The Heroes Legacy V

En tanke slo meg i dag da jeg fisket etter idéer. Tro om jeg setter Kakashi sammen med... eller... hva om jeg får drept... hmm.. Fy søren, så spawner en god idé i huet mitt! Tro meg! De neste delene fortjener en stjerne i boka mi, og en på profilen min.. *hint, hint* XD

Kapittel ni: Utfordringen, sjokket og et stevnemøte med døden.

P-Dude, Dark Samus Nemesis, St-Nick og Soraki, fulgt av Gamer123/Lofthus og Lufteluke. Hele gjengen var samlet, og satt i luftskipet Lufteluke hadde nesten knekt ryggen for å bygge.
Soraki, som nettopp hadde hørt historien om Gamer123 og Lofthus, gjorde sitt livs feilgrep da han spurte om det betydde at Lofthus var en Schizofren. Galgenhumor var hans type humor, men det eneste han fikk nå, var et spark i skrittet fra Lofthus som tydeligvis ikke fant situasjonen morsom på noen måte.

Mens Soraki rullet på dekket i smerte, og Lufteluke skrattlo av sønnen, benyttet P-Dude seg for å formere en taktikk mens de fløy i vei mot Farradin Grotto.
"Vi må ta i betraktning at Pepperonimans styrker kan allerede være der borte. Master Ike, vokteren, kan de jo ikke drepe, for da kommer de seg ikke inn til juvelen. Om de allerede er der, må vi bare håpe at vi kommer før de drar, for jeg er sikker på at de blir å ta med Ike for å hindre oss i å opprette balansen i juvelen som hviler der."

St-Nick grøsset ved tanken på hvordan det første møtet med Hamletsss hadde gått, men ristet tanken raskt av seg da han kom på hvor sterk han hadde blitt takket være PS3.
De pønsket raskt ut en taktikk for hvordan en eventuell kamp skulle utkjempes, og etter en stund kom Soraki opp på beina igjen, og ble med i diskusjonen.
*
"Ssssh... Jeg tror jeg hører noe" hvisket P-Dude til de andre da de var kommet vel inn i Farradin Grotto. Det var en øde hule med jord som var så tørr at selv sand virket fuktig.
Riktig nok, stemmer var det i massevis, og de snek seg ennå litt videre inn i grotten.
"SE!!" St-Nick pekte på en juvel på størrelse med en mann. Den svevde i lufta noen få desimeter over bakken. Den var dekket av svart tåke, og like ved, sto en demon i fugleskikkelse med hver eneste fjær like skarp som knivblader. Ved siden av ham, sto et skjelett iført rustning og to sverd. Han var lavere enn Super Smash, men han så hakket farligere ut.

Bak begge to, sto det en oppkuttet skikkelse som knapt klarte å holde seg på de blodige beina sine. Selv torturert, pint og misshandlet, kunne Lofthus identifisere mannen som Ike, vokteren, og det var helt sikkert at han var blitt tvunget til å sammarbeide.
Hodet hans var bøyd framover, og han holdt hånda rundt armen som hadde et dypt kutt. Denne mannen var døende.

"Hahaha! Nå blir Pepperoniman glad, eller hva, Super Smash?"
Super Smash så på beinrangelet, og svarte dypt og stødig.
"Ja det håper jeg da inderlig. Det trengte et par kutt mer enn vi regnet med for å få vokteren til å ødelegge sigilene for oss, og nå har vi jo vendt juvelen mot mørket. Snart blir verden fargeløs, før den til slutt viser kun et par mørke farger. Perfekt for en mørkets prins å herske over.
Kom, Whispman. La oss dra. Ta vokteren med deg så ingen andre kan komme inn hit etter at sigilene kommer tilbake."

Whispman snurret hodet rundt slik at det var bak fram og vendt mot Ike, mens han klukklo av fryd.
"NÅ" skrek P-Dude og hoppet fram fra skjulestedet med St-Nick, Dark Samus Nemesis og Soraki hakk i hæl. De smatt inn i kammeret, og trakk sverd.
P-Dude smilte.
"Slipp Master Ike, ellers får dere med meg å gjøre"

Whispman lo ennå mer nå.
"Skal dere fire puslinger gjøre noe for å hindre oss i å komme ut med Ike?"
Super Smash var en fugl av få ord, men nå var et indre kampinstinkt våknet.
Han slo med vingene, og sendte mange fjær mot gjengen. P-Dude blokkerte dem med sverdet hans, og St-Nick føys vingene til Super Smash til is så han ikke skulle kunne bruke dem mer.
Whispman trakk sverdene og fløy på Dark Samus Nemesis.
Slaget kom ufattelig fort, og Dark Samus Nemesis hadde truffet Whispman med en fullt oppladet, fullt konsentrert SoulEater.
Whispman falt bakover et øyeblikk, men brøt ut i ren hysterisk latter!
"Fysiske angrep biter ikke på meg, skjønner du! Selv ikke magiske angrep!"

Super Smash knuste isen på vingene ved å spenne musklene, men angrep ikke. Han lente seg mot en vegg, før han rolig sa at dette var slutten for P-Dude og gjengen. Ingen har noensinne klart å skade Whispman, og dette ville ikke være den dagen.
Whispman pekte med sverdet på Dark Samus Nemesis.
"Du er neste, din dritt! Innen tre angrep fra meg, er kampen over!"

Whispman skjøt fart, og danset rundt slaget til Dark Samus Nemesis, før han kjørte det ene sverdet igjennom beinet hans.
"EN"
P-Dude hoppet unna det neste angrepet som kom fra Whispman, men Whispman kastet det andre sverdet slik at foten til P-Dude også ble spiddet.
"TO"
Whispman trakk et tredje sverd som var så tungt at selv ikke Dark Samus Nemesis ville være i stand til å løfte det. Det var i fyr og flamme.
"Med min flametounge, skal jeg avslutte kampen og drepe dere alle med mitt neste slag! TREEEE"

Whispman skjøt fart enda en gang, men rett før slaget kom, stoppet han opp.
Beinrangelet falt sammen i en haug av bein.
"H-Hva skjedde?" P-Dude trodde han skulle dø der og da.
Soraki stirret på beinhaugen.
"Jøss... Det funka! Jeg kastet hvit magi på ham! Jeg tenkte at et levende menneske får livskraft av det, og holder seg på den positive siden av livsskalaen. Et skjelett derimot må ha dødd, for så å få NEGATIV livskraft. Jeg nullet det ut, og han døde!"
Soraki leget sårene til P-Dude og Dark Samus Nemesis, som reiste seg opp og gjorde seg klar mot en annen fiende som til nå hadde stått tilbakelent.

Kapittel ti: Skult rustning.

Super Smash humret en stille latter for seg selv.
"Jaha. Dere slo faktisk Whispman...? No matter... Dere kommer dere ALDRI forbi MEG!"
Super Smash slo etter St-Nick med vingen, og kuttet opp en liten bit av den nye lær-drakta han hadde kjøpt hos Error. Det neste slaget kom susende, og flerret opp ryggen til St-Nick. Det var ikke et dypt kutt, men det blødde, og det gjorde vondt.
Dark Samus Nemesis benyttet sjangsen til å angripe. Slaget kom lynraskt, men så ikke ut til å påvirke Super Smash noe særlig, enda det traff ham i vingefestet. Super Smash har ikke bare fjær så skarpe som knivblader, men også samme tetthet som kniver. Slaget til Dark Samus Nemesis prøvde virituelt å gå igjennom noe tilsvarende flere lag på lag på lag med kniver. Selv ikke P-Dude med sin dødelige presisjon klarte å lirke sverdet inn mellom fjærene. Denne skjulte rustningen var perfekt.
"Nåh! Dere vil også ha juling, eller hva?"
Super Smash snudde seg bort fra St-Nick, og gikk sakte og forsiktig mot P-Dude og Dark Samus Nemesis.
"Eller kanskje deg, hvite trollmann! Jeg vil ikke ha noe av at du leger sårene til mine motstandere!"
Super Smash snudde seg mot Soraki.
Ett og ett skritt nærmere og nærmere.
Han løftet vingen. Slaget skulle være et av de kraftigste kan klarte.

"FALCON PUUUUNCH!!"
En ildfalk kom flyvende ut av knyttneven til St-Nick og traff Super Smash så hardt at han fløy rett i veggen og knuste bakhodet.
"Din eneste feil var å snu deg bort fra meg" hoverte St-Nick da han så på det blodige liket til Super Smash.
"Beklager, men det var eneste gangen jeg kunne bruke den formularen. Den var bare til engangsbruk ettersom skriften på skriftrullen jeg fikk av PS3 er borte."
Riktignok var det ingen skrift på den nå tomme papirrullen St-Nick hadde lest trylleformularen fra.

"N-N-Nghh... D-Dere må løfte mørkets slør av juvelen."
Master Ike presset fram noen ord før han kollapset. Soraki løp bort til ham for å helbrede ham, og St-Nick var så utmattet at det var rett før han også kollapset.
P-Dude hjalp St-Nick på beina mens han takket for at han reddet oss.
Dark Samus Nemesis tok av seg stålhansken som hørte til rustningen, og la hånden på juvelen. I dyp konsentrasjon forsvant det mørke sløret fra juvelen, og fargen glimmret i lyset den fragav seg.

Grotten ble badet i en mektig grønnfarge, og snart vokste det gress opp fra den tørre bakken. P-Dude smilte lykkelig ved synet av dette, og sa stille til seg selv at nå var en fjerdedel av jobben gjort.

"HVA? Skal JEG være med dere?"
Ike så forskrekket på heltene, før han tok til fornuft og innså at det var den beste måten å holde sigilene sikre på. Så lenge Pepperonimans mørke lakeier hadde ham fysisk, kunne de ikke bryte sigilene uansett hva.
Lofthus og Lufteluke satt i luftskipet da de andre kom tilbake med Ike.

"Hvor skal vi nå?"
P-Dude var usikker på hvor den røde juvelen for lyd var gjemt.
Lofthus smilte rolig. "Det er en by som heter Praval et par dager nord herfra. Kongefamilien der har voktet hemmeligheten hvor juvelen befinner seg i mange generasjoner. Han vet hvor vi skal."

Slutt på del fem!

Ok, ok! Jeg vet jeg sa jeg hadde idétørke, men jeg ble inspirert! Neste del er her på søndag mest sannsynlig, og siden det da har vært helg, kommer det kanskje to deler? Hvem vet?
FØLG MED VIDERE DA KLIMAKSET BYGGER SEG OPP!

Nok en gang, TAKK FOR ALL STØTTE!!
Bildet viser Super Smash i fugleform. I alle fall hodet hans.