Om et legendarisk tiårsjubileum

17.november 2000 ble et spill lansert i Europa som lignet veldig lite annet jeg hadde spilt tidligere, og senere også for den saks skyld. Ikke at spillet i seg selv så så veldig unikt ut, men spillmekanikken i spillet var ekstremt innovativt, originalt og minneverdig. Ved hjelp av et tjuetalls masker kunne spillkarakteren din løse forskjellige sideoppdrag, innta spesielle egenskaper og også noen ganger forandre skikkelse. Og problemer var det nok å løse i dette spillet, for innbyggerne flest i landet Termina var i et panisk, deprimert humør. Kanskje ikke så rart, for om 72 timer ville månen falle ned i hodet på dem og utradere alt liv i landet i en altutslettende apokalypse. Dermed ble det opp til vår helt å benytte seg av en spesiell liten fløyte som var i stand til å kontrollere tiden. Slik kunne han få tidsprogresjonen til å gå saktere, hoppe tolv timer frem i tid eller rett og slett starte på begynnelsen av tredagers-syklusen spillet foregikk i. Et spill hvor tidspress faktisk hadde en sentral betydning, rett og slett, samtidig som du var sjefen over tiden.

De skarpe og gamle av dere har sikkert allerede skjønt hvilket spill jeg snakker om. For ti år siden ble The Legend of Zelda: Majoras' Mask gitt ut til Nintendo 64, en konsoll som var på vei inn i sin avsluttende fase. Majora's Mask sørget for at det ble en avslutning vi sent kom til å glemme. Jeg har stort sett glemt alt annet som foregikk mitt første år på ungdomsskolen, men ikke dette. Majora's Mask står for meg fremdeles som Zelda-seriens mørkeste kapittel, og som et av spillhistoriens mest innovative spill. Jeg er rett og slett stor fan (noe man kan skimte i blogg-banneret mitt, hvor Majora's Mask glaner mot deg i bakgrunnen).

Gratulerer med de ti store, Majora's Mask! Måtte du fremdeles glede noen gamerhjerter via Wiis Virtual Console-tjeneste!