Om et kreativt sofabord

Sofabord, eller kaffebord som det heter direkte oversatt fra engelsk (coffee table), er i utgangspunktet ikke noe vi forbinder med det mest kreative møblementet i stua. Samtidig vet vi at det finnes unntak. Alle som har sett Seinfeld husker kanskje Kramers idé i sesong 5 om å lage "a coffee table book about coffee tables," og som hadde utslagbare bein slik at man faktisk kunne gjøre boka til et sofabord/coffee table. Prosjektet var spenstig og originalt nok, men dessverre gikk det ikke så bra. Ikke så rart; det er tross alt Kramer vi snakker om her.

Men Kramer er langt ifra den eneste originalen når det gjelder å lage unike sofabord. Spillbloggen Kotaku presenterer Matt, som har laget et ekte gamer-sofabord. Bordet er nemlig formet som en gigantisk NES-konsoll, med kontroll, panel, kontrolluttak og det hele.

Nå er det mange som ser slike kunsteriske prosjekt som automatisk tenker "åh dude, få deg et liv, ass!" Hvorfor tenker folk slik? Gamere som viser kreative sider ved seg selv burde heller roses. Gamere som bringer spillkunst til live burde roses enda mer. Ikke viser slike mennesker bare kreativitet: De viser også at spill er en kilde til kunst, kultur, inspirasjon, kunstnerisk stimulans og (i dette tilfellet) nostalgi. Og, som min ikke-spillende romkamerat kommenterte det: "Det er nå mye bedre at spill påvirker i den retningen enn at de fyker rundt med hagle på en skole, selv om målgruppen kan være smal."

Hva tenker dere? Har spill påvirkningskraft til å inspirere kunsteriske interesser Har du noen konkrete eksempler fra ditt eget liv?