We are LIVE Streaming

Borderlands: The Pre-Sequel

Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

The Heroes Legacy X

Skrevet av jonaskram den 23 februar 2009 klokken 02:04

Tja.. Da var vi faktisk tilbake på bloggingen igjen! Da jeg så Hamletsss første del av "Shrouded in Mystery" (Sjekk den ut, damnit!), tenkte jeg at den var ufatttelig mye bedre enn mine deler i det siste, så nå må jeg skjerpe meg! Ønsk meg lykke til!
------------------------------------------------------

Kapittel nitten; Irinius

Bernt Erik åpnet døren. Mørket svelget dem da de gikk inn. Det eneste som var synlig var stjerner fra alle kanter, og en tynn isbro som ledet til en hule. De måtte igjennom der for å møte SoL og Kakashi.
Etter en stund så de lys i enden av tunellen. Synet som møtte dem var fantastisk! Ragon lyste mot dem med frodige grønne gressletter og vakkert blågrønt hav. Vannpartiklene fylte luften der et fossefall bruset i solen.
Til deres forskrekkelse oppdaget de at det var flere skapninger som stirret på dem.
- Vi kalles Iriniuser.
En raspete whisky-stemme penetrerte øregangene til heltene. Bernt Erik smilte. Han kjente igjen stemmen. Det var SoL som sto bak dem, men det var ikke et menneske som sto der, men en halvt rev, halvt mann.
- Vi er en rase som har... spesielle egenskaper. Jeg er synsk, og takket være at min tvillingbror døde, har jeg de samme kreftene som deg, Lofthus.

Lofthus så undrende på SoL, før hun tenkte tilbake på hendelsen i Praval. Angrepet hennes som slo henne bevistløs.
- Ja, nettopp. Kakashi døde for en tid siden, men grunnet våre bånd lever han inni meg nå. Sammen kan vi slippe løs uhyre kraftige angrep!
SoL var helt rolig og avslappet.
- Jeg vet dere søker den tredje juvelen, Lysets Topaz. Den ligger gjemt dypt i Angalis, en hule fylt med feller. Ingen vanlige mennesker kan komme seg levende igjennom der.

Lufteluke, som hadde vært stille helt siden han fikk vite om Soraki, spurte fortvilet hvordan de skulle komme seg igjennom da?
Stemmen til SoL endret seg dramatisk.
- Vi Iriniuser har som sakt spesielle egenskaper. Egenskaper vi kan låne dere!
Det var Kakashi som pratet nå.
- Jeg og SoL har evner ganske så lik deres, Lofthus og Gamer123. Vi kan kombinere de to til et ufattelig kraftig angrep.

Et halvmenneske kom gående mot dem. Det var en drage med hvite vinger som glinset i solens forfriskende lys.
Han introduserte seg som Kaze, som betyr "Vind" på Japansk.
- P-Dude.. Du er en tyv med høy hurtighet, men din siste kamp mot Pepperoniman, beviste at du ikke var hurtig nok. Jeg gir deg MINE krefter, en fugls krefter for å gjøre deg smidigere og hurtigere.

En annen Irinius sto i skyggen bak dem, før han trådte fram. Det var en ulvemann som snakket nå.
Han introduserte seg som Ivor.
- St-Nick.. Du er en trollmann med store magiske evner, men mangler de fysiske kreftene for å bli noe mer enn en avstandskjemper. Jeg skal gi deg mine krefter, som gjør at du vil bli fysisk raskere, sterkere og smartere, noe som vil gjøre at du vil vurdere en situasjon raskere og mer effektivt.

SoL snakket igjen.
- Og jeg vil gi dere våre krefter, Lofthus og Gamer123.
Plutselig kravlet en slange opp etter benet på Simblast.
- Husk at dere kan ikke bruke disse kreftene hele tiden, sa den.
- Det er derfor jeg gir mine krefter til deg, Simblast, slik at du kan låse opp de andres krefter.
Simblast smilte. Dette likte han. Nå var de pent nødt til å ha ham med dem.
- Som en ekstra liten bonus, vil dere ta skikkelsene til dem dere integreres med.
Det vil for eksempel si at du, St-Nick kan ta skikkelsen av en ulv.

Lofthus som nå hadde diskutert alt dette med Gamer123, sa forskrekket at det forige angrepet hun gjorde på Pepperoniman hadde slått henne bevistløs i lang tid. Hva ville da et ennå kraftigere angrep gjøre med henne da?
SoL så på henne med et forsiktig blikk.
- Du kommer til å dø hvis du bruker dette angrepet. La oss be til gudene at du aldri kommer til å få bruk for det.
KiDD brøt ut i raseri!
- RISIKERE LIVET HENNES PÅ DEN MÅTEN?! IKKE HVIS JEG KAN FORHINDRE DET!!!
Lofthus beroliget ham med å si at det var frivillig om hun ville bruke det eller ikke, så SoL og Kakashi risikerte ikke livet hennes på noen måte. KiDD svarte at han bare prøvde å beskytte henne.

Et kraftig lysglimt veldet seg ut over Ragon idet sjelene integrertes i hverandre.
SoLs stemme gav ekko idet han sa:
- Den viktigste egenskapen du får av meg, Lofthus, er at du kan absorbere mørket i juvelene uten å selv bli ond.
Ike lo høyt da det gikk opp for ham at den en gang schizofrene Lofthus som hadde to personligheter, faktisk nå hadde FIRE!
Ironien slo ham i trynet, bokstavelig talt. Ironien var jo i dette tilfellet Lofthus.

Kapittel tjue; Hat, Flammer og stolthet!

Da de kom ut av Ragon, og var tilbake i hulen, føltes kreftene deres ekstra sterke. Simblast smilte over at han kunne bli en slange, og han smilte også over mulighetene han hadde i slangeform. Han begynte å vurdere infiltreringsmetoder som slange. Han ville kunne trenge seg igjennom små hull, helt lydløst.
P-Dude ville kunne bli en drage og fly, men det ville også tilsi at han ikke ville kunne bruke våpenene sine, og hurtigheten ville være stort mindre.
- Simblast! Aktivér drageskikkelsen min, men bare delvis! Jeg vil prøve noe!
Simblast hørte stemmen til slangen i hodet sitt da den forklarte ham hva han skulle gjøre. Han fokuserte alle tankene sine på P-Dude, og et par hvite vinger vokste ut ved skuldrene til P-Dude. Det var dét P-Dude mente. Han ville at Simblast skulle transformere ham delvis slik at han kunne fly i sin egen skikkelse.

St-Nick likte ulver, så han var mer enn fornøyd da han fikk Ivors krefter som ulv. Han følte seg smartere. Han kunne tenke og reagere raskere på alt som skjedde nå. Han hadde skjønt hva P-Dude mente med en gang han hadde sakt at Simblast skulle fokusere magien delvis på ham.
Nå var han fornøyd! Kanskje han til og med kunne gå igjennom Lehu i ulveskikkelse for å unngå at folk stirret på ham?
Master Ike, KiDD og Lufteluke var litt snurt fordi de ikke hadde fått noen krefter, men med en krabbemann, en kakkerlakk og en flue som alternativene, gjorde det ikke så mye. Lufteluke grøsset ved tanken på å få kreftene til en flue. Men slike krefter ville en unaturlig trang til å spise søppel og kumøkk følge med, ikke sant? Nei takk!

Etter å ha gått et stykke, kom de ut av den hemmelige passasjen Bernt Erik viste dem.
Ingenting kunne forberede dem på hva som ventet på dem utenfor.
Den sterke lukten av svovel og røyk møtte dem i det de nærmet seg utgangen. Himmelen var blitt rød, og mørke skyer i horisonten satte stemningen for resten. Et stort luftskip hadde landet like ved Lehu. Det var Pepperonimans luftskip. Lehu sto i brann...
St-Nick så på dette med tårer i øynene. Hvordan skulle han reagere? Dette var menneskene som hadde hatet ham, forvist ham og til og med torturert ham psykologisk ved å skylde på ham for noe han ikke hadde gjort. Noe han aldri ville gjøre. Han var ikke ansvarlig for Sarahs død.

Bernt Erik derimot, nølte ikke. Han løp alt han maktet nedover fjellsiden. Emil, sønnen hans, var i dødelig fare!
P-Dude prøvde å fly etter ham, men han var ikke helt vant med flyvingen ennå, så han løp heller med vingene sammenfoldet.
St-Nick beit seg i leppa. Han kunne ikke stå å se på!
Selv om han hatet menneskene i Lehu, var det én som var verd å redde. Emil, sønnen til Bernt Erik, den eneste som hadde vært snill mot ham.
Emil var verd å redde.
Simblast begynte transformeringen til St-Nick. Kroppsbyggningen hans ble totalforskjøvet, og han ble tvunget ned på alle fire. Han begynte å vokse pels over hele kroppen, og det var så vidt klærne ikke ble sprengt opp av musklene han fikk. Tennene ble lengre og skarpere. Han var klar til kamp...

To be continued...
------------------------------------------------------

Tja. da nådde vi ti deler! Nå synes selv JEG det begynner å bli spennende!! Følg med videre!!

Bildetekst: Kaze er en fantastisk vind-drage, ikke sant?