Om menn og bøker

Det kan bli ramaskrik av mindre når Aftenposten i helga presenterte utlånsstatistikken ved norske bibliotek. Det ble erklært nesten unntakstilstand da det ble klart at for hver fjerde skjønnlitterære bok norske kvinner i aldersgruppa 24-30 låner ved bibliotekene, låner mannfolka bare én.

La oss nå legge feil i den opprinnelige artikkelen til side en stund og se litt nærmere på dette. Og hvem kan vel se bedre på et slikt tilfelle enn nettopp en mann i aldersgruppa 24-30?

Det har alltid vært slik at kvinner/jenter leser mer enn menn/gutter. Hva det kommer av, kan man jo alltids diskutere. Lesekulturen hjemme har nok definitivt mye å si, uten at det er eneste årsak. Men før eller siden må også mannfolka tvinge seg selv til å lese, enten de vil eller ikke, ihvertfall dersom de satser på noen som helst form for utdannelse over ungdomsskolenivå. Slikt burde stimulere dem til å oppsøke mer skjønnlitteratur på fritiden, eller...?

Men er situasjonen så grimm som det Aftenposten vil ha det til? Jeg tviler sterkt på det.

Jeg tør å klassifisere meg selv som en aktivt lesende mann. Jeg har stort sett alltid ett eller annet leseprosjekt gående, ofte innenfor fantasy-sjangeren (og som vi alle vet er det nok av fantasy-serier som består av minimum (men gjerne mer enn) tre tykke og omfattende bøker). Men biblioteket i Oslo? Når sant skal sies, tror jeg ikke at jeg noen gang har vært der. Lånekort har jeg ihvertfall ikke, bare for Bibliotekene i Bergen og på Askøy (hvor jeg bodde i ti år).

Det har seg slik at jeg foretrekker å eie bøkene jeg leser. Ja, vi mannfolk er hoarders av rang (eller samlere om du vil). For meg, og i mye av miljøet mitt, er en stor, omfattende og innholdsrik bokhylle et statussymbol. Det tar seg godt ut, og å kikke i andres bokhyller forteller ofte mye om vedkommende. Dette åpner dessuten opp for internt utlån av bøker, uten å måtte gå veien om et bibliotek. For mange av mine mannlige venner som leser skjønnlitteratur vet jeg at dette er tilfelle.

Den største grunnen til at jeg aldri har behov for å stikke ned på et bibliotek, er likevel Kindle. Siden 2011 har jeg vært en aktiv bruker av Kindle, lesebrettet til Amazon. Via Kindle har jeg umiddelbar tilgang på å kunne kjøpe millioner av engelskspråklige eller engelsk-oversatte titler, og det gjerne til en snittpris på mellom fem og ti US-dollar. Hvorfor i all verden bruke tid på å reise ned til et bibliotek som kanskje har boka jeg er på jakt etter, når jeg like gjerne kan kjøpe boka til odel og eie der jeg uten å måtte forflytte meg geografisk?

Og for de av dere som mener at Kindle ikke gir en fullverdig leseropplevelse: Les disse argumentene og bli overbevist!

Jeg tror definitivt at mannfolk i aldersgruppa 24-30 leser mer enn utlånsstatistikken tilsier. Men tradisjonelt sett er samme aldersgruppe også blant de flinkeste til å anvende ny teknologi de anser som nyttig og hendig. Jeg tror statistikken ville sett annerledes ut dersom vi hadde fått tilgang på de digitale bøkene også.

Hvordan står det til med dine lesevaner? Liker du å lese på fritiden, og hva leser du? Eller er lesing gørr kjedelig og totalt avleggs?