The Heroes Legacy VIII

Da vi sist forlot P-Dude, sto han med sverdet fast i bakken, og et slag fra den mektige Pepperoniman skulle til å avgjøre skjebnen hans! Hvordan vil det gå?

Tips... Hør igjennom denne sangen når dere leser! Den setter tonen for resten av delen, men kanskje ikke så mye starten.

http://www.youtube.com/watch?v=CuXMR3z3-OI&feature=related
------------------------------------------------------

Kapittel femten; Skjult kraft!

- NEI!!!
Plutselig ble nattens svøpe brutt av et kraftig lys etterfulgt av energistrålen som ble pumpet ut av hendene til Lofthus!
Dette var hennes og Gamer123s krefter.
Energistrålen traff Pepperoniman midt i brystrustningen, og han ble sendt flyvende!
Selv ikke et monster som mørkets prins kunne overleve et slikt angrep, tenkte hun mens hun omfavnet bevistløshetens dyne.
Hun tok feil. Pepperoniman fløy rett inn i et tre. Han svimte av.

- På tide å trekke seg tilbake, ropte Dark Samus Nemesis til Ash som nå hadde tint.
Ash hoppet ned fra luftskipet, og rullet idet han landet for å absorbere motstanden av landingen så godt som mulig.
Han løftet den bevistløse kroppen til Pepperoniman og gikk inn i luftskipet igjen.
Det tok ikke lang tid før de lettet.
St-Nick visste ikke hva han skulle føle. Mannen som de prøvde å forhindre å ta over verden hadde sluppet unna. De hadde muligheten til å ende alt der og da. Men på den annen side, var de heldige som slapp unna det med livet i behold!

Hodepinen runget hos Lofthus. Da hun åpnet øynene ble hun møtt av en vakker grønn farge. Sola skinte, og alt var duggfriskt. Krystallen sto støtt på alteret sitt, og de kalde, våte menneskene var ikke bare reddet, men de var også varme for første gang på lenge!
St-Nick sto litt bortfor krystallen og var helt omringet av mennesker som ville takke ham for å ha endret været tilbake til det normale.
Livet i Praval hadde tatt en helomvending for det bedre.

- Hei..? Går det bra med deg?
Lofthus skvatt da hun plutselig ble kastet ut av den lille transen hun satt i.
- Jeg heter KiDD. Jeg er vokteren som P-Dude og de andre hjalp ut av vulkanen.
KiDD smilte da han tok henne i hånden og hjalp henne opp på beina.
Hun rødmet. Det var noe med ham. Hun kunne ikke sette fingeren på det, men noe var det. Han virket så... kjærlig.
- Du var bevistløs en god stund, og som du sikkert ser, har det skjedd bra mye her. Et lyn traff luftskipet. Det brant ned utrolig fort.
KiDD smilte igjen. Det er i alle fall fint du er oppe og går igjen!
Lofthus ble sprutrød i ansiktet.
- Ehh.. Jeg må bare en tur på toalettet!

Lufteluke satt på restene av luftskipet og gråt. Det var en blanding av sorg og stolthet. Sønnen hans hadde dødd, men han hadde gjort det ultimate offeret som et menneske kunne gjøre.
Han var oppriktig stolt av sønnen sin, men han hatet tanken på at Dark Samus Nemesis hadde drept ham. Sønnen var død, og det var ingenting de kunne gjøre med det. Han måtte bare venne seg til det.
Standhaftig tørket han tårene, og gikk bort for å prate med en jente som lå og gråt. Hun hadde bare en blodig stump igjen der det høyre benet engang var. Lufteluke satt seg ved siden av henne, og begynte å trøste henne. Han kunne relatere til hvordan det var å miste noe som sto deg nær, selv om det var en litt annen situasjon.

- Jeg, JBOX, takker dere for å ha reddet oss! Kongen var overlykkelig over at ikke flere kom til å dø på en stund.
P-Dude smilte skjevt. Det var en bittersøt seier. De hadde reddet mange mennesker, men hans to beste venner var død, og nå hadde en tredje forlatt gruppen til fordel for makt.
- Vet dere hvor dere skal nå?
En velkjent stemme klokket bak ham.
- VULCAN! P-Dude strålte da han så vismannen som en gang hadde hjulpet dem med å i det hele tatt begynne på dette eventyret.
P-Dude ristet på hodet som en nektende gest.
-Tenkte meg det ja, smilte Vulcan. Har du hørt om tvillingene SoL og Kakashi? De bor i Lehu et sted. Snakk med Bernt-Erik, overhodet for landsbyen om hvor de befinner seg. Eller.. Kanskje jeg burde si "Ham". De har faktisk samme forholdet som Gamer123 og Lofthus. Tvillinger i samme kropp grunnet sterke bånd. De har også et angrep som er ufattelig kraftig, akkurat som Gamer123 og Lofthus.
Kombinér de to, og du vil ha et våpen kraftig nok til å drepe selv Pepperoniman!

St-Nick fikk et trist blikk i øynene når han hørte om byen "Lehu". Han hadde tross alt vonde minner derfra. Ikke akkurat det stedet han hadde mest lyst til å besøke akkurat nå.
Master Ike og KiDD smilte begge to. De hadde ingen verdens ting imot en gåtur selv om den var lang. Selv om de måtte ta passet igjennom fjellet for å komme seg til Lehu, var de storfornøyd. De hadde ikke sett mye til verden utenfor siden de hele livet har vært innesperret i hulene mens de voktet juvelene.

De var nå seks personer. Før de hadde nådd Praval, var de åtte. Dark Samus Nemesis var virkelig en Nemesis nå.
Men nok om det. De hadde et nytt mål foran seg! Først passet gjennom fjellene, og så Lehu!

Kapittel seksten; En mørk fortid

St-Nick undertrykte følesene sine igjennom hele turen igjennom passet, og sa svært lite.
Hvert eneste steg han tok, minnet ham mer og mer om Sarah.
Han kunne kjenne en gedigen klump i halsen da de krysset en bro som gikk over et relativt høyt stup. Den var helt ny. Ikke som den gamle som hadde knaket hele tiden han gikk over den.

- St-Nick! Er det deg? Jeg trodde vi bad deg om å stikke til helvette!!!
En av beboerne av Lehu så den sorte trollmannen der han prøvde å gjemme seg bak de andre. Mannen luktet sprit.
- Schtøggen! REIS TIL HELVETTE!!! VI VIL IKKE HA DEG HER ETTER DET DU GJORDE MOT SARAH!!!
St-Nick snudde og spasserte ut byveggene.
- Hva var dét for noe? Hvem er Sarah? P-Dude var ivrig etter å få vite detaljene, fordi St-Nick hadde aldri fortalt om sin egen fortid før.
Han hang med hodet.
- Jeg var egentlig en skattejeger før jeg forlot Lehu og ble med i klanen..
Sarah... Hun og jeg var sammen i store deler av livet vårt. Vi elsket hverandre noe så grenseløst, men en dag vi var i passet og lette etter skatter, skjedde noe forferdelig.
Brua vi gikk over der inne er splitter ny. Mye grunnet at da jeg gikk over den, den gangen, falt den sammen.

Han hikstet.
- Hun hadde sett at den holdt på å kollapse, så hun dyttet meg akkurat av brua før hun selv falt ned i avgrunnen.
Jeg hoppet ned etter henne, og fant henne bevistløs. Hun var heldigvis ikke død, så jeg tok henne med hjem til foreldrene hennes.
Da hun endelig våknet, hadde hun fått hukommelsestap, og kunne ikke huske meg. Bare deler av livet hennes kunne hun huske, som foreldrene. Men ikke meg..

P-Dude stirret i bakken og prøvde å forestille seg noe liknende.
- Foreldrene hennes klandret selvfølgelig meg, og i en konfronasjon med faren hennes, han dere møtte i stad, endte med at Sarah selv kom ut.
Dere har ingen anelse om hvor mye det såret meg da hun sa at hun ikke visste hvem jeg var, men helt siden jeg kom dit, hadde foreldrene hennes vært lei seg.
St-Nick strigråt.
- Hun ba meg dra! Hun ville ikke ha meg der lengre.

St-Nick tørket tårene.
- For to år siden ble Lehu angrepet av en gjeng landeveisrøvere. De brant ned store deler av Lehu, og de drepte Sarah i prosessen.
Bernt-Erik var den eneste som fortalte meg hva som hadde skjedd. Rett før Sarash døde, så hun livet sitt passere i revy.
Før livet forlot kroppen hennes, klarte hun å yttre ett ord...
"St-Nick"
-----------------------------------------------------
da kom visst del VIII ut likevell! Nå begynner det å skje ting her!! Følg med neste gang!

Bildet viser Praval slott idet St-Nick fjerner de mørke skyene og lar solen bryte igjennom.