The Heroes Legacy VI

Jeg har vært uten internett, og fikk derfor ikke sjekket episode V for å sjekke hva som hadde skjedd. Derfor slet jeg med å få skrevet neste del, samtidig som det var uinspirerende å skrive i Word, og ikke direkte inn i blogg-delen på GameReactor. Men tross alt, her er del VI. ENJOY!!
------------------------------------------------------

Kapittel elleve, fra asken til ilden

Lufteluke var overlykkelig da P-Dude og de andre kom ut med Master Ike, og alle fortsatt i live!
- Jeg har funnet et passende navn til luftskipet vårt, smilte han!
P-Dude var skeptisk, men spurte likevel hva navnet var.
- Dikkanen, smilte Lufteluke fra øre til øre. St-Nick klasket seg i pannebrasken, og spurte hvorfor "Dikkanen" var et så passende navn?
- Fordi forfatteren har problemer med å få brukt alle navnene som har meldt seg på rollelista, gliste han.
Dark Samus Nemesis åpnet den litt sorte gloseboken sin, og lot ord menneskeheten ikke bør høre, komme ut grunnet idiotien i både navnet, og situasjonen. Soraki ristet på hodet, og var tydelig flau over faren.
Uten å tenke mer på saken, lettet de med Dikkanen.
- Nå skal vi til Praval. Kongen der vet hvor neste juvel befinner seg!
Ike satt stille for seg selv i hjørnet på luftskipet med en hatt som skygget for ansiktet hans. De hadde et rolig tempo over Paraminaslettene som var under dem, og beskuet det grønne gresset som så vakkert dugget i morgensolen. Det badet i lys, og gav samtlige på skipet en varm følelse. Alle unntatt én...
Han beskuet menneskene som var på skipet. Hvem skulle dø først? Det tok ikke lang tid før han hadde valgt ut et mål.
I horisonten var det mørke skyer over Praval. Uværet bygde seg opp. Luftskipet slet seg igjennom stormen med små marginer. St-Nick holdt på å falle utfor dekk et par ganger, før de kom seg inn i styrmannshuset.
Da de nådde Praval, snek det seg på et gyselig gufs nedover ryggen til Soraki. Noe stemte ikke.

Det plaskregnet, og det lå mange uteliggere i gatene. Husene hadde pådratt seg stor skade, og veggene hadde store hull. Været hadde ikke bare tatt knekken på mange av husene, men også mange av menneskene. Folk frøs i hjel i gatene. Livet var hardt i Praval.
Selv slottet led av de samme problemene, men der var det i alle fall beboende. Det lå strødd med hjemløse i hallene. Folk var kalde og våte, og det var en jente på rundt 15 år som lå og hylte grunnet en kraftig koldbrann i det ene benet. Hun hadde mistet følelsen i tærne sine, og da hun tok av seg den våte sokken, så hun det oppsvulmede og blåsvarte benet. Hun visste at dette betydde amputasjon, og i de tidene som var nå, ville det bety at livet ble ennå hardere, eller i verste fall, dødelig.

Soraki kjente kvalmen velle seg opp. Han hatet følelsen over og ikke kunne hjelpe. Hvit magi hjalp ofte, men det kunne ikke vekke opp de døde, i dette tilfellet dødt vev. Han kunne lege et sår ved å framskynde prosessen hvor vev reparerte seg selv, men i dette tilfellet var vevet helt dødt.
Hun lå og gråt i armene på moren sin da den tydelig overarbeidede legen sa at amputasjon var den eneste muligheten hvis hun ville overleve. Moren gråt med henne. Det kom til å bli en lang natt.

- Som dere ser, har været vært mot oss i det siste! Folk dør i gatene! Nå plaskregner det, og vannet renner inn i sprekkene i husene! Kongen var helt fra seg da han snakket til P-Dude og resten av gjengen.
- Vannet kommer snart til å fryse da været straks blir å slå seg om til isende kulde. Når vannet i sprekkene i husene fryser, utvider det seg!
St-Nick ristet på hodet. Klassisk frostforvitring. Isen som utvider seg sprenger ofte løs deler av fjell, men nå hadde altså dette ekstremværet ødelagt en by!
- Alt begynte da en demon stjal fra oss en liten krystall som lot oss kontrollere været til en viss grad! Ingen av oss kan sort magi, så ingen kunne håndtere krystallens krefter på en så dødelig måte som dette! Han krevde at jeg fortalte ham hvor den røde juvelen var gjemt!
P-Dude knyttet nevene.
- Fortalte du ham det da?
Kongen så spørrende på ham.
- Folket mitt DØR! De klarer seg ikke slik som det er nå! Jeg fortalte ham det, ja, men han stoppet ikke ekstremværet! Hjelp oss å få tilbake krystallen! Vi ber dere!
P-Dude nikket sakte. De kunne jo ikke la være å hjelpe dem. Dessuten kan jo St-Nick sort magi, så han kunne lett fikse været når de fikk den tilbake.
- Juvelen ligger i en hule vi kaller Manterra. Det er dit demonen er på tur! Jeg advarer dere! Fjellet juvelen er gjemt i, er en vulkan. Det er garantert varmt der! Går dere inn dit, vil dere dø! MEN, det sies at det vokser et par urter utfor hulen som fryser ned kroppen. Spiser du dem vil du fryse i hjel på et øyeblikk, men om dere spiser dem i vulkanen, kan det hende dere overlever!
St-Nick så på kongen med mord i blikket.
- KAN HENDE?! KAN HENDE?! DET ER JO GAMBLING! Jeg har i alle fall ikke lyst til å gå inn der om vi KANSKJE vil overleve. Dessuten, hva med klærne våre? DE kommer da vel til å brenne, ikke sant? Jeg vil ikke gå naken der inne!
- Slapp av, beroliget kongen. Gni urtene på klærne deres før dere eter dem, og klærne vil ikke brenne. Dessuten MÅ dere ha tak i den juvelen, må dere ikke? Gudene er på deres side! Det kommer til å gå bra!
Dark Samus Nemesis smilte. Han hadde ikke noe imot litt sjansespill.
- Da drar vi da, sa han stolt. Vi må uansett få juvelen i balanse, ikke sant?

Kapittel tolv, Én mindre...

- JEG FANT DEM! De hadde splittet seg opp for å lete etter urtene, og Soraki hadde nå funnet fire stykker. Nok til hver av dem. Heldigvis hadde Lofthus og Lufteluke blitt igjen i Praval for å hjelpe så mye de kunne.
De gnidde urtene på klærne sine, og spiste dem før de gikk inn. Før de dro, hadde kongen sakt at urtene hadde en varighet på ca 30 minutter. Det gav dem en frist. Hva enn som skjedde der inne, måtte de gjøre det fort. Varmen slo dem i ansiktet i det de gikk inn. Det var uutholdelig, men de ville i alle fall overleve. Kanskje gudene VAR på deres side?

10 minutter var gått da de fant demonen. Han hadde drageskjell over hele kroppen, noe som var vanskelig å trenge igjennom, og klør som var skarpe nok til å flenge opp rustningene deres på et øyeblikk. Han hadde vokteren med seg. De var helt klart på tur ut for å forhindre at heltene fikk tak i vokteren slik at de da ikke ville klare å komme seg inn til juvelen.

- Hahahaha! Sannelig brukte jeg ikke litt for lang tid, lo demonen. Dere slo Super Smash og Whispman hørte jeg. Pøh. Svakinger! Dere slår ikke meg, ASH!
Demonen hoverte da han la til noen ord.
- Og HVIS dere skulle slå meg på en eller annen merkelig måte, så er Pepperoniman på tur hit for å sjekke at juvelen er vår! Han burde være her om ca 20 minutter!
Det var nå eller aldri. P-Dude kastet seg til siden, akkurat i tide til å dukke unna slaget Ash sendte etter ham. St-Nick sendte en iskule rett i brystet på Ash, men drageskjellene beskyttet ham mot den. St-Nick tenkte snarrådig at det var kun én måte å slå ham på, og det var ved å bruke" is-stormen".
For å klare det, måtte han legge håndflaten på Ash, for så å sende ut en storm av is rett inn i kjernen av Ash. Det ville mest sannsynlig ikke drepe ham, men det ville fryse ham ned slik at de andre kunne hakke ham i småbiter.

Ash slo fra seg, slag på slag. P-Dude gikk i bakken, og Ash kastet seg over ham. Vekta av den store demonen knakk flere bein i kroppen hans, men det var ingenting mot hva som skulle skje. Ash hamret løs på P-Dude. Tennene fløy, og blodet sprutet. Ash lo da neste slag gav fra seg et kvalmende knekk. Blodet sprutet. Nesa til P-Dude hadde knekt.
Dark Samus Nemesis hoppet på ryggen til Ash og hamret inn slag på slag. Ett gikk igjennom, og Dark Samus Nemesis spiddet armen til Ash, som til gjengjeld hylte av smerte.
St-Nick hoppet fram i det sjansen bydde seg, og plasserte håndflaten mot brystet til Ash.
En veldig isbølge bredte seg igjennom skjellene, huden, kjøttet og inn i kjernen av Ash. Han sto bom stille. Forfrosset i en vulkan. Ironien var slående.
Soraki brukte hvit magi på P-Dude, og stoppet blødningene. De knekte bena ble leget, og han var nesten så god som ny.

- AAAAUGH!!!!! St-Nick og P-Dude snudde seg da de hørte smerteskriket fra Soraki.
Dark Samus Nemesis hadde gjennomboret ham...

TO BE CONTINUED

------------------------------------------------------
Håper dere likte del VI like godt som jeg gjorde! JEG TRENGER KVINNELIGE ROLLER! Noen jenter som melder seg frivillig til en rolle, eller må jeg avslutte serien tidlig grunnet manglende roller? Ta kontakt, please!
Om ikke, så finner jeg bare på et eget navn.

Beklager at det ble et "Blizzard" bilde.
Var det beste jeg fant på google.