Spill = Se og Hør?!
Noe grusomt har skjedd. Av en eller annen grunn startet jeg på en tankerekke som munnet ut i at jeg sidestilte ukeblader og spill. Når jeg tenker over det er de to mediene faktisk ganske like, både i innhold og funksjon.Vær så snill, helbred meg!
Ok, la meg begynne med resonnementet jeg gjorde meg for å komme frem til konklusjonen:
Et spill er en virkelighetsflukt, en pause fra hverdagen. Vi får ta del i andres liv, ofte liv som er mer begivenhetsrike enn våre egne. Det er intriger og drama, humor og følelser. Et hvert spill inneholder også mer trivielle hendelser, ja kall dem gjerne meningsløse. Personene som fremstilles er ofte perfekte og faren for å falle i umulig forelskelse er overhengende. Vi drømmer oss bort i denne alternative verdenen og disse personenes liv som vi synes er så mye mer interessant enn vårt eget.
Om du leser det samme avsnittet, men erstatter "spill" med f.eks. "Se og Hør" så ser du at det fortsatt gir mening.
Jeg ser egentlig ned på ukeblader. Det er overfladisk sladder, en oppfordring til et liv i luksus og en krenkelse av en leserens intellekt, selv om leseren neppe oppfatter dette selv.
Spill derimot ser jeg opp på (hvis man kan si det). Spillet presenterer gjerne en mer kompleks og fullstendig historie. Den er dypere og inneholder ofte et budskap. Er det kanskje dette, budskapet, som virkelig skiller spillet fra ukebladet?
Likevel kommer jeg ikke fra tanken på at begge er skremmende like da begge delene i bunn og grunn er en tidstyv og en virkelighetsflukt hvor vi fortaper oss i andres liv.
Ser du likheten? Hva er det som egentlig gjør spillet "bedre" enn ukebladet?

- Min Final Fantasy VII remake
- Når man overvinner frykten
- Når blir piratkopiering greit?
- Jeg er lei av å snakke i gåter
- Han spilte dataspill (22/7-saken)
- Er det vanskelig å forstå spill?
- På tide å belønne flinke bloggere?
- På tide å bytte ut 1-10-poengskalaen?
- Split Screen - et dikt
- Alle hater Jar Jar Binks
- Jeg savner bedre animasjon i spill
- Takk for i år!
- Snøfri Himmel
- Dopapir ute av sync?!
- Hva skal jeg spille?
- Julestemning on demand?
- Kåseri om julestresseri
- Om lavkarbo og lavpanner...
- Spill avler... ingenting?
- Konsollene bør aldri byttes ut...
- Hvordan spiller du?
- God blogg?
- Playstation VS. Xbox VS. Nintendo
- Tollgrensen på 200,- Grei eller gal?
- Reaksjon på terroraksjonen
- Quick time events... Triste greier!
- Norsk spillrevolusjon?
- En morsom liten sak på GR!
- Jeg synes jorda er noe å spare på
- PSN-"skandalen"
- Rot på kjøkkenet!
- Norges ville veier...
- Gi meg gud, og han får meg...
- Beste brukere... WTF!?
- Er jeg "noen"?
- Egosentrisk jævel, eller normal?
- Gamle perler i HD...
- Hvordan få fattern til å spille?
- Konspirasjoner... nei takk!
- Konsollidentitet
- Verb som substantiv
- Mitt RPG-liv
- Feige nettspillere!
- Cheats... Hvor ble de av?
- Min opplevelse av Gamereactor.no
- Oppkjøringsnerver!
- Hva skjedde med gameplayet fra eneren!?
- Split-Screen til PS3
- "Super Smash" - Playstation Edition


Vi lar oss alle forføre av historier om dem som lever "mer spennende liv" enn oss selv, enten de heter Mette Marit, Brad Pitt, John Marston eller Clark Kent.
Oppdaget også det mens jeg satt og skrev, men da var jeg kommet så langt at jeg ikke orket å avlive bloggen bare av den grunn.
Ville se om dere så det samme, eller om det kunne komme frem andre synspunkter.
Et ukeblad er noen som deler og finner historier som ikke er ment å bli fortalt eller å lev seg inn i, men som blir fortalt for å tilfredsstilte folks nysgjerrighet for å se hvordan andre personer lever og hvilke "skandaler" som skjer i livet til andre. For å føle seg bedre eller bare får å smug kikke inn i livet til folk. Altså noe som ikke er en flukt fra virkeligheten men heller å veie sin egen virkelighet om mot andres. Altså for å tilfredsstille menneskets voyeurisme.
Spill= Et eventyr vil lever oss inn i for underholdning.
Ukeblad= Å veie vår hverdag opp mot andres for å tilfredsstille vår voyeurisme.
Helt forskjellig.
Det er forskjell selvfølgelig men det er ikke helt forskjellig, som du påstår. "Gleden" over å bli fortalt en historie er absolutt tilstede i begge tilfeller. Fiksjon eller fra virkeligheten, eller der begge møtes som det gjerne gjør i den kulørte presse. Hvis du ikke ser den, ja så deg om det.
Når jeg spiller et spill tenker jeg ikke "Damn, han har et romskip han, slik lever han!" Jeg fokuserer på å bli fortalt en historie, en fortelling, som ikke baserer seg på mitt liv eller hvordan jeg lever men som baserer seg på at jeg vil høre en god historie.
Se det i lys av steinalderen. En historie fortalt rundt et bål har en moral, skaper spenning og gir en opplevelse av spenning. Mens sladder i skogen handler kun om å sammenligne seg selv og andre, og finne ut ting du egentlig ikke skulle vist.
Historien rundt bålet har en lærende og underholdende verdi. Sladderen er der bare for sladderens skyld.
Voyeurisme : Ja. Den er en del av ukepressens appell. Men det slett ikke bare ukepressen som benytter seg av det fenomenet.
Det gjør ALLE TV kanaler, Youtube, VG, Dagbladet, et bredt antall bøker som gjerne betegnes som "uautorisert biografi". Jeg kan fortette å nevne i fleng.
Din definisjon av "en historie" er i bestefall naiv.
Det er et hav av historier der ute og enten du liker det eller ikke er Se&Hør full av dem.
Det du gjør er å sette deg til doms over de som eventuelt liker disse bladene.
Din argumentasjon er like dum som de som kritiserer spill pga at det .bare går ut på å drepe uskyldige for moroskyld.
Og jeg sa ikke at Se og hør ikke fortalte en historie, men at Se og Hør baserte seg på historier som ikke er skapt for å bli fortalt, de forteller historier som blir fortalt på grunn av nysgjerrighet.
Og nei, jeg dømmer ikke dem som liker det. Fordi jeg, som alle andre vet at mennesket er voyeuristisk av natur. Alle er nysgjerrig og alle vil vite, det er ikke noe galt i det. Og det sa jeg ikke heller
Jeg synes ikke Tetris passer i det hele tatt med den beskrivelsen der.
Spill er ofte voldelige. Men det er ikke det eneste de er.
På samme måte:
Kulørt presse appellerer til voyeurismen. Men det er ikke det eneste de gjør.
Nysgjerrig het er vel en drivkraft for å runde et spill så godt som noe. Silent Hill, L.A Noire ect..
Les bloggen til Joelspeanuts en gang til
Som du sikkert egentlig skjønte, så er det historiedrevne spill jeg veier opp mot ukebladet. Skulle kanskje ha presisert det...
...meh, ser ut til at de fleste forstod hva jeg mente.
Vi kan kanksje si at tetris er spillmediets svar på ukebladets kryssordvedlegg.
Godt tenkt
Spill = velvære for deg selv
Det er to typer underholdning for to forskjellige behov
Det kan jeg til dels være enig i, men grunnbehovet er vel det samme: Å nyte bedriftene til andre personer. Om personene er reelle eller digitale... spiller det noen rolle? Og spiller det noen rolle om det man leser om/spiller er tanketom overfladisk pissjournalistikk om ting B-kjendiser og kongelige har opplevd, eller om det er en regissert interaktiv historie som er lagt en masse tid og ressurser i? Er det ikke noe av det samme uansett?
Jo i grunn, men det får bare være. Innholdet er som sagt tross alt annerledes og innholdet i ukebalder er mindreverdig i mitt hode.
Det blir som å sammenligne svamp og menneske. Begge to er levende, men jeg sidestiller dem ikke. Jeg dreper heller en svamp enn et menneske. Fuck svamp. Fuck Ukeblad.
Spill =/= Se og Hør
Aaah! Takk! Du fikk meg til å kunne forklare hva jeg mener bedre!
Ukeblad= Lese om andres oppnåelser og liv.
Spill= Å oppnå noe selv!
I et ukeblad leser du bare om andre, men i et spill spiller du selv
Jeg holder fast ved det jeg har sagt hele tiden, men er enig i at det er to typer underholdning, og det for to typer behov