God of War III, utspekulert vold?

Vil påpeke at jeg bruker de engelske navnene på gudene og stedene. Samt at bloggen omhandler volden i spillet, ikke det tekniske.

Jeg har fått spilt en del God of War III i helgen og jeg er imponert av det så langt. Må så klart se bort fra alle feilene som er i spillet. Er uansett et fornøyelig spill.

Har dog et stort problemene med det, som ikke har noe med feilene å gjøre, eller at spillets kampsystem er "kjedelig" til tider (les: trykk masse på en knapp). Og det er volden. Dette er sjokkerende nok ikke det første spillet som stort sett rir på volden som en av hovedgrunnene til at man ønsker å spille det. Spill som Grand Theft Auto og Mortal Kombat er kjent for å fremme vold som et viktig spillelement. Forskjellen på volden i disse spillene i forhold til volden i God of War III er at GoWIII byr på vold som er på randen til tortur, mens i de to andre er volden overdådig og latterlig. Man får nesten assosiasjoner til Manhunt-serien.

For de som ikke ønsker å bli spoilet, stopp å lese her. Jeg kommer til å nevne ting fra spillet, så hvis du ønsker å forbli en "jomfru" til du har spilt det selv: STOPP NÅ! Du har herved blitt advart.

Det første du gjør i GoWIII er å gå rundt på titanen Gaia mens hun klatrer opp Olympus. Her skal du slåss mot en del små fiender, i ekte GOW-stil. Mens du klatrer står Zeus og de andre gudene (de som fortsatt lever) på toppen og ser ned. Deretter hopper de ned for å stoppe deg.

Den første kampen er mot Poseidon, havguden. Hans form er gigantisk og han har tentakler av vann formet som hester. Etter mye frem og tilbake hvor du, med Gaias hjelp, klarer å dra Poseidon ut av avataren og slenger han på en av plattformene som troner Olympus. Det er her du får ditt første møte med torturen spillet har å by på.

Hele scenen utspiller seg gjennom øynene til Posideon. Du ser en illsint Kratos foran deg, som skaller til deg så blodet spruter. Han fortsetter så med å banke opp havguden ved å sparke, slå og kaste han rundt som en filledukke. Posideon, som så klart frykter for sitt liv, prøver febrilsk å dra seg utenfor fjellet for å kaste seg i vannet igjen. Kratos tar tak i foten hans og drar han tilbake, blodet siler og Poseidon stønner i smerte. Det siste du ser er at Kratos tar tak i hode hans og presser begge tomlene gjennom øyeeplene hans. Man hører et ganske ubehagelig skrik og en lyd som minner om den man får ved å klemme en drue mellom fingerene. Etter dette knekker så Kratos nakken hans og Poseidon er død. Han blir så kastet utenfor fjellet, hvor han gradvis går i oppløsning og blir til vann.

Man kan jo sette seg i skoene til Kratos og se på han som - man har gjort i de andre spillene - en anti-helt. På en måte heier man på Kratos, fordi han også har blitt torturert av gudene. Spesielt sin far Zeus som indirekte var med på å drepe hans kone og datter. Så ja, man har en slags sympati for han, selv om den begynner å bli litt tynnslitt. Han har tross alt mistet alt, og prøvde å ta sitt eget liv, hvorpå han blir reddet av Athena fordi gudene har bestemt seg for å gjøre han til krigsguden, som før han var Ares, som han drepte.

Han har siden det første spillet blitt vist som en kar uten skrupler, som dreper det han kommer over om det er demoner, guder eller uskyldige mennesker. Forskjellen er at i de andre spillene var dette aldri satt så i høysete som det er denne gangen. Det er det siste kapitelet og han vil ha sin hevn.

Når du senere i spillet møter Helios, solguden, holder han på med å prøve og stoppe titanen Perses. Med Kratos hjelp får titanen fatt i Helios og slenger han kraftig inn i en fjellvegg. Når Kratos kommer frem begynner Helios å trygle for livet. Det kommer så noen vakter å danner ett skjold rundt han for å beskytte sin gud. Du får så fatt på en Cyclops, som du bruker til å slå dem vekk. Når du så har drept alle utenom Helios starter tortur-scenen. Han, igjen, trygler for sitt liv og sier at han vil hjelpe Kratos hvis han ikke dreper han. Kratos, som den anti-helt han er, vil ikke la han leve. Så i det neste minuttet tråkker Kratos hode hans ned i bakken før han griper tak i det, og i en særdeles grotesk sekvens, regelrett river hode av kroppen til solguden.

Santa Monica Studios har full rett til å gjøre akkurat det de ønsker med sitt spill. Jeg er også den første til å proklamere den retten. Problemet for meg kommer først når volden går fra å være nærmest ironisk og banal, til utspekulert og unødvendig. Det finnes ingen grunn til å vise slikt i den detalj det gjøres. Ett annet problem er også at Kratos går fra å være en beinhard og "kul" karakter som vil ha hevn for familiens død. Til en sjelløs massemorder som du ikke lengre har sympati for. Han har gått fra å være en anti-helt til å bli seriens største fiende.

Kan godt hende at det er akkurat dette Santa Monica ønsker å gjøre med karakteren. Det er jo tross alt en historie som forteller om veien man tar fra å være dødelig til å bli en gud. Så at man må gi avkall på det som gjør oss menneskelig er på en måte det Kratos gjør. Han ofrer sin menneskelighet for hevn. Han er tross alt en "gud" som ikke har noe å tape. Han har vært død flere ganger og han stoler ikke på noen. Han har på en måte blitt det han hater mest. Det hans far er. Selv med dette finner jeg meg selv i å håpe at han til slutt dør og får som fortjent.

Har også snakket med en del folk som sier at Kratos alltid har vært som han er i det tredje spillet. Jeg stiller meg både skeptisk og uenig i dette. Han har alltid vært en "jævel" så å si, men ikke på samme måte. Han hadde fortsatt en sjel, selv når han gjorde de grusomme tingene han gjorde. Ikke denne gangen. Han har mistet det siste som gjorde han menneskelig.

Volden i Manhunt-serien var laget for å sjokkere, og det er det jeg føler Santa Monica gjør her. Om dette var meningen trekker jeg tilbake alt som har blitt sagt om Kratos, men jeg tror nok ikke det var poenget. Historien, uansett hvor episk den er, faller litt død om. Slik som alle som kommer i Kratos' vei gjør.