Norsk
Blog
Aldri mer forhåndsbestilling

Aldri mer forhåndsbestilling

Aldri si aldri, men at jeg skal tenke meg om både seksten og sytten ganger før jeg forhåndsbestiller et spill igjen skal være sikkert og visst.

Det er en kjedekollisjon av grunner bak beslutningen:

1 - Det uferdige spillet
Spillutgivere laster i dag fete trailere, utviklerdagbøker, containere med pre-order-DLC, Beta-nøkler og et parti sjeldne samlebokser med plaststatuetter og artbooks på et hypetog, og får betalt for varene til tross for at forsendelsen med selve spillet sporer av i Drittspillville.

2 - Den manglende klagemuligheten
Jeg tror ikke det er mulig (og om det er det, så er det i hvert fall ingen kultur for det) å kunne kreve pengene tilbake for et spill som ikke stod til forventningene. Selv når spill er så uferdige som det vi har vært vitne til de siste par årene har jeg sikkert ingenting jeg skulle ha sagt. Så jeg sitter der da, med et par korte skjeggstubber i postkassa og en overpriset ølbrikke i spillmaskinen min.

3 - Det kyniske selskapet
Spillutgivere skjønner at hypetoget er alt de trenger, og historien gjentar seg - årlige stressutgivelser av halvferdig snerk som ingen er stolte over å sende ut, eventuelt restene av det som ble servert i fjor, resirkulert og med nytt cover. Penger hoves inn fra fans, fortapt i karusellen.

Vel, heretter kan ingen forvente etterspørsel fra meg før de har overbevist meg over at produktet deres fortjener pengene mine. Jeg kommer kun til å stole på de aller mest velrenomerte spillutviklerne og -utgiverne hvis jeg noen sinne skal forhåndsbestille noe igjen, og selv da vil jeg ta et par ekstra runder med meg selv: "Trenger jeg virkelig spillet på dag én?"

Just Cause 3, Star Wars Battlefront, Fallout 4... Spill jeg er spent på, spill jeg har tro på, spille jeg har lyst på, men ikke spill som jeg kommer til å forhåndsbestille. Jeg var like spent på, hadde like mye tro på, og hadde like mye lyst på Watch Dogs og The Force Unleashed 2. De ble forhåndsbestilt, og var hendholdsvis en liten skuffelse og den pureste bæsj.

Burde vi hatt et klageorgan for spill (og film, og kanskje bøker og musikk)? Det er produkter vi kjøper usett, og vi har ingen garantier for at produktet holder mål.

Jeg mistenker at utviklerne ikke liker trenden de heller. Jeg tror ikke noen liker å sende ut uferdig håndverk. Utgiverne er problemet, og jeg tror muligheten til å klage kunne bidratt til å tvinge litt stolthet inn i de store utgiverne igjen.

Spørsmålet er bare hvordan en skal avgjøre om en klage er gyldig. Hvilke feil må vi bare finne oss i?

HQ