Om låtutvalget i Guitar Hero

I utgangspunktet var jeg ingen stor fan av Guitar Hero- eller Rock Band-konseptene. Trolig var det fordi slik jeg fikk dekket mine rockebehov gjennom å spille i et skikkelig band. Men etter å ha flyttet inn i kollektiv innså jeg at ikke alle er like interesserte i å spille spill som Super Smash Bros, Mario Kart eller Soul Calibur (uten at jeg fremdeles skjønner helt hvorfor). Dermed ble vi enige om å spytte i litt penger i Guitar Hero-spill og -utstyr, noe som ikke var så veldig dyrt i fjor høst med tanke på at markedet var mettet og butikkene solgte instrumentpakkene til en billig penge for å få dem bort.

Nå skal det sies at rent sosialt sett har Guitar Hero: Metallica og Guitar Hero: Warriors of Rock absolutt innfridd kravene. Folk kommer på besøk langveis fra for å delta på jamming sessions, og selv om vi fremdeles har problemer med å få synkronisert trommene skikkelig virker det som at folk koser seg.

Ett problem er det likevel: Som regel er det jeg som må ta meg av mikrofonen. Problemet ligger i at jeg ikke kan synge (jeg liker å tro at med nesten 20 års musiker-erfaring kan jeg synge noenlunde rent). Problemet ligger i at ingen andre vil ta mikrofonen, for, som de pleier å si, "Jeg kan jo ingen av sangene, bortsett fra R.E.M. og Nickelback da."

Til en viss grad forstår jeg dem. Noe av sangutvalget er bare obskurt, og gamle klassikere jeg mener definitivt hører hjemme i et spill ved navn "Warriors of Rock" glitrer med sitt fravær (les: Hvor er Dio?!?). Samtidig merker jeg at problemet ligger kanskje like mye i min homogene bekjentskapskrets fra bedehus-Norge. Musikksmaken deres er rett og slett altfor lik hverandre, og åpner dermed for lite variasjon.

Så hva vil jeg frem til? Vil jeg ha mer listepop av typen R.E.M. og Nickelback i Guitar Hero? Overhode ikke (jeg vrir meg i smerte hver gang de dukker opp). Vil jeg ha andre venner? Egentlig ikke, for stort sett er de meget kjekke folk som betyr mye. Men kanskje vi kunne møtt hverandre på midten: Kjørt litt mer 80-tallsslagere av den gode typen (les: Rock og heavy metal) som de heller kunne satt seg ned og lært seg? Ekspandert sin musikalske horisont? Eller må jeg bare bite i det sure eplet og spille de få sangene folk kan, om igjen og om igjen?

Hva mener dere? Er sangutvalget i musikk-spill for smalt? Opplever dere at folk ikke kan sangene? Er problemet spillenes sangutvalg eller folks musikksmak?