Følelsen

Det er et spill som troner over alle andre spill jeg har spilt oppgjennom tidene, The Legend of Zelda: A Link to the Past er i mine øyne en av tidenes beste spill. Spillet ble sluppet i Japan i 1991 og kom til gode gamle Norge i 1992, jeg hadde fylt 12 år ikke lang tid etter at spillet kom, og minnet er fortsatt friskt i minnet mitt. Det var en ettermiddag rett før stengetid på Spaceworld i Storgata, jeg hadde vært der hele dagen i vente på spillet, posten var sent ute og jeg tror folka bak kassa begynte å gå litt lei av at jeg hang der. Heldigvis var jeg ikke alene, var flere som ventet også. De holdt faktisk åpent lengre kun for å kunne selge oss spillet som kom litt over seks var det vel.

Jeg slengte pengene på disken og løp hjem med spillet, jeg bodde på Grünerløkka så det var ikke langt. Rett før jeg kom hjem begynte det å regne litt, og torden var ikke langt bak. Jeg var alene hjemme, foreldrene var borte på besøk, så jeg koblet til maskinen på den 24" store B&O TV-en i stua, dette var noe jeg egentlig ikke fikk lov til, men man bryter regler når man er ung. Jeg pakket ut spillet forsiktig og dro ut Sim City og dyttet forsiktig inn Zelda, dyttet på bryteren. Jeg ble møtt med en pling lyd og en Nintendo-logo, så fulgte en introduksjon som forklarte litt av hva som skjer i spillet. Jeg var ivrig og tastet inn navnet "Link" og startet spillet.

I dette øyeblikk hadde det begynt å tordne ute, og regnet falt med store plask på rutene i rommet. Det eneste lyset som var der kom fra Tv-en og det lyste opp det nerdete ansiktet mitt, mens jeg satt der meg gåsehud og et stort glis om munnen. Jeg var i gang, jeg løp rundt i regnet på utsiden av huset til Link, musikken tordnet sammen med uværet på utsiden og hele stemningen var satt.

Det er visse ting som bare setter seg når du er barn, ting man husker mange år senere. For meg er det snart 16 år siden denne hendelsen og jeg har aldri før eller etter dette hatt denne følelsen om noe spill. Jeg skulle ønske jeg hadde den igjen en gang, for meg var dette et magisk øyeblikk, og den kommer alt for sjelden.

Hvilket spill ga deg denne følelsen for første gang, og har du hatt denne følelsen med andre spill i ettertid?