne oppgaven. Oppgaven handlet om vanskelige avgjørelser, jeg føler jeg kanskje skrev LITT vel mye om MGS, og litt for lite om vanskelige avgjørelser, men hva syns dere?

Konstruktiv kritikk settes stor pris på :)

Keep on truckin'!

Hei og hopp! Vær hilset, lenge siden sist. Er en god stund siden jeg har gjort noe som helst på denne siden, men i et plutselig innfall fikk jeg det for meg at det var en god idé å skrive en blogg. Så da sitter vi her da, du(stakkaren som trykket på denne bloggen), jeg og Gunnar. Må ikke glemme Gunnar. Hva denne bloggen skal handle om er jeg litt usikker på, men det finner vi vel ut etterhvert! Så strikk deg en kopp kaffe, sett deg godt tilrette i garasjen og gjør deg klar for boller, andre boller! Ikke kanelboller denne gangen nei!

Kom gaminglyst og treng deg på, her skal du motstand finne
For tiden prøver jeg å fullføre disse spillene:
- The Elder Scrolls Oblivion V: Skyrim
- The Legend of Zelda: Skyward Sword
- WWE 12
- SSX
- Mass Effect 2
- Dead Island

For tiden spiller jeg disse spillene:
- WWE 12
- SSX

For tiden spiller jeg så ofte:
0-1 time hver dag, max.

Det sier seg selv at dette er et regnestykke som ikke går opp. Jeg har ikke tid/lyst/motivasjon til å sette meg inn i og komme meg videre i spill som Skyrim og Skyward Sword, derfor ender jeg bare opp med å spille spill som SSX og WWE 12 hvor man slipper å legge veldig mye jobb i det for å kunne ha glede av det. Men heller ikke disse spillene er særlig ofte spilt, så i bunn og grunn står Wii'en, Xbox'en og PS3'en kun og samler støv.

Ut i fra dette kan man jo anta at jeg har mistet interessen for spill, men der tar du dessverre feil. Interessen er det ikke noe å skorte på, jeg både leser gamereactor og følger med på kommende spill som før, og jeg bruker minst like mye penger på spill(hvis ikke mer) som jeg pleide. Problemet er bare at det stopper der. Så fort jeg har kjøpt spillet og fått det med hjem blir det ikke noe mer av det. Det blir bare liggende i hylla. Bortkasta penger? Jepp. Det gir ikke mening? Niks. Jeg burde heller brukt pengene på noe annet? You bet!
Men Gud hvor gøy det blir når spillelysten kommer tilbake og jeg har alle disse storspillene å kose meg med!

So what's up?
Ja, hva foregår i grunn i livet til Markus, eller Dump Truck som dere kjenner meg, om dagen?
Vel, jeg:
* Har kyssesyken så kan ikke være i veldig fysisk aktivitet. Er lite sugen på at milten/nyrene/andre fiffige kroppsdeler jeg har skal sprenge(vel, er kanskje ikke akkurat det som skjer, but you get my drift), så jeg holder meg mye i ro om dagen.
* Har nylig feiret 5-måneders "jubileum" med kjæresten, kos :)
* Går 2MK og nærmer meg eksamenstid, tjohoo!
* Er for tiden veldig irritert over en 4er på årsprøven i mediefag.
* Ser frem til Wrestlemania 28, den 1. April. Svettte, halvnakne menn, yay!
* Gleder meg ubeskrivelig til The Dark Knight Rises, og tror The Hobbit, The Hunger Games og The Avengers også kan bli veldig bra.
* Hater 90% av vennelisten min på Facebook. Gjør meg skamfull over min generasjon.
* Fyller snart 18(30. April), men kommer mest sannsynlig ikke til å ta lappen ennå, pga. manglende kjøretimer.
* Har oppdaget at Hopsin er en utrolig undervurdert og talentfull rapper, sjekk han ut!
* Liker pai. Nam.

The state of Gamereactors Community
Eller Hvorfor jeg ikke er aktiv på Gamereactor.
Jeg har merket at det er mye snakk om at communityet på GR er på vei nedover om dagen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette, men jeg har inntrykk av at mye av de gode diskusjonene og seriøse brukerene som jeg likte veldig godt da jeg begynte her har trukket seg litt tilbake. En av hovedgrunnene til at jeg ikke er aktiv på siden er at jeg syns det stort sett er en fantastisk mangel på interessante tråder å poste i. Det er mulig dette går mer på meg enn communityet, men når bortimot alle de populære trådene jeg ser når jeg er innom enten handler om et spill jeg ikke spiller eller "Hva spiller/leser/hører du nå?" føler jeg ikke en voldsom trang til å gjøre noe med aktiviteten min på denne siden. Men igjen, dette er kun mitt inntrykk og jeg er som sagt ikke verdens mest aktive bruker, så feel free for å skjelle meg ut i kommentarene om hvor feil jeg tar.

Noen goodies jeg virkelig ambefaler dere å sjekke ut:
Youtubekanalene:
- SourceFed
- CarGuyWithGlasses/ChevyDoucheBag
- TheFineBros
- sXePhil
- Tobuscus
Nettseriene:
- Virtual Shackles
- Botched Spots(for mine felles wrestlingfans)
- Little Gamers
Twitter-accountene:
- @ElliottcMorgan
- @TheAEJohnson
- @ChevyDoucheBag
- @ForrestGriffin
- @TheFunnyRacist (Ro ned, er bare humor)
Artistene:
- Hopsin
- Lupe Fiasco
- (Hed) Planet Earth
- Thousand Foot Krutch
- The Killers(selvfølgelig)

Follow me on twitter, guise!
@BananaSheet
Se meg ramble om samfunnet, politikk, spill, wrestling, musikk, livet, sport og alt annet som opptar meg.

Det var egentlig alt jeg ville si, takk for din oppmerksomhet, du har fortjent en kjeks!

Bare skyt etter stjernene
Hvis det føles riktig
Så sikt på mitt hjerte
Hvis du føler for det
Og ta meg vekk, gjør det okay
Jeg sverger jeg skal oppføre meg

Du ville ha kontroll
Så vi ventet
Jeg satt på et show
Nå er vi nakne
Du sier jeg er en gutt
Mitt ego er stort
Jeg gir faen
Og det går sånn her

Ta meg via tungen
Og jeg kjenner deg
Kyss meg til du er full
Så skal jeg vise deg

Du vil ha moves som Jagger
Jeg har moves som Jagger
Jeg har mooooooves ... som Jagger

Jeg trenger ikke prøve å kontrollere deg
Se inn i øynene mine og jeg eier deg

Med moves som Jagger
Jeg har moves som Jagger
Jeg har mooooooves ... som Jagger

Dette lyriske mesterverket ble bragt til deg av den alltid like storslåtte musikkunstneren Adam Levine