We are LIVE Streaming

Destiny: Vault of Glass Raid

Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

The Heroes Legacy

Skrevet av jonaskram den 9 februar 2009 klokken 00:11

Velkommen til min første bloggserie! Vær så snill å gi meg respons på hvordan dette blir, og om du vil være med selv, så spør gjerne. Biter ikke... så veldig.
Sterkt inspirert til å begynne en sånn serie takket være Master_Ike.

Kommer dessuten bare til å skrive mer hvis folk VIL at jeg skal skrive mer. Etterspørsel :P

Kapittel én: Fallen helt

Gamer123 slet seg framover. Alle de dype kuttene hun hadde pådratt seg hadde gjort at hun hadde mistet mye blod. Hun var kritthvit i ansiktet, og visste at det ikke var lenge til hun skulle møte det uungåelige. Døden.
De måtte vite.. De måtte vite hvilken ondskap som nærmet seg landet Procabia...

"M-M-MESTER!! Gamer123 gav oss en beskjed! Det er viktig!"
En tydelig brydd budbringer kom løpende inn under møtet i den største og mektigste klanen i hele Procabia, nemlig "The Hyrule Soldiers"

P-Dude så på budbringeren med bekymring i blikket. "Hva er det?" Spurte han stille.
Budbringeren hikstet fram at Gamer123 var blitt myrdet, men hun rakk å avlegge en beskjed.
Juvelene som holdt hvert element var forstyrret av en ukjent ondskap. En mørk kraft hadde kastet juvelene ut av balanse, og verden var i fare. Lyset, lyden, fargene og sansene var de fire elementene juvelene voktet. Det var en skjør harmoni som dekket landet Procabia, og om disse kreftene kom ubalanse, ville det i verste fall bety slutten på alt! Verden ville miste fargene, lyset, lyden og ikke minst alle sansene som lukt. Verden ville blitt et grått sted uten noe som helst å se fram til. En forferdelig deppresjon som uten tvil ville bringe fram en bølge av selvmord og sorg.

Lofthus reiste seg med tårevåte øyne.
"HVA?! ER GAMER123 DØD?!" Det ble for mye for henne. Tvillingen hennes. De hadde levd sammen i tykt og tynt i tretten lange år. De var til og med foreldreløse på grunn av en ulykke da de var små. De hadde bare hverandre i hele verdenen. Nå følte hun seg helt alene.
Det ble for mye, og sjokket fikk henne til å besvime i det hun gjenlevde alle de minneverdige stundene de hadde hatt sammen.

P-Dude beordret budbringeren å ta med Lofthus til akutten.
Da budbringeren hadde forlatt hallen, så P-Dude bort på sine riddere, Dark Samus Nemesis, St-Nick, og Jonaskram. Lite visste han at dette bare var begynnelsen på et oppdrag som ville kreve mange venners liv.

Kapittel to: Equipment

P-Dude samlet sine mest betrodde menn for å legge ut på reise for å gjennopprette orden i juvelene! P-Dude, Dark Samus Nemesis, St-Nick og Jonaskram. De fire heltene!
"Vi må søke ut profeten Vulcan_I som bor på det søndre kontinentet. Kun han er vis nok til å gi oss mer informasjon om hva slags ondskap som kommer til Procabia!"

Dark Samus Nemesis, "The Black Knight", tok på seg den sorte rustningen som glinset i solens stråler. Den røde kappen utfoldet seg grasiøst i vinden. Det blodrøde sverdet hans fikk lov til å holde seg i sliren, og skjoldet festet ham på ryggen.
Han var definitivt sterkest av gruppen når det handlet om rå styrke, men var desverre ikke av de raskeste og smidigste.

Det var derimot tyven P-Dude, som nå iførte seg en grønn bandana og en ringbrynje under en grønn og brun klesprakt som minnet distinktivt om tunikaen som klanen hadde tatt vare på helt siden en grønn helt med gyldene trekanter reddet verden en gang for lenge siden.
Urivalisert i hurtighet, var han en av de beste sverdfekterene i hele Procabia.

Kun Jonaskram hadde bedre teknikk med sverdet enn P-Dude.
Den skarlagensrøde kappen sto i vakker kontrast til den blanke rustningen smykket med mønster overalt. Den var ikke spesielt tung, og han kunne derfor bevege seg ganske så fritt.

St-Nick følte seg litt underlegen da han lot den blå kutten (robe) falle ned til leggene. Trollmannen plukket opp den klassiske trollmannshatten som for ham, var et kjært minne etter bestefaren. Han fant fram staven hans som nådde ham opp til brystet. På toppen var det en magisk sfære som hjalp som en forsterker på magien hans.

De var klare. Reisen lå forran dem.
De første skrittene var tatt...

Tusen takk for at du leste igjennom første del ^^
Hvis du vil ha en rolle, så bare spørr.
Kommenter

Folk jeg har lovd en rolle til: Pepperoniman, Simblast.

Folk som mest sannsynlig blir å få en rolle: Hamletsss, Dr. Peace.

Lagt til 2009-02-09 00:13:
By the way: Beklager for at jeg la ut ditt navn, P-Dude, uten tillatelse. Gikk ut ifra at det var greit. Er det IKKE det, sletter jeg bloggen, eller bytter navn.

BETA +