The Artist

Jeg var på Gimle kino i Oslo for første gang i går kveld og så Oscar-vinneren The Artist. Det kan jeg ikke si at jeg angret det grann på. Filmen er en elegant sammensetning av lys, bilde, musikk og filmteknikk, og er samtidig en film som forteller en vakker historie. Filmen er en stumfilm som handler om overgangen fra stum- til lydfilm, og er med klar tydelighet laget med forkjærlighet for gamle filmer slik man ser dem fra 20-, 30- og til dels 40-tallet. Gamle mestere som Keaton, Chaplin og M.C. Cooper er tydelige inspirasjonskilder for filmen. Har man (som meg) sansen for gode, gamle filmer, er det ingen tvil om at The Artist vil falle i smak. Har man ikke sett stort av gamle filmer før, er The Artist muligens filmen som gir deg lyst til dette.

Det er rett og slett for trist at britiske kinogjengere har bedt om pengene tilbake fordi det er snakk om en stumfilm. Enda mer trist er det at filmen, som nettopp har kommet på norske kinoer, snart ser ut til å bli tatt av lerretet. Den har nemlig potensiale til å bli husket som årets vakreste film i min bok. Dagens oppfordring er dermed klar: Se The Artist før det er for sent!