Hvorfor spiller vi?

Jeg vil ha dere alle sammen med på en kollektiv brainstoming. La meg forklare litt:

I juni i år leverte jeg omsider min masteroppgave "Korset, ringen og klesskapet: En komparativ analyse av kristologiske og antikristologiske karaktertrekk
i C.S. Lewis' Narnia og J.R.R. Tolkiens Arda, med særlig fokus på
forfatternes konfesjonelle ståsted." Dermed fikk jeg min mastergrad i teologi, og selv om jeg kunne valgt å fortsette på studiene (noe som i utgangspunktet var planen), valgte jeg å heller forsøke å finne meg en jobb.

På fredag hadde jeg en ansettelsessamtale med Damaris, hvor jeg nå skal jobbe 20%. Damaris er en organisasjon som arbeider med å skrive og undervise om kryssfeltet mellom populærkultur og tro. Tidligere har spill vært et sort hull for dem, men med mitt inntog håper jeg på å gjøre noe med det.

En av deres under-avdelinger arbeider særlig inn imot lærere, og det er særlig her jeg kommer til å skrive. Ett av mine første oppdrag tar utgangspunkt i den nye analysen fra Medietilsynet, som sier at stadig flere unge spiller, daglig eller ofte. Spillvanene er også i ferd med å endre seg.

Så er mitt spørsmål, og som jeg gjerne vil ha din mening om: Hvorfor spiller vi? Hvordan forklarer man til en ikke-spiller (som gjerne er en lærer av den eldre garde) hvorfor spill motiverer oss til å bruke tid på det?

Jeg vil ikke med dette at dere skal gjøre jobben for meg. Jeg vil bare ha noen inside opinions...