Norsk
Blog

Om vanskelighetsgrader

Da jeg vokste opp med min velbrukte Nintendo, var vanskelighetsgrad et heller ukjent begrep. Man kjøpte et spill, og dette spillet kom med bare én vanskelighetsgrad. Det nærmeste man kom noe som kan minne om vanskelightsgrad, var at ting ble vanskeligere jo lengre ut i spillet man kom eller at man kunne sette opp tempoet (slik man for eksempel kunne i Tetris). Bortsett fra dette var regla enkel: Enten fikk du det til, eller så fikk du det ikke til. Så enkelt var det med den saken (uten at spillene nødvendigvis var så enkle).

I dag er bildet langt annerledes. De fleste spill har som regel en eller annen form for vanskelighetsgrad man kan velge før man begynner på spillet. Enkelte spill har vanskelighetsgrader som først låses opp etter at man har spilt gjennom vanskelighetsgraden under, slik at man er "sikret" at spilleren spiller gjennom spillet flere ganger. Noen ganger har man dessuten mulighet til å justere vanskelighetsgrad midt i spillet (som i Dragon Age eller Spec Ops: The Line).

At man har innført forskjellige vanskelighetsgrader på spill ser jeg lite problemer med. Vi spillere er forskjellige, menneskelige som vi er tross alt. Noen har lang befaringstid med visse spillsjangere (eller spill i det hele tatt, for den saks skyld). Andre er derimot ferske nybegynnere som trenger en ekstra hånd å holde i en stund. Dette kan jeg akseptere.

Det jeg derimot har langt større problemer med, er spill som tror at jeg ikke klarer en utfordring.

De siste årene har jeg litt for mange ganger fått en beskjed av følgende sort: «Du har nå dødd ganske mange ganger i dette området av spillet. Vil du sette ned vanskelighetsgraden?» Eller enda verre, slik man kan få beskjed om i blant annet Donkey Kong Country Returns: «Du har nå dødd ganske mange ganger på dette brettet. Vil du at spillet skal spille brettet for deg?»

Jeg innrømmer det at jeg noen ganger velger en høy vanskelighetsgrad for å gi meg selv en større utfordring enn det jeg kanskje er klar for. Men når man dauer gang på gang i Spec Ops: The Line eller Rayman Origins, hjelper det virkelig ikke når slike beskjeder plutselig dukker opp. Da er nemlig aggresjonsnivået mitt litt for høyt for den slags.

Jeg blir arg av slike beskjeder. Det virker som at spillutviklerne antar at jeg er for lite oppegående til å justere ned vanskelighetsgraden selv dersom jeg har lyst til det. Men enda mer provoserende: Når man dør gang på gang i et spill og frustrasjonsnivået øker, hjelper det virkelig ikke at spillet kommer med en beskjed som nærmest slenger opp i trynet på deg ordene «Du suger, din gjøk, mu ha ha! Her, la oss spille gjennom spillet for deg siden du tydeligvis er for dårlig til å gjøre det sjæl.»

Nå skal det riktignok sies at jeg blir spesielt hissig når jeg feiler gang på gang i et spill (det kan romkameratene mine bekrefte). Da hjelper det imidlertid ikke med slike beskjeder. Jeg vet at jeg suger, herr spillutvikler. Du trenger ikke gni det inn.

Trøsten er at jeg som regel kommer meg gjennom prøvelsen til slutt. Til tross for at spillet mente at jeg ikke var i stand til det. Så det så!

Om vanskelighetsgrader

Death Incarnate? I'm game!

HQ