Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Historien om gymlæreren Andres Del 5

Skrevet av Jeppzki den 23 juni 2017 klokken 00:31

Resten av helgen brukte Andres på å sitte i bokseren foran tven og se på Batman-trilogien nok en gang. Han hadde sett den såpass mange ganger fra før av at han kunne replikkene utenat, det var jo tross alt favorittfilmene hans. Han fant også en ny sjanger erotiske filmer på Internett som han bestemte seg for å like. Men det var stort sett det eneste han gjorde.

På mandagen syklet han til jobb. Han hadde ikke drukket på søndagen eller før han dro på jobb og det kunne han kjenne veldig godt. Nesten hele kroppen hans risten, og han måtte konsentrere seg skikkelig for å ikke falle av sykkelen. Heldigvis visste han at det lå en flaske Fernet Branca gjemt en plass i pulten sin som skulle drikkes så fort som mulig. Det var ikke favorittdrikken hans, men det måtte han bare tåle. Det var dumt av ham å angripe drittungene tidligere. Det var for nærme hans eget miljø enn det han var komfortabel med. Men når han så slikt avskum så nærme kunne han ikke noe for at helten i ham kom frem og banket litt fred og godhet i skurkene. Han hadde prøvd å unngå å tenke for mye på hvordan han skulle forholde seg politiet, men han hadde et lite håp om at problemet ville fikse seg selv om noen uker.

Det første han gjorde når han ankom skolen var å ta seg en real slurk med Fernet og rape høyt. Det andre han gjorde var å prøve å sladre litt med resten av lærerne for å få med seg hva ordet på gata var. Han fikk bekreftet at den ene skurken gikk i klassen hans, to gikk på en annen skole og at den siste gikk i en klasse han ikke hadde noe kontakt med. Han var noe lettet over dette, da det ville bety at han ikke hadde en så stor tilknytning til saken som han først trodde. Men han måtte likevel passe seg for å ikke bli et mål for politiet. I matfriminuttet kom rektoren, Ole-Christian, for å prate med resten av administrasjonen om hva som hadde hendt. Han lærte ikke noe han allerede visste fra å være gjerningsmannen og fra å fått med seg sladder fra resten av idiotene han jobbet med. Men det virket som om Ole-Christian, rektoren, stirret ekstra mye på Andres når han forklarte hva som hadde hendt, og hvordan lærerne burde forholde seg til elevene. Kanskje måtte Andres banke litt fornuft i ham også?

Igjen satt Andres igjen og rettet prøver mens de andre hadde gått for lenge siden. Han hadde drukket opp halvparten av flasken med Fernet Branca og han begynte å kjenne at han ikke likte drikken noe særlig. Etter å ha sittet i noen timer å rette prøver og lekser begynte det å regne. Regndråpene hamret mot vinduet hans på en måte som fikk ham til å huske på den sjangeren med erotiske videoer som han hadde begynt å like. Flasken med Fernet satt innen en arms rekkevidde mens han satt bøyd over pulten og skrev forskjellige arrogante og nedlatende kommentarer i margen til de ulike uheldige elevene hans. Han tok en slurk for omtrent hver ting han rettet. Etter omtrent et par timer begynte han å kjenne effekten av den bitre drikken slå han ganske hardt. Andres satte seg opp i stolen og så ut i vinduet. Det regnet kraftig og han kunne bare se noen få meter ut på grunn av mørket. En skikkelse i en hvit hettegenser gikk resolutt inn mot vinduet og banket kraftig.

Historien om gymlæreren Andres. Del 4

Skrevet av Jeppzki den 19 mai 2017 klokken 20:02

Andres satt plantet godt i sofaen med drakten på og så på en dårlig serie om noen nerdevenner som bodde i lag. Han hadde funnet frem en flaske med Cointreau som han drakk heftig av. Det var ikke akkurat en ideell drikke, men det var det eneste han hadde. Drakten var ganske stram rundt skrittet og det klødde noe infernalskt der nede. Andres klødde seg i skrittet med flaska og tok en slurk. Han lukket øynene sine mens han hørte sånn halvveis etter hva som skjedde i serien.

Telefonen hans ringte. Andres skvatt og satte seg opp i sofaen. Det var helt mørkt i stuen og tven hadde skrudd av seg selv. Han løftet mobilen fra bordet og så på skjermen. Klokka var 04.37 og et ukjent nummer prøvde å nå ham. Det kunne bare bety én ting. Men han følte seg ikke i form til den ene tingen akkurat nå. Han la på og gikk å la seg i senga. Rett før han la seg ned hørte han en tekstmelding komme tikkende inn på mobilen. Andres prøvde å ignorere tekstmeldingen, men når han lukket øynene sine kjente han verden spinne rundt. Så han bestemte seg for å sove med øynene åpne.

Igjen stirret Andres på bildet av batman som var tapet i taket. Batman var bare så KUL! Andres hadde øvd på å gjøre til stemmen sin på samme måte som Batman, men han hadde aldri fått det helt til. Kanskje han burde begynne å røyke igjen? En ny melding kom tikkende inn på mobilen. Andres stønnet og fisket frem telefonen. Han myste mot den lyse skjermen. Han hadde fått to meldinger fra Thomas. På den første første meldingen sto det: "Ring meg så fort du får meldingen", på den andre sto det: "Jeg vet du er der, ring for faen!" Andres sendte en melding tilbake, "Nei"

Andre våknet av lyden til at noen ringte på døra hans. Han kjente etter-effekten av alkoholen, men han hadde opplevd mye verre før. Det ringte igjen. Jada, jada, jeg kommer snart, tenkte han irritert. Han trakk dynen rundt seg og gikk til ytterdøra. Når han åpnet ble han møtt av sin største frykt, en politibetjent. Politimannen sto med armene i siden og hadde massive øyenbryn.

"Heisann! Mitt navn er Tor Erik. Jeg etterforsker en sak som skjedde i går på skolen du jobber på, og jeg ble fortalt av rektor Ole-Christian at du kanskje kunne fortelle mer. Har du noen minutter til å svare på noen spørsmål?" Andres måpte dumt med munnen åpen i noen sekunder før han fikk samlet seg og ytret et svakt "Ja". "Kjempeflott! Ole-Christian fortalte meg at du satt igjen sent i går og rettet prøver. Hvor lenge satt du igjen?". Andres tenkte hardt på hvordan han skulle komme seg unna denne klypa. Han hadde aldri fått besøk av politiet på grunn av sine nattlige aktiviteter før, men én gang måtte jo bli den første. Han bestemte seg for å være halvveis ærlig. "Jeg syklet hjem omtrent klokka ni om jeg ikke husker feil." Andres smilte svakt. "Omtrent klokka ni ja. Vel, det har seg slik at fire ungdommer ble brutalt angrepet av én enslig person omtrent da. Kan du huske om du så eller hørte noe rart når du gikk ut?" Politimannen stirret nøye på Andres. Andres latet som om han prøvde å huske. "Ehhhm, nei. Eller jo. Jeg hørte glass bli knust i nærheten, men jeg undersøkte det ikke nærmere." Tor-Erik så på Andres med et undrende blikk og var stille i noen sekunder før han sa "Du hørte glass bli knust, men du undersøkte det ikke nærmere?", "Nei" Svarte Andres kjapt. "Men du var ikke bekymret for hva det kunne være da? Om det ikke kunne være noen som skadet skolens eiendom?" Spurte Tor-Erik med skepsis i stemmen. "Jo, men jeg turte ikke å sjekke. Jeg har opplevd å bli truet på skolens eiendom på kvelden tidligere. Det er ikke noe jeg vil oppleve igjen." Tor-Erik blunket litt forvirret og åpnet munnen sin for å si noe, men lukket den fort igjen. Så sa han "Du har blitt truet tidligere? Har du anmeldt dette?" "Nei, jeg tenkte ikke det var noen vits i å anmelde siden jeg ikke så hvem det var." Det så ut som om politimannen trodde på ham, så han sa "Du, hvem er det egentlig som har blitt skadet? Er det alvorlig?" Tor-Erik svarte "Det kan jeg egentlig ikke svare på akkurat nå, du får vel beskjed om dette når du kommer på jobb på mandag. Her er visittkortet mitt, ikke nøl med å ta kontakt hvis du husker på noe. Det er mulig jeg kommer på besøk neste uke for å få en mer detaljert forklaring på hva som har hendt." Tor-Erik rakte ham et visittkort med et navn og et telefonnummer. Tor-Erik nikket høflig til Andres, snudde seg og gikk med raske skritt. Andres ropte til Tor-Erik mens han gikk: "Ha en fin helg da!" Tor-Erik snudde seg i et lite sekund og så en smule forvirret ut.

Historien om gymlæreren Andres. Del 3

Skrevet av Jeppzki den 16 mai 2017 klokken 08:28

Andres måtte sitte igjen og rette prøver. Faen så dumme disse barna er, tenkte han mens han satt bøyd over en pult. Menneskeheten kunne umulig ha noe godt av at disse munnpusterne fikk reprodusere seg. Men han hadde fortsatt yrkesstolthet og rettet prøvene så godt som mulig. Han så seg litt rundt og prøvde å høre om det fortsatt var noen andre ansatte igjen. Det virket som om alle hadde gått. Han låste opp den øverste skuffen i pulten med en liten nøkkel og hentet frem en halvflaske med whisky. Det var fortsatt mye igjen i den lille flasken. Han så seg mistenksomt rundt igjen, åpnet korken og tok en stor slurk. Det smakte helt forjævlig, og smaken fikk en god del med ubehagelige minner til å strømme på. Andres lukket øynene sine i noen sekunder mens han fokuserte på å få vekk minnene. Det hjalp ikke. Han tok enda en slurk.

Klokka begynte å nærme seg 9 på kvelden når han endelig bestemte seg for å sykle hjem. Det var ganske mørkt ute, og han kunne kjenne at han hadde drukket, men fullmånen ga iallfall litt naturlig lys. Mens han fiklet med sykkellåsen hørte han merkelig lyd. Han stoppet og hørte etter. I det fjerne kunne han høre flere stemmer som pratet og lo. Den merkelige lyden kom igjen. Det hørtes ut som om noen knuste glass i nærheten. Andres la ned baggen sin og bøyde seg ned for å fiske frem den blå uniformen og kappen sin.

Etter noen minutter hadde han skiftet klær. Mens han skiftet hadde han hørt lyden av glass som ble knust flere ganger til, og det virket som om de skyldige var på samme plass som da han først hadde hørt de. Han bøyde seg en siste gang og hentet en batong og en flaske akevitt fra baggen. Han tok en gigantisk slurk fra flaska og begynte å gå mot lydene med batongen i høyre hånd og flaska i venstre. Lydene ble høyere og høyere, og til slutt kom han til et hjørne på skolebygningen. Han hørte at bråkmakerne var på den andre siden av hjørnet, og enda en gang ble glass knust etterfulgt av latter. Andres kikket forsiktig forbi hjørnet. Omtrent 30 meter unna sto det 4 skikkelser i en halvsirkel vendt mot en vegg. Øynene hans hadde ikke vent seg til mørket enda, men han fikk bekreftet sin mistanke når en av skikkelsene sa noe til de andre. Jævla drittunger! Han kjente igjen stemmen. Det var en pøbel som gikk i klassen hans. Den ene skikkelsen holdt noe i hånda og kastet tingen hardt mot veggen. Det lød enda et knas etterfulgt av lett latter.

Andres, som kunne kaste like godt med venstre hånd som med høyre, løftet flasken han holdt i hånda, tok en siste slurk og siktet på hodet til en av skikkelsene. Han kastet så hardt han bare kunne. Det lille sekundet flasken svevde i lufta virket å vare en evighet. Andres fikk tunnelsyn og kunne ikke høre noe annet enn blodet som suste i hodet hans. Flasken fikk god kontakt med hodet til den han siktet på. Den knuste i tusen biter og han hørte et kvalmende kvekk komme fra den uheldige skikkelsen. Han begynte å løpe mot drittungene. De andre fikk så vidt snudd seg før en mørk skikkelse var over de og begynte å slå hensynsløst rundt seg. Pøblene var ingen match for Andres. Han hadde overrasket de. Han kunne se frykten i det kvisebefengte ansiktet til en av drittungene før han plantet batongen hardt og godt i det. Det lød et knas. Han var som en virvelvind der han føk rundt og slo det hardeste han kunne. Han traff en i leggen. Han bøyde seg ned og skrek ut i smerte, men Andres slo til enda gang i den andre leggen. Pøbelen falt og slo bakhodet sitt hardt i asfalten. Andres snudde seg og tok hardt tak i håret til den siste skikkelsen, han som gikk i klassen hans. Han ga drittungen et raskt slag i pannen og et i magen. Ungen spydde etter å ha blitt slått i magen mens Andres holdt ham godt fast i håret. Andres stirret på ham med avsky i noen sekunder etter at han hadde spydd og slapp taket. Ungen falt ned bevisstløs.

Andres måtte ta seg noen sekunder for å få pustet ut. Han så seg i rundt og sjekket pulsen til ungene som lå spredt i rundt ham. Alle hadde heldigvis puls. Den ene ungen begynte å grynte og stønne i smerte, mens han vred seg på bakken. Andres spratt opp og sprang så fort han bare kunne tilbake til sykkelen sin. Nok en vellykket dag tenkte han med et smil.

Historien om gymlæreren Andres. Del 2

Skrevet av Jeppzki den 14 mai 2017 klokken 02:46

Andres brukte litt tid på gjøre seg selv klar til å gå på jobb. Han var allerede 2 timer for sen, så hva gjorde vel 1-2 timer ekstra? Etter å ha dusjet og spist, men latt spyklatten få ligge i fred som en advarsel i tilfelle magen bestemte seg for å gjøre opprør igjen, syklet han til jobb. Andres likte å sykle. Det var én av de få tingene han fortsatt kunne nyte etter han hadde begynt med sine nattlige aktiviteter. Turen tok litt lengre tid enn det den vanligvis brukte å gjøre på grunn av kneet. Hvordan skulle han bortforklare disse skadene? De andre ansatte begynte å bli mistenksom. Han så det i de spørrende og undrende øynene deres, og snart ville vel noen bli så nysgjerrig at de begynte å grave mer. Han håpet ingen gjorde det, fordi da måtte han nok eliminere den personen.

Når han endelig kom frem fikk han en del rare blikk, men ingen spurte han om hva som hadde hendt. Han visste at de andre pratet om han bak ryggen hans, men han visste ikke hva det var de sa. Han prøvde uansett ikke å bry seg noe om det. Han hadde viktigere ting å bry seg om.

Når han endelig fikk satt seg ned ved pulten sin kom rektoren, Ole-Christian. Andres hatet Ole-Christian, men han visste ikke hvorfor. Det var bare noe ved væremåten hans som fikk Andres til å bli en smule kvalm når han var i nærheten. Andres hadde lest på Internett at slike inntrykk ofte kunne bety noe mer, siden underbevisstheten ofte fanget opp ting man ikke klarte å se selv. Men Andres hadde ikke klart å finne noe, uansett hvor mye han lette. Noe måtte det være. "Andres, det er fint at du bestemte deg for å velsigne oss med ditt nærvær." Sa Ole-Christian med en yppende tone og et enda mer yppende uttrykk i det dumme ansiktet hans. Det ansiktet der bare ber om å få en knyttneve plantet godt i det tenkte Andres. "Uansett, datamaskinen min oppfører seg rart igjen. Kan du komme å se?"

Det var ikke rart at pc-en til rektoren oppførte seg rart tenkte Andres. Han hadde selv prøvd å infisere den med så mange virus som bare mulig ved å surfe på de rareste pornonettsidene og trykke på alt han kunne. Dessverre hadde det ikke ført til noe annet enn en del irriterende pop-ups. Andres sto bøyd over pulten til rektoren og latet som om han prøvde å finne ut hva som var galt med pc-en. Etter noen sekunder sluttet han og stirret på Ole-Christian. "Ehhhm, du har vel ikke brukt dataen til å se på porno, Ole?" Sa Andres utfordrende. "Selvfølgelig ikke!" Utbrøt rektoren forarget. "Vel, alle disse pop-upsene kommer fra porno. Hvordan de havnet der har jeg ingenting med! Men i fremtiden bør du kanskje vente med slikt til du kommer hjem." Rektoren svarte ikke, men Andres kunne føle hvordan han kokte av sinne der han satt i stolen sin og stirret dumt på skjermen.

Det skjedde ikke noe annet spesielt i løpet av dagen. To av jentene i den ene gymtimen hevdet at de ikke kunne være fordi de hadde mensen, men Andres kunne lukte at det ikke stemte. Basic bitches sa Andres stille for seg selv mens han kjente et varmt hat spre seg i brystet.

Historien om gymlæreren Andres. Del 1

Skrevet av Jeppzki den 9 mai 2017 klokken 01:47

Andres våknet opp i en smule forvirret tilstand. Det verket i hver eneste muskel i den velbygde kroppen hans, selv i muskler han ikke visste han hadde. Hva hadde han gjort i går? Sakte men sikkert satte han seg opp i sengen med øynene fortsatt lukket. Munnen hans kjentes ut som sandpapir og hjernen enda verre. Utenfor vinduet hørte han fuglekvitter. Etter noen sekunder med intens og resolutt tenking sank han tilbake i senga.

Andres våknet opp igjen i en forferdelig tilstand. Det kjentes ut som om magen hans hadde bestemt seg for å gjøre opprør mot eieren, og han følte hvordan den konspirerte mot han. Han snudde seg på siden og lente seg ut over det han trodde var gulvet. Etter å ha kastet opp innholdet i magen sin snudde han seg tilbake og sovnet til lyden av fuglekvitter.

Andres våknet til en merkelig lukt. Hva faen, tenkte han. Det lukter jo spy her. Hodet verket ikke lengre og magen hadde roet seg ned, men nå hadde visstnok nesen hans bestemt seg for å tulle med han. Litt redd åpnet han øynene sine og stirret i taket. I taket var det tapet fast et bilde av hans store idol, Batman. Han beundret det kraftige kjevepartiet til Batman og kjente på sitt eget. Det var ømt og varmt. Han gned seg litt hardere og det gjorde vondere jo mer han gned. Faen, tenkte han mens fuglene kvitret utenfor.

Igjen kjente han ekkel eim komme stigende fra en plass i nærheten. Lukten av spy fikk han til å sette seg opp og se seg rundt. Det var ikke akkurat mye å skryte av. En pult med masse glassflasker oppå seg, en kontorstol, et klesskap og en mobiltelefon dekket av oppkast. Med et lite sukk fisket han opp telefonen med to fingre og sto opp fra senga.

I det han skulle ta dagens første skritt kjenta han kneet svikte. I sakte film så han gulvet komme mot han i en voldsom fart, han prøvde å ta for seg ved å strekke ut hendene. Men der var jo mobilen, den kunne han ikke miste. I stedet gjorde han noe halvveis mellom det å strekke ut hendene og ikke strekke ut de. Han stakk telefonen rett foran ansiktet sitt i det han falt og kjente at noe knaste da han endelig fikk kontakt med gulvet. Vær så snill, vær skallen min, tenkte han i det han hørte og kjente knaset. Lukten av spy var også ganske sterk nå som han hadde fått gnidd en del i ansiktet sitt. Han reiste seg opp og studerte telefonen nøye. Skjermen hadde blitt knust, men ikke så mye at han fortsatt ikke kunne bruke den.

Langsomt haltet han seg videre til badet hvor han skrudde på kranen og skylte telefonen under det rennende vannet. Han så opp og så seg selv i speilet. Foruten et blåøye, en hoven kjeve og litt oppkast i ansiktet så han helt okei ut. Det begynte å klø i ansiktet, så han gjorde det som falt ham naturlig og klødde. Faen! Tenkte han meget høyt etter å ha gnidd øynene sine med oppkast. Det sved ganske mye. Fuglekvitringen hadde blitt enda høyere selv om han var i badet, langt unna soverommet. Nå er det nok.

Haltende gikk han til klesskapet sitt og åpnet det. Inni skapet hang den mørkeblå uniformen han hadde lagd selv. Han bøyde seg ned for å hente noe i en bag som lå i skapet. Det var en gjenstand laget av metall som han hadde mye historie med. Med telefonen i den ene hånden og gjenstanden i den andre haltet han seg ut til ytterdøra. Han åpnet døra forsiktig og stirret nøye på det nærmeste treet. Det sved fortsatt i øynene og nå hadde han fått tåkesyn, men han var sikker på at han så hvor det infernalske bråket kom fra. Raskt pekte han gjenstanden mot en liten skikkelse som prøvde av hele sitt hjerte å imponere andre jentefugler i nærheten. Gjenstanden i hånda hans gikk av med et høylytt smell.