Norsk
Blog

Om Øst-Japan og jordskjelv

De siste dagene har vært spesielle for de fleste av oss. Nyhetsbildene har rullet over TV-skjermene og datamonitorene. Synet av allerede ødelagte japanske byer som blir skylt bort av en enorm tsunami er bilder som går inn på oss alle. Øst-Japan ser plutselig ut som en krigssone, og minner aller mest om modellen man ser av Hiroshima anno 1945 i atombombemuseet i nevnte by.

For min del er katastrofen noe mer enn bare en katastrofe. Det er en katastrofe som vekker både minner og følelser. Folk sier i disse dager "Vi kan ikke fatte hva japanerne går igjennom nå." Det kan vi ikke, men jeg har personlig kjent på noe av den samme følelsen, og har derfor en viss anelse.

Som noen kanskje allerede har fått med seg, tilbrakte jeg de fleste av mine barndomsår i Kobe i Japan. Til tross for at jeg ut ifra mitt DNA og pass er 100% norsk, føles Japan like mye som mitt hjemland som Norge. En av de sterkeste opplevelsene fra disse barndomsårene var jordskjelvet i 1995, som krevde tilsammen 6.400 menneskeliv og frem til nå har vært regnet som det verste jordskjelvet i Japan siden Tokyo-skjelvet i 1923. Selv kom vi oss uskadde fra skjelvet, og alle våre bekjente slapp også unna med livet. Likevel ble vi vitne til en by i ruiner, og slike opplevelser setter sine spor. Per dags dato hater jeg lyden av godstog som dundrer forbi, fordi lyden av et jordskjelv høres ut som et tog som kræsjer gjennom stua di (uheldigvis bor jeg også rett ved en godstoglinje her i Oslo).

Det er mange bilder og følelser som dukker opp igjen når man ser katastrofen i Japan. Mest av alt kjenner jeg på tafatthet og sorg. Det er også mye medlidenhet. Samtidig er det også en anelse av håp: Japan er godt rustet til å takle situasjonen, folkementaliteten er av en slik art at innbyggerne hjelper hverandre og tenker på hverandre (noe man bl.a. merker ved at det knapt nok er plyndring på gang i Japan akkurat nå) og landet har tidligere klatrer ut av asken som en fugl fønix med nytt liv.

Det er ikke lett å se sistnevnte slik situasjonen er nå. Oversikten mangler i et informasjonskollapset Japan, og atomreaktoren i Fukushima kan fort bli en dyster affære. Men håpet er nødvendig, og livet kommer til å gå videre. Om ikke annet fordi livet gå videre.

Om Øst-Japan og jordskjelv

Flere innlegg og tanker rundt temaet Japan og jordskjelv kan leses på bloggen min her.

HQ