Må skryte av Polyphony Digital!

15 år har gått siden Polyphony Digital ga ut det første Gran Turismo til Playstation 1. 20 år siden de startet utviklingen. De er kjent for å tilby mye til spillene sine, både i form av kjøreopplevelse, og spillbarhet. Dette skal jeg nevne her i denne skrytebloggen.

Man kan trygt si at jeg ikke er en fan av bilspill. Har prøvd Need For Speed-serien og den er altfor arkade til at jeg klarer å like det. Gran Turismo derimot tilbyr meg en god opplevelse. Følelsen av å slappe av. Har kun spilt GT2 og GT5 seriøst, men det er fortsatt digg. Spillet kan ligge i månedsvis i hylla, så tar jeg det fram og er hektet en god stund framover. Det å kjøre en 30 runder på samme bane er kanskje et ork for noen, men for meg personlig så blir det en sånn god følelse av det, man bare gjør det men det er ikke irriterende og repetivt. Prøver alltid å forbedre rundetidene med å kjøre teknisk godt.

Spillet tilbyr masse innhold. I GT5 for eksempel så finner vi kjøreprøver for å få diverse førerlisenser. Man har spesielle events som går ut på alt fra å kjøre go-kart til å drive med rally. Vi har et godt modus med mange forskjellige type løp, både som sjåfør og som trener. Dog, det er ikke det jeg vil trekke fram. Det beste med spillet så lenge etter utgivelse er seasonal events. Dette er løp som ikke nødvendigvis er der for alltid, men som tilbyr nye utfordringer for den som utført det meste i det originale spillet. I vanlige løp er det bare å ta den raskeste bilen og trykke kjør, så vinner man automatisk. I mange av disse sesongløpene har man noe kalt Performance Points som spiller inn. En grense for hvor sterk bilen din kan være. Dette er bra siden du får utfordringer og må kjøre teknisk og ikke bare på kraft.

Polyphony er etter min mening blant de beste utviklerene. Måten de fortsatt støtter spillet, tre år etter utgivelse er rett og slett fantastisk. Et spill på en konsoll og støtten er der fortsatt. Patcher, seasonal events, med mer er en god følelse. Det er deilig å vite at et spill man elsker faktisk blir tatt hånd om. De bryr seg om fansen. Dette er god forretningsdrift. Man får noe eget her, noe helt annet enn de griske jævlene i Bethesda som slepper ut uferdige spill, som driter i og fikse spillet etterpå, og som tar latterlig mye penger for ekstra innhold.

PS: Kommer en blogg til om Gran Turismo, men da ser vi framover til Gran Turismo 6.

Spørsmål:
- Hva synes du om Gran Turismo?
- Hva er god forretningsskikk innenfor spillstøtte for deg?

Magasiner

Som fan av musikk så leser jeg MetalHammer og ClassicRock sine utgaver. Ikke noe abonnement, men liker å plukke med meg et eksemplar nå og da om det er interessante artikler og intervjuer.

MH og CR har nå blitt kjøpt opp av TeamRock for 15,5millioner dollar. I artikkelen jeg leste så er det det neste steget for magasinene. Jeg håper bare at bladene ikke blir dårligere enn det jeg har lest. For er det en ting jeg har hatt stor glede av, så er det å lese intervjuer og lære ting jeg ikke visste. Ting som ikke kommer fram på platene naturligvis. En annen ting er den seksjonen hvor plater anmeldels. Har kommet over massevis av god musikk gjennom disse. Så håper kvaliteten fortsetter.

- Leser du noen av disse?
- Hva slags magasiner leser du?

Kvelertak - Meir (musikkanmeldelse)

De er tilbake. Gutta fra Stavanger som virkelig tok verden med storm i 2010, da de slapp debutskiven med samme navn. Den nært perfekte kombinasjon av punk, svart metall og rock setter virkelig sine spor på første skiva. Det store spørsmålet er; kan Meir gjenta suksessen og fortsatt skape grobunn for en enda større fanbase enn tidligere? Jeg har brukt tid på meir og lite og har kommet fram til følgende mening.

Til tross for at bandet har drevet siden 2007, og debutten kom i 2010. Så har det vært et relativt ukjent band for min del. Kjærligheten for tung musikk har alltid vært der, men ikke dette bandet. Faktum er at jeg fikk dilla for en drøy måned siden. Det jeg lurer på om er hvor jeg har bodd de siste åra? Kvelertak er jo faktisk et av de heteste navnene der ute.

Meir fortsetter i kjent stil fra Kvelertak med låter på 3 minutter i gjennomsnitt. Her er det kun snakk om å gi meir av det gode. Hele festen starter rolig med <<åpenbaring>>, som er en oppvarming til den mer fartsfylte <<spring fra livet>>. Da jeg hørte skiva første gangen satt jeg med mild
hodedunking. Men som senere utviklet seg til skikkelige saker. Det er diggbart, og det tar godt av med mye volum. Svart metall inspirerte er dem, og det hører man på åpningsriffet til <<Trepan>>. Personlig for min del er dette aldri en sang som skiller seg ut som en stor favoritt, ei heller en dårlig låt. Han bare eksisterer, uten å gjøre det ene eller andre.

Etter den heller mer anonyme <<Trepan>> kommer vi til singelen <<Bruane Brenn>>. Min soleklare ener. I hjel spilt sang, men faen å god den er. Riffet sitter, skjønner ikke hva som sies i versene, men på refrenget er det bare å synge med. En real låt om at dette blir det fulltidskarriere av. Kan også se for meg at dette blir en fredagsfavoritt med eller uten promilleføring. Trommingen i fra <<Bruane Brenn>> gir seg og ut kommer en akkustisk akkordprogresjon som er lett å kjenne igjen. Tiden for <<Evig Vandrar>> er duket. Det som er spesielt med denne låten er hvordan man faktisk kan høre Erlend synge. Stort sett er det uhørbar skriking på stavengersk som passer godt til musikken. Dog, skrikingen er tonet ned og det passer låta godt.

<<Snilepisk>>, og <<Månelyst>> er ikke de jeg hører mest på. Men de er som de andre, fryktelig gode rent musikalsk. Det som er mer interessant er de lengre låtene. Kvelertak har snittet på 3min. Plutselig kommer det tre låter på mellom 6-9minutter. <<Nekrokosmos>> er som flere låter helt ok. Tredje favoritt fra skiva kommer etter denne, den sterke prestasjonen i <<Undertro>>. Den presenterer voldsomt sterke riff, og en voldsom spenning. At hele låta dundrer i gang på 6.26 gjør meg ingenting, da den gjerne kunne vært på 10min for min del.

<<Tordenbrak>> er en deilig låt å høre på. Gitarspillet er veldig godt gjennomført og henter inspirasjon fra klassisk rock, før det går i den gode kjente Kvelertak-lyden. Siste låt som dundrer i vei er <<Kvelertak>>. En låt som handler om der de er nå, hvor langt de er kommet, og hvor de vil, tror jeg. Grunnen til det er jo faktisk det at jeg som enkel østlending ikke klarer å tolke tekstene ift vokal og dialekt som det synges.

Så har Kvelertak lyktes med å skape enda solidere grobunn? Min mening er ja. Albumet er godt gjennomført, med ingen direkte døve låter, om enn låter med noe dårligere inntrykk enn de aller beste. Det er meir av det gode fra debutten. Og de er dyktige på å skape sin egen lyd og egne inntrykk. Sjangermessig er de kanskje i svart metall og punkerland. Men ideelt sett er de sin egen sjanger. Og derfor funker de så godt. Man har ikke hørt det før, og dermed blir man sulten på meir. Og det er her Kvelertaks ess befinner seg. Karakter: 9/10

Favorittlåter:

- Bruane Brenn
- Evig vandrar
- Undertro

PS: Dette er min første anmeldelse av musikk noensinne. Konstruktiv kritikk settes pris på. :)

Ute etter deres mening

Så jeg er ute etter deres mening om en ting. Har lyst til å gjøre det til en vane å skrive om musikk. Elsker musikk i mange former. Så mye at jeg kunne tenke meg å blogge om det.

Det jeg tenkte er å blogge om band og album som jeg har hørt mye på i det siste, eller på generelt basis. Eneste regelen jeg tenker meg er at de ikke må ha gitt ut masse plater, eller må være mer undergrunn. Siden mange av dinosaurene har de fleste hørt om uansett. Hører også på variert musikk, så kan komme en del variert fra blues til hardere metallstiler.

Spørsmålet mitt til dere er da. Har dere lyst til å lese om mine anbefalinger til artister som ikke alle har hørt om. Men som fortsatt er veldig gode?

Spillmusikk

Spillmusikk er noe som er viktig for meg i et spill. Det er ikke alfa og omega, men det kan gi et dårlig spill plusspoeng samtidig som et godt spill blir enda bedre av det.

Jeg synes det at spillmusikk generelt var bedre før. Den musikken jeg husker best er den fra gamle spill. Nostalgi spiller en stor rolle, men noen av disse spillene har utrolig fengende musikk.

Her er i alle fall mine favoritter i urangert rekkefølge:

Ty The Tasmanian Tiger (PS2) - Plattform spill som foregår i Australia. Du spiller Ty, som er en tasmansk tiger. Som ditt store verktøy så har man flere bomeranger med forskjellige egnskaper. Ild, is, normale bomeranger osv.

Det som gjør musikken så fantastisk er hvordan den føles så variert. Man har akustisk gitar, elektrisk gitar med en veldig sprø lyd, en didgeridoo som blir brukt av urbefolkningen, og av og til litt tekno. Masse variasjon og fengende låter.

Demon's Souls/Dark Souls (PS3) - Disse må nevnes sammen siden de har lik musikk så og si. Et action-RPG som er en fusjon av vestlig og østlige rollespill. Som også er et rimelig utfordrende spill.

Musikken her er hovedsakelig symfoniorkester. Av og til får vi acapella, og av og til piano,

Grunnen til at jeg liker dette så godt er hvor sjeldent musikken spilles. Hele spillverdenen foregår i stillhet, med unntak av når du er hos en boss. Da kommer orkesteret med sitt spill, hvor man gjerne blir litt ekstra giret på grunn av musikken.

Donkey Kong Country 1-3 (SNES) - Ett 2D-plattform spill på SNES med veldig pen stil ift alderen. Du er en ape som går igjennom forskjellige nivåer for å til slutt få tilbake alle bananene.

Det jeg kan si om denne musikken er at den er veldig kul, og veldig behagelig. Noe bongotrommer, keyboard og slikt. Har ikke fått hørt på alle sangene i sin dybde i det siste så får ikke sagt så mye om det desverre.

Hva er dine favoritter innenfor spillmusikk?

En god og slitsom uke

Jeg har lenge vært arbeidsledig. Man kan se på mitt opphold i Drammen som en eneste lang ferie. Men ikke nå lenger. Lørdag 2 mars begynte jeg igjen på Rema 1000 Grua.

For det første så betyr det at jeg flytter hjem igjen til bygda. Man kan se det som et mislykket opphold, men har samtidig lært mye. At det er greit å ha det ryddig, og mange andre småting. Det aller viktigste jeg har lært er hvordan man ikke kan bruke opp alle pengene sine uten å ha betalt regninger, husleie og kjøpt mat. En annen grunn til at jeg flytter hjem er fordi det er hardt å ikke ha jobb, når alt skal betales. Jeg var velkommen tilbake til Rema 1000 og jeg grep muligheten. Gleder seg til å komme tilbake.

Rema 1000 Grua har gjennomgått store forandringer den siste uken. Det har vært ombygging. Det har blitt større fokus på frukt og grønt, samt fersk fisk, kylling og kjøtt generelt.

På mandag og torsdag har jeg vært velferdssjef. Denne jobben går ut på å
bare ha klare veier å bevege seg i, rydde papp og fjerne paller. Rett og slett gjøre så alle vareleverandørene er fornøyde. Det var hardt arbeid, men å få skryt av sjefen og leverandørene for jobben man gjør er veldig tilfredstillende. Faktisk så blir all innsatsen man legger ned verdt det. Hardt arbeid med lønn er win-win for en som har vært arbeidsledig lenge. På førstkommende lønning så skal jeg skaffe Bioshock Infinite, og det skal bli digg.

Rema 1000 Grua ligger på riksvei 4 mellom Oslo og Gjøvik. Ikke nøl med å ta turen, kanskje det er meg du hilser på i kassen. /reklame

Følte for å skrive noe om min uke. :)

Hva er greia med episk?

Over lengre tid har jeg sett at ordet episk blir brukt når man skal beskrive et spill. Grunnen til at jeg lager denne bloggen er hovedsakelig av nysgjerrighet.

Jeg kan forstå at det blir brukt i reklamer hvor det eneste formålet er å markedsføre spillet. Gjøre det interessant for flest mulig mennesker. På den annen side, så mener jeg at dette superlativet er fryktelig misbrukt.

For meg, så er det episke noe helt spesielt. Innenfor musikk for eksempel så har jeg hørt mange bra låter, mange gode prestasjoner. Alikavel er kun to låter episke i min bok. Altså Stairway to heaven (led zeppelin), og When the wild wind blows(Iron Maiden). Her finner man det lille ekstra, som er vanskelig å toppe.

Innenfor spill så ser jeg at dette er ofte brukt. Det misliker jeg. Grunner til dette er:
1) Får høye forventninger. Ordbruken kan skuffe i forhold til forventninger.
2) Det er mange andre superlativer og måter å beskrive et spill uten å misbruke ordet episk.

Kall dette gjerne en saklig utblåsning. Jeg MISLIKER ordet sterkt. Faktisk i så stor grad at jeg heller vil skrive et par avsnitt om et spill fremfor å bruke fire bokstaver.

Hvorfor bruker du ordet episk? Hva gjør et spill eller annet medium episk for deg?

Noen ting drikker man bare ikke!

Noen ting drikker man bare ikke. Rett og slett fordi det er dårlig for deg, slik som skummetmelk. Djevelens verk, helt klart men det er det jeg ville ta opp. Neida, det er mange yngre brukere på gamereactor, mange som kommer til å teste ut det å drikke alkohol. Fortsett sånn. Noen ting bør dog unngås for å fortsatt ha en fin kveld.

I går var jeg på fest. Anledningen var noe så stilig som en som fylte 20 år. Som alle vet kan man da kjøpe sin første flaske brennevin lovlig da. Det ble en fuktig kveld, det er sikkert. Uten mer om og men, her er tre ting man bør være stille seg skeptiske til:

1) Akevitt: Jadda, denne godt krydrete rakkern er sterk, smaker gjerne bjørk og ødelegger godt. Man gremmes av å stikke tungen nedi glasset. Beruset som jeg var tok jeg et par shotter med det. Hadde jeg bare visst hvor dårlig man skulle bli så ville jeg holdt meg langt unna.

2) Brunt brennevin: Bourbon, whisky, og whiskey har mange forskjellige smaker. Noen smaker torv, andre smaker rype og andre smaker Tors hammer. Drakk det heftig en gang og fysjom og god form man får. Man trenger ikke å si noe annet enn at å drikke det rent og i stort volum gjorde dagen derpå til en fornøyelig affære.

3) Blande ting: En generell regel sier jo at man starter lavt og går sterkere i stilen utover kvelden. Noe som er lurt å merke seg er også antall typer. Det er nok bedre å holde seg til et lite antall. For eksempel vanlig øl, og rom. Å mikse mye forskjellig har stort potensiale for en god mage, not.

Så, hør på en gammel ringrev som har erfart det som ikke er noe å erfare. Dere må jo lære det selv, men tips er kjekt. I alle fall, drikk med ansvar, det blir lite søl.

Du kan bruke pengene, men ikke tiden min

Det har seg nå slik, i 2012, at tiden ikke strekker til. Slik er i alle fall mitt problem.

Ja, føler at jeg er i en skikkelig tidsklemme. Ikke bare må jeg jobbe, sove, og bruke tid på andre nødvendige aktiviteter. Men jeg har i tillegg mange interesser jeg vil prøve å få tid til. Huff, så vanskelig.

Om dere har vært på mitt krypinn i det siste så vil dere jo gjerne se at mine interesser innebærer ting som film, serier, manga, anime, musikk, og videospill. Problemet med alle disse er jo at det ikke er tid til noen ting.

Man har venner som skal pleies, man har romkamerater som må få sin daglige dose. Å få tid til alt er umulig. Min timeplan i løpet av dagen er gjerne slik:

- Sove
- Ta seg en dusj
- Ete frokost mens man leser her
- Drive med noen fritidsaktiviteter før jobb.
- Jobbe
- Sove mer
- Gjenta dette ofte.

Det skal nevnes at man ser en film om dagen når man har muligheten til det. Prøver å lese litt manga når South Park går på tv-en. Det funker, helt greit, men lesetempoet er ikke høyt. Kan jo velge å være asosial, men det er ikke så kult.

Har en del spill i bakhold. Enten spill som bare skal fullføres en gang til, eller bare spilles mer. Noen spill skal man gjerne forsøke å få 100% og ett fint platinium-trofé atpåtil. Noen utvalgte titler er Deus Ex:HR, Ninja Gaiden 2, Bioshock, Demon's Souls. I tillegg har vi alle disse flotte spillene som kommer etterhvert. Må nå ikke glemme Half-Life serien og Metal Gear Solid som man skal igjennom.

Det er en aktivitet som jeg skulle ønske at jeg fikk mer tid til. Og det er å lese bøker. Denne effekten får jeg hver eneste gang jeg starter på en bok. Man tenker, "jeg burde lese mye mer bøker enn det jeg gjør. For å virkelig slappe av." Men det er gjerne et kort blaff.

Innenfor alt som er nevnt til nå er det en lang liste over ting man vil igjennom. Problemet er å finne tid. Det ville jo vært enkelt å kutte ut to eller tre av interessene. Det er kjipt, så det vil man jo ikke.

Har dere følelsen av at tidsklemma tar godt tak rundt dere? Hvordan velger dere å gjøre det? Hva er dine interesser?

Tiden bare løper av sted

Guttetur til London!

Samboerne mine og jeg tok en fire dager i England. Rettere sagt London. Dette er det minneverdige fra turen.

Målet med turen var å se noen band spille sine respektive konserter. Første band ut var Elbow på 02 Arena. Elbow spiller en type musikk som godt kan beskrives som progressive rock uten soloene. Personlig har jeg hørt heller lite av dem, utover det jeg har fått servert på en sølvasjett. Men gud og jeg koste meg. Vi bestilte billettene våre sent og havnet dermed bakerst. Som om det skulle spille noen rolle. Vokalisten var flink til å dra med de helt bakerst i den store arenaen på allsang. Utrolig morsomt. Eneste problemet for min del var det at jeg måtte sitte, fryktelig kjedelig.

Dagen etter bar turen over til The Garage som har omtrent samme størrelse som Rockefeller i Oslo. Vi skulle se norske El Caco og amerikanske Red Fang. Begge spiller stoner rock. El Caco var kult, men Red Fang var helt villt. Jeg har aldri opplevd en slik mosh-pit og ikke minst all crowdsurfinga. Var konstant noen som ble tatt i mot av vaktene. Det kommer til å suse en stund framover.

En tur til London er naturligvis ikke komplett uten litt shopping. Etter en nær døden opplevelse for min del fant vi en fem-etasjers bokbutikk. Den var så sykt interessant at jeg må ta turen tilbake ved en senere anledning for å kunne se på alle de forskjellige bøkene som var der.

Har du/dere vært på guttetur/familietur enda? Hvor går ferden?

Fløtta tell Drammmmmmmmmmen!

Ja, det stemmer. Den kule og fantastiske gnygstown (tillegg til kallenavnet som forøvrig låter mye mer awesome enn gnyg i seg sjøl) har fløttet til Drammen. Må jo oppdatere mine fans en gang i blandt ;).

Så det var en dag for lenge siden hvor jeg og tre andre bestemte oss for å fløtte i lag. Det tok sin tid og finne bolig, men da vi fant en god en så var det tøft. Vi kan overleve med et skeivt kjøkken når leien er på 3200. Ellers må vi fyre opp komfyr, vaskemaskin, og oppvaskmaskin pga pakistanerarbeid på de elektriske systemene i leiligheten. Bor på rundtom på strømsø siden for dere som kjenner til disse stedene.

Man flyttet ut, og brukte mye penger på mat, husleie, og alkohol. Så mye at man måtte raske på å skaffe seg en jobb. Gikk på finn.no, og gikk på nav.no. Mye kult og interessant. Prøvde meg først som telefonselger hos Unicall, det holdt fire dager. Etter en stund begynte jeg hos Model Day Studio, en annen form for telefonsalg. Holdt åtte dager. Jeg møtte mange kule folk på begge steder. Folk man kan le med og kødde som faen med.

I går begynte jeg på en jobb. Er dørselger i Drammen og omegn. Bedriften heter SectorAlarm AS. Vi selger da trygghet. Personlig har jeg ikke fått prøve meg enda, det skjer først fredag om 1 uke. Dørsalg er da den mest direkte formen for salg. Man går rundt fra dør til dør og selger produktet. Lykkes man med det så kan man lykkes med alt.

Dette er en jobb jeg kommer til å trives med. Den følelsen man får av å gå fra dør til dør i kald og frisk luft, mens fullmånen lyser opp alt, og man snakker med mange hyggelige mennesker. Og snakke med folk er en typisk meg jobb. Hyggelige kollegaer på omtrent samme alder er et pluss. Et annet sterkt poeng er god provisjon. Det er mulig å tjene 50.000 i måneden for eksempel, da er du dyktig. Det blir dame av sånt ;) Dog, det viktigste er at jeg er motivert som faen for å lykkes.

Ellers trener jeg jevnlig. Treningsdager er tirsdag, torsdag, og søndag. Driver bare med push-ups. I starten klarte jeg bare 3stk. Etter en stund økte jeg mer og mer. Og nå kan jeg fikse 4x10. Når pengene begynner å renne inn så skal vekten renne på. Målet er 25-30kg muskler. Det skal jeg fikse.

Spill. Spilte en del når jeg var arbeidsledig. Gjerne dobbel xp uker på battlefield 3. Men nå for tiden har jeg ikke tid eller spesielt lyst. Har runnet Journey, og Portal som er ganske korte spill. Driver med Half-Life serien for tiden, men spiller ikke så mye om dagen. Må jo øve på jobben jeg skal gjøre.

Great, nå vet dere litt. Gnygstown ut.

Det viktige riffet

I mange musikalske låter har vi gitarer. Gitaren er et instrument som er veldig tydelig og som skal få en interessert i sangen. Både melodier, soloer og riff er viktige. Spesielt riffene er viktige. Vi tar en titt på fantastiske riff.

Forskjellige stiler bruker forskjellige riff. Funk bruker riff med mye groove. Power metall bruker gladriff. Thrash metall lager mange dyktige riff i den kromatiske skalaen, osv.

Riff går fra det helt enkle til det kompliserte. Fra Iron Man til Death Walking Terror. Fra The Trooper til Holy Wars.. The punishment Due.

Noen riff er dog viktigere enn andre. Riff som går gjennom tidens tann som klassikere. Godt kjente riff. Noen eksempler på kjente riff kan være disse. Introriffet gjelder.

Deep Purple - Smoke On The Water
Guns N Roses - Sweet Child O' Mine
AC/DC - TnT
Metallica - Master Of Puppets

Riff skal få en til å føle seg bra. Og så beveger vi oss inn i metallens fantastiske verden. Man kan si hva man vil om metall. Men at gutta kan riffe det er sikkert.

Exodus - The Toxic Waltz
Megadeth - Holy Wars... The Punishment Due
Pantera - Walk
Helloween - I Want Out
Avenged Sevenfold - Scream
Black Sabbath - Iron Man
Ozzy Osbourne - Crazy Train

Dette er bare eksempler. Du har kanskje hørt dem, eller ikke.

Men så har vi tidenes beste riff. Hvem vinner? Det riffet som blir kåret subjektivt til tidenes riff skal være lett å huske, låte bra og ha sitt eget liv.

Her er beskrivelsen av bandet som har tidenes beste riff. Bandet er fra USA, de spiller en blanding av Thrash Metall og Groove Metall. Gruppen består av fire menn. Det er en gitarist. Kanskje den beste?
Før spilte bandet Glam Rock. De byttet vokalist, og dermed stilen. Et smart valg. De går ofte under beskrivelsen Cowboys From Hell. Vokalisten heter Phil Anselmo, og gitaristen kaller seg for Dimebag Darrell.
Ja, vi snakker kun om Pantera.

Riffet finner vi på sang 3 på bandets sjette album. Skiva går under navnet "Vulgar Display Of Power". En grunn til at dette er tidenes riff er fordi det ser lett ut å spille på gitar. Den lever sitt eget liv. Groove faktoren er høy og det er dette riffet som beskriver en sang best. Ikke er tempoet høyt, den bare går rolig av sted. Damer og herrer. Tidenes riff er Walk av Pantera. Enjoy!
http://www.youtube.com/watch?v=AkFqg5wAuFk&ob=av2e

Hva er din mening om metall? Hvilke band hører du på? Hva er ditt favorittriff?

Årets spill 2011

Vel. Følte for å skrive en blogg. Jeg tar for meg årets spill 2011.

Planen for opprinnelig å teste alle de store titlene som kom i 2011. Vel, det blir ikke gjennomførbart. Hovedsakelig pga litt dalende interesse for spill. Eller, av og på om du vil.

De spillene jeg har spilt som er i fra 2011 og som jeg husker er:
- Mortal Kombat
- Skyrim
- Fifa 12
- Battlefield 3
- Dark Souls
- Deus Ex: Human Revolution

Vi starter øverst på listen.

Mortal Kombat er et slåssespill som fokuserer på brutalitet og blod. Det er bra. Historiemoduset baserer seg på de tre første spillene. En kjedelig modus. Arkadestigen er også veldig fin. Spesielt morsomt er det med venner. Egentlig, så er alle slåssespill morsomst med venner. Online er greit, men altfor mange spiller kjipt. I spillet finner vi også et tårn med utfordringer. Dette er tidvis fryktelig vanskelig, men også veldig morro når man endelig klarer det.

Skyrim er ærlig talt et spill jeg nettopp kjøpte. En enslig time er spilt, men noe årets spill er det ikke. Skyrim er et rollespill som handler om å utforske en stor verden. Settingen er lagt til middelalderen. Okei, høres bra ut. Men her finner vi ting som er fryktelig irriterende for meg. Et spill som bruker skjold og sverd bør og skal være i tredjeperson. Her er det i førsteperson, og ærlig talt, det føles bare trist og lite givende ut. Tredjeperson ser også ut som møkk. I tillegg så forteller spillet altfor mye. Man får for mye hjelp. I tutorialen fikk jeg denne meldingen en ukjent antall ganger i løpet av en fem minutters tid. Bruk rustningen hans, han får nok ikke bruk for den dit han skal.

Fifa 12 er som de aller fleste vet et sportspill som omhandler verdens desidert største sport. Nettopp fotball. Fifa 12 introduserer en for nye motorer og taktisk forsvaring. Realisme er også et fokus. Her er det to moduser som skiller seg ut. Head 2 Head og Ultimate Team. I denne versjonen har man organisert rankede kamper i et ligasystem hvor det er vinn eller forsvinn. Det gjør at ikke alle rager med en gang. Ultimate Team handler om å bygge det ultimate laget. Fryktelig morro. Men desverre så har spillet noen feil som ødelegger opplevelsen. Av og til når man takler en spiller så går man rett igjennom, en annen er at det alltid er en dust som opphever offside-linja. Ofte er motstanderen superproff på dribling og en real vegg å gå igjennom. Irriterende.

Battlefield 3 er et kult spill. Online sett. Med mange muligheter og mye variasjon i gameplay så har du et spill som varer i mange timer. Men BF3 er ikke like morro som Bad Company 2. Grafikken er for god, og
lys er for sterkt. Spesielt sola og de idiotiske sollyktene. Man får vondt i øynene rett og slett. Enspillerdelen er ikke runnet og jeg tviler på at jeg orker å lide meg gjennom det.

Man har også fra tid til annen lyst til å snike seg rundt. Her har vi Deus Ex: Human Revolution. Enda et rollespill. Denne gangen satt til framtiden hvor folk for lengst har begynt med augmentations. Mange ting som forbedrer menneskets potensialet. På mange måter et tidsrelevant spill. Det lønner seg å snike seg rundt. Historien er blant de beste som er skrevet.

Ah, Dark Souls. Et heftig action rollespill satt til en forlatt verden. Dominert av mørke, monstre og guder befinner vi oss, en liten maur. Som etterhvert blir et overlegent vesen. Spillet tilbyr mange timers underholdning, både online og alene. For meg så er Dark Souls årets spill. Hvorfor lurer du kanskje på. Spillet har den beste atmosfæren, de beste animasjonene, god bruk av lyd og musikk og en godt gjemt historie. Gjennomført, det er det helt klart.

Men kanskje den største grunnen til at Dark Souls er årets spill er hvordan den driter i deg. Man bringes tilbake til gamle dager, til den tid hvor det skulle være en prestasjon å komme seg til slutten. En er opp til en selv å finne ut hvor en skal, for de du møter på din vei forteller deg det i gåter. Du dør ofte, pga at du driter deg ut. Det er ikke en kjip jævel som du trenger flaks i en av hundre situasjoner. Der hvor andre spill holder en i hånden, så dytter Dark Souls deg ned i fortapelsen. Årets spill helt klart.

Hva er ditt årets spill?

Dark Souls + PC = Sant?

Så jeg surfet rundt på en Dark Souls fans youtube og fant en video som handlet om Dark Souls på PC. Namco Bandai har sagt selv at dersom spillerne vil ha det så kommer det på PC. Rett etterpå omtrent kom det en underskriftkampanje for å få det på PC. Og det er bra.

Det finnes grunner for og i mot for at Dark Souls vil bli utviklet til PC. Jeg er enig med disse to så jeg legger bare ut youtube-klipp til dems tanker.
Den første handler om hvorfor det burde bli lagt og den andre går ut på hvorfor det ikke bør komme til pc.

http://www.youtube.com/watch?v=OUXw86Vn8ko

http://www.youtube.com/watch?v=T6iPwRYiEvY

Souls-serien har uten tvil et stort potensial på pc men jobben må gjøres ordentlig. Man trenger for det første en ordentlig port. Da vil spillet bli strømlinjeformet for pc-opplevelsen.

Det andre momentet er kontrollene. For å mestre Souls-serien så må man beherske kontrollene ned til hver eneste detalj og fare man møter på veien. Om det kommer til PC så må kontrollene være slik at du kan starte å nyte spillet med en gang. Kontrollene må derfor være slik at du må lære dem, men det føles ikke ut som en billig løsning.

Forøvrig, det er mer sannsynlig at det neste Souls-spillet kommer til PC enn at Dark Souls gjør det. Men om du er interessert i spillet til PC så signer denne kampanjen. Nei, signer uansett om du liker det eller ikke.

http://petitionbureau.org/DarkSoulsForPC

Gnyg out!"

Nytt år og forsetter!

2011 er på hell, det er bare 7 timer til et nytt tall i verdenshistorien. Nemlig 2012. En ny tid for man skal forbedre seg. Er det mulig?

Mange bruker et nytt årsskifte som en slags unnskyldning for å forbedre seg selv. Ting som om slutte med røyk, eller snus. Mange uvaner og drømmer vil bli forsøkt realisert gjennom et nyttårsforsett. Fungerer det? Jeg har prøvd, flere ganger med nyttårsforsetter. Øve mer gitar, bli sunnere, slutte med cola osv. Listen er lang. Og jeg skal prøve i år også. Men vil ikke kalle det et forsett, jeg vil heller ikke love det. For å love det bort eller kalle det for et forsett er som dømt til å mislykkes. Det er ikke lett å holde det man lover for eksempel.

Jeg skal bare rett og slett bli flinkere til å øve på min akustiske gitar kalt "sophia" på pur gøy. ( LOL), sukker skal kuttes ned betydelig.

For andre så er årsskifte en grunn til å feste hemningsløst. Feire det nye året inn selv om det bare skifter tall og er en vanlig lørdag. Jeg skulle selv til Oslo og på en pub og feire der. Men siden det har vært en del alkoholkonsum så sier jeg dog pass og tar en rolig kveld. Er heller ikke en partyman som har behov for å feste og konsumere alkohol hver eneste helg, og gjerne ukedager om jeg har mulighet.

Og med det så ønsker jeg, gnyg. Ups, Tom Selleck, dere på GR et riktig godt nytt år. :D

Glatte veier og sunt folkevett.

Jeg kom nettopp hjem fra en tur ute med min Toyota Corolla. Ute har endelig (på godt og vondt) snøen kommet. Det fører også med seg ulemper.

Den 25 november 2010 klarte jeg førerprøven. En god følelse det er det. Jeg har enda ikke fått en fartsbot f.eks. Uansett, nå som det er mye snø så betyr at idiotene på veien må roe seg ned. Det er glatt og 60km/t svinger kan ikke kjøres i 80km/t.

Fjorårets vinter ble forholdsvis dyr for meg. Jeg lærte hva vinter gjør med veiene. De blir glatte og jeg kjørte ut to ganger. Det var fordi jeg kjørte i 80 i en 60-sving. Begge gangene har jeg snurret helt rundt og stått i pinlige situasjoner. I tillegg har jeg sikkert rygget ut en syv/åtte ganger. Meste var pga litt for svak motor og noen ganger pga egoistiske førere som ikke slepper dem nederst i bakken opp først. Min Corolla som er en coupe har bare 74hk. Da jeg kjørte i sted merket jeg hvor glatt det var. Den samme svingen jeg kjørte ut i fjor skled jeg litt i. I bare 50km/t.

Ved min andre vinter så langt så har jeg satt meg et enkelt mål. Det lyder som følger; null utkjørsler. Jeg har nok ikke vært i grøfta for siste gang, men vi kan jo i hvertfall forsøke oss på null utkjørsler. Det er sunt med sunt folkevett. Jeg skal i hvertfall bruke min når det blir enda glattere.

Har du kjørt ut med bil før? Alene eller med andre? Som sjåfør eller passasjer?

Krig med fatale konsekvenser?

Ja. Da er årets slag på dørene. Det er stille før stormen. Og nei, jeg snakker ikke om Berit. Krigen mot norsk sidemål. En krig med fatale konsekvenser?

Som dere vet så har jeg et friår i år. Jeg tar opp faget nynorsk. Et helvetes unødvendig skriftspråk. Et språk jeg var så uheldig å komme opp i.. Matte hadde vært flott, da hadde jeg gått på markedshøyskolen i Oslo og lært om menneskelige ressurser og personalledelse. Men nei, jeg måtte komme opp i nynorsk, jeg strøk så det sang på eksamen. Hvorfor følge med i timen når man er religiøst overbevist om at nynorsk er noe dritt og ikke nødvendig i dagens samfunn?

Jeg sliter nå benk på en Rema 1000. Eller, jeg sliter kassa. Det fungerer greit, men er stressende, det er slitsomt. Jeg har tatt opp nynorsk på sonans. Tre lørdager på 3 måneder fra halv 10 til 4. Og i morgen er det en fem timer lang kamp som skal utkjempes. Er jeg forberedt? Jeg har forbedret meg, det er klart. Men er det nok?

Hva skjer dersom jeg ikke klarer det denne gangen. 2 er minstekravet for å få generell studiekompetanse. Hvis jeg stryker utsetter jeg min framtid, skjebne og livsønske enda et år. Vil jeg da klare å komme tilbake? Vil jeg da fortsette å jobbe med dagligvare, eller vil jeg slutte? Vil jeg ta opp nynorsk enda et år og få høre om mine feilvurderinger i slaget av læreren?

Dette er ting jeg vil få svar på over nyttår. Nå er det bare å håpe på bra oppgaver, og at jeg har dagen. Jeg er redd og ikke minst fryktelig nervøs. ØNSK MEG LYKKE TIL!!!!

Hva bringer framtiden av blogger?

Ja, jeg tenkte bare å enkelt og greit skrive ned de enkelte planene for blogger jeg har. Dette er mer for å holde dere som "eventuelt" leser bloggene mine oppdatert. Kanskje dere gleder dere til å lese videre. Hvem vet..

Jeg kommer til å skrive en, eller to blogger om Dark Souls og Demon's Souls. Det blir ikke en survival tips blogg slik som min bloggdebut her på gamereactor. Ei heller en anmeldelse da jeg ikke klarer å skrive anmeldelser for fem flate øre.

Nei, disse handler mer om konseptet bak dem. Jeg vil forsøke i hvertfall. Grafisk og multiplayer. Ting jeg liker med spillene og som jeg synes er interessante. Hva gjelder disse to bloggene så vil jeg bare si at det hjelper at du har spilt spillene før. Men jeg skal forsøke å unngå å avsløre hva som skjer i den lille historien som finnes.

Det vil også komme en blogg om skytespill, min interesse for dem, og hva som eventuelt vil gjøre sjangeren mer interessant. En del av denne bloggen blir riktignok synsing.

Har ellers en del andre forslag til blogger. Men disse er på tegnebrettet.

Avhengighet

I dag vil jeg skrive en blogg om avhengighet. Rettere sagt avhengighet i forhold til snus.

Som dere vet så er jeg en snuser. Riktignok en
som har sluttet. Og det er ikke lett. Det kan jeg love dere. Jeg snuset ikke mye, bare et par om dagen. Kun porsjonsnus, løs snus synes jeg ikke om etter en dårlig opplevelse.
Feil plassering av snusen, hvor løs den blir når man desperat forsøker å plassere bakeverket bedre. Og frustrasjonen som kommer når den blir ødelagt og masse forsvinner i magen med masse kvalme etterpå.

Nå har jeg sluttet med snus totalt. Men går det bra med prosjektet? Ja og nei.
I starten gikk det veldig bra uten. Veldig glad og fornøyd var jeg. Så kom disse enkelte dagene hvor jeg måtte tygge STORE mengder tyggis fordi jeg desverre hadde et behov.

I går sprakk jeg etter press fra snusskapet på jobben. For dere som ikke vet det så jobber jeg på en Rema 1000. Man kan si at jeg hørte stemmer, og lukta fra skapet når jeg måtte ta snus ut av skapet for kunden ble rett og slett for mye. Jeg valgte en type som hadde veldig sterk mint. Det gikk vel og bra i et par minutter.

Og alt etter det var bare et mareritt. Nikotinsjokk og ekstrem kvalme. Måtte bare ligge paralysert på sofaen til det ga seg. Wow, nikotinsjokk er fælt. Ikke minst kom jeg på hvorfor jeg sluttet. Snus er desverre vanskelig å slutte med selv om man bare har et par om dagen. Nå ligger boksen i en skuff til jeg finner en snusende kamerat som har lyst på litt til nedsatt pris.

Så hvorfor forteller jeg dette? Det er mange yngre mennesker her. Tenkte at det kunne være en advarsel om hvor vanskelig det kan være å slutte om man har gjort seg for vant til det.
IKKE BEGYNN, DET ER IKKE BRA.
Men når det er sagt så prøver de fleste uansett. Bare ha det i bakhodet at du en dag kanskje vil slutte, ikke er det spesielt billig heller.

Når jeg blir gammel..

så skal jeg huske hvor blid jeg var som barn og ungdom. For på jobben er det eldre som ikke husker dette. Dette er hovedsakelig en frustrasjonsblogg over enkelte kunder.

Vi som driver i den store servicebransjen har alle lagt merke til dem som tar det som en selvfølge at de skal få det de vil. Så klart skal de få det til en hvis grad som dem vil. Tross alt, kunden har alltid rett. Og det skal man alltid huske. Det beste er jo naturligvis å si ifra om det man trenger på en pen og høflig måte.

Jeg vet ikke hvordan helt eksakt det er i andre bedrifter ift. kundebehandling, men jeg regner med at det er det samme som vi brukre. Hos oss har vi noe som kalles heihadejakom. Den går enkelt og greit ut på at man skal hilse på kunden. Hade er noe man sier når dem drar hvis man har muligheten til å si det. Ja handler om å kunne bytte varer selv om de ikke nødvendigvis er fra Rema. Kom handler om at man skal følge kunden til produktet de spør om i stedet for å peke. Dersom man har mulighet til det vel og merke.

Dette er de retningslinjer vi bruker for å kunne gi god service. Men god service er vel et gjensidig samarbeid? Det er mye lettere å gi god service til noen som smiler enn noen som er sure? Her er noen eksempler på hvor frustrerende det kan være å være servicevillig.

- En gang var det en kunde som klagde. Hun hadde kjøpt en miksmaster. Siden ikke alle strekkoder fungerer på slike varer så valgte jeg heller å skrive 199 (oppdiktet sum) og trykke på "ikke mat"-knappen. På kvitteringen står det ofte "ikke mat 199kr" og da vet man ofte hva det betyr dersom man har varen med seg i bytte. Dette var så klart et KJEMPEPROBLEM for kunden. Ut av dette ikke problemet ble det masse kø og masse stress for meg som en følge av det.

- I går var det en kunde som spurte meg om alt var med i denne pakken med sushi. Jeg svarte det vil jeg tro. Jeg kunne svart ja men nå er riktignok sushi fra en helt annen verdensdel så er sikkert masse som kunne vært med. Dette ble hun sur for.

- Senere spurte jeg samme kunden om hun skulle ha pose. "Selvfølgelig" sa hun med samme sure tonen. En ting jeg har lært ift pose og kunder er at ingenting er en selvfølge. Mange kunder har med egne poser/nett/pappesker. Ofte er det ingen som trenger pose en gang.

Nå er kanskje dette ukjent for dere. Men for meg er det frustrerende og oppleve slik. Man merker det kanskje sterkere hvor kjedelig det er når man allerde har vært på jobb i en 8 timer fra før. Denne bloggen kan man også si er mer for min egen del. For å blåse ut litt.

Hva driver du med? Har du opplevd frustrende situasjoner med kundene? Hvordan behandler du den som hjelper deg i kassen med alt du trenger?

Demon's Souls/Dark Souls Survival-guide!

Jada. Klokken er nå 01.35. Spenningsnivået er på topp. Derfor vil jeg dele noen tips til å overleve på spillene Demon's Souls og det kommende Dark Souls akkompagnert til rolig akustisk musikk.

1) Lær kartet: Det er en meget stor fordel å kjenne banen. Kunnskap om fiendens plassering i trange huler, fengselsceller osv. Dette er smart, du slipper nemlig å dø fordi du ikke vet at dem er der.

2) Lær bevegelsene til fiender: Mange fiender har et eget bevegelsesmønster. Enkelte fiender er dødligere enn andre. Å lære seg bevegelsesmønsteret er forskjell på liv og død.

3) Bruk riktig utstyr: I Demon's Souls er det 5 forskjellige verdener. De er alle forskjellige. Man har f.eks et festningsbygg og en dødelig sump. Festningsområdet krever helt andre ting enn den dødelige sumpen. Man har også en grense på vekt man kan ha med seg.

4) Tålmodighet: Det er ikke alltid nødvendig å løpe. Mange ganger er det vel så effektivt å gå sakte gjennom et område i stedet for å løpe og falle i et bakhold. Vit når man kan løpe og når man bør gå. Dette gjelder også i kamp med fienden.

Notat til slutt: Noen av disse tingene kan være noe like. Bruk disse til din fordel. Lykke til!