Om en 25 år gammel spillhelt

Dagen i dag er en merkedag innenfor spillverden. En av industriens største navn, serier og legender fyller i dag 25-årsdag. 21.februar 1986 hadde The Legend of Zelda lansering i Japan.

Spillet kom for 25 år siden ut på Family Computer Disc System, et ekstrautstyr man kunne kjøpe til Famicom (les: japanske NES) som leste spill av disketter istedenfor de tradisjonelle spillkassettene (vår utgave av Disc System fungerte bare sånn halvveis, men det er en annen sak). Formatet skyldes spillets enorme dimensjon, som krevde at spillerne måtte kunne lagre progresjonen når de ønsket det. Frem til da var dette ikke vanlig på spillkassetter. Det var først da spillet ble lansert i statene året senere at The Legend of Zelda ble konvertert til en vanlig spillkassett. Dette resulterte i at spillet var det første konsollspillet i historien som hadde et innebygd lagringssystem.

Da spillutvikler Shigeru Miyamoto (som i seg selv har blitt en legende med årene) skulle designe The Legend of Zelda, var det fra de mange eventyr han hadde opplevd i sin barndoms bakgård han hentet inspirasjonen. Fantasifulle drømmereiser hvor man la ut på eventyr i det ukjente, utforsket øde landskap, dype grotter og slåss mot skumle beist ble nå overført fra Miyamotos lystige barndomsminner til spillandskapet. Resultatet skulle bli, som vi vet, det første spillet i en serie som siden den gang har solgt over 60 millioner spill og har blitt verdens 13. bestselgende TV-spillserie.

Ikke bare hentet The Legend of Zelda rik inspirasjon fra et rikt sinn. Det var også et av spillhistoriens første spill med en åpen verden. Mens så å si alle andre spill på den tiden hadde en stram regi som sa at man skulle gå fra venste del av skjermen mot høyre, hopper man i The Legend of Zelda midt inn i en ukjent verden sett ovenfra. Man får servert et sverd av en gammel mann i ei hule, men etter det ligger verden åpen for dine føtter. Ingen hint, ingen pekepinn og ingen veivisende skilt forteller deg hvor du skal gå. Kun den som legger ut på det store eventyret og utforsker det verden har å by på blir belønnet for sitt strev. Langt på vei kan man si at The Legend of Zelda var det første sandkassespillet.

På den musikalske fronten var også The Legend of Zelda et spill som gjorde inntrykk. Sangene i spillet var få, men de man kunne høre bekreftet komponisten Koji Kondos genialitet, med evnen til å komponere enkle sanger som lar seg gjenta gang på gang.

Siden lanseringen har The Legend of Zelda blitt en av Nintendos sterkeste kort på hånden. Flere av spillene rangeres høyt hos en rekke spillere, lister og kåringer. Det femte spillet i serien, Ocarina of Time til Nintendo 64 fra 1998, er fremdeles rangert som enkeltspillet i historien med høyest snittkarakter hos anmeldere. Spillmekanikken i The Legend of Zelda har flere ganger både revolusjonert og satt nye trender. Grafikken har alltid klart å imponere, til tross for en tilsynelatende enkel og (til tider) barnslig stil. Noen feilslåtte eksperiment har da serien også vært med på, som en forferdelig amerikansk animasjonsserie og noen mislykkede spill til Phillips feilslåtte CD-i-konsoll (disse spillene regnes da heller aldri som kanon blant Zelda-entusiastene). Likevel kan man jevnt over konstantere at spillindustrien hadde vært en fattigere industri uten The Legend of Zelda, og eventyrene om Link, Zelda, Ganondorf og alle andre Zelda-karakterer er absolutt verdt en markering.

Gratulerer med dagen, The Legend of Zelda. Måtte kraft, mot og visdom følge deg også i de neste 25 årene!