Norsk
Blog

Om et filmepisk tiårsjubileum

Skrevet av Ingar Hauge den 19 desember 2011 klokken 17:20

Dagen i dag kan virke som en hvilken som helst dag for de fleste av oss, særlig for de av oss som befinner oss midt i eksamens-rush. For ti år siden var dette derimot ikke en hvilken som helst dag. Tvert imot, dagen i dag markerer et særdeles viktig filmhistorisk øyeblikk.

Den 19.desember 2001, da jeg var skarve 14 år gammel, dukker The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring opp på kinolerretet for første gang (i det minste i Norge og USA; noen slasker i Storbritannia fikk muligheten allerede 10.desember samme år).

Det var ikke noe lite prosjekt Peter Jackson tok på seg da han gikk inn for å regissere det litterære mesterverket. Kompleksiteten i Tolkiens bøker avspeiler forfatterens perfeksjonistiske tendenser, og uansett hvordan Jackson hadde gått frem ville noen fans uansett bli misfornøyde. Trikset var dermed å skape en filmtrilogi som de fleste kunne godta, med eller uten visse element fra bøkene.

Ikke var Jackson verdens mest kjente regissør heller. Kultfilmer som Braindead og Bad Taste var nok kjent hos splatterfans, men utenom det kan man ikke si at navnet Jackson var særlig anerkjent i filmmiljøet. Men slik ble det altså: En liten, tykk, hårete og (stort sett) barføtt mann i kortbukser skulle altså lage tre filmer med hobbiter i hovedrollene. Som også er små, tykke, hårete og stort sett barføtte. Men hobbitene går stort sett ikke i kortbukser...

Noe av det som trolig gjorde The Lord of the Rings-filmene til slike episke mesterverk som de ble var de dedikerte menneskene som arbeidet med prosjektet. Menn som Alan Lee og John Howe, som begge har illustrert hver sitt Tolkien-verk (henholdsvis Ringenes Herre og Silmarillion), ble hyret inn som concept artists. Christopher Lee, en skuespiller med kanskje tidenes mest varierte repetoar og som leser Ringenes Herre årlig, var blant de eminente skuespillerne som ble trukket inn i prosjektet. Men kanskje like viktig var Jacksons dedikerte sjel. Mannen la seg ikke på en George Lucas-linje hvor alt skulle være digitaliserte spesialeffekter, men la sammen med effektstudioet Weta sin ære i at dette skulle gjøres så detaljert og skikkelig som Tolkiens mesterverk fortjente.

Resten er, som de sier, filmhistorie...

Om et filmepisk tiårsjubileum

Hvilket forhold har du til The Lord of the Rings? Husker du hvor du var første gang du så filmene? Del et øyeblikk i kommentarfeltet.

HQ