The Heroes Legacy XIX

Kapittel 37; Tårnet

Ivor og Kaze hadde tatt føringen totalt. Hverken P-Dude eller St-Nick ante hvor de skulle, så de lot Iriniusene navigere kursen til luftskipet, mens LufteLuke opprettholdt den.
Vinden seilte igjennom håret deres da de forlot den gudsforlatte byen dekket i nattens svøpe. Duren fra luftskipet fylte atter ørene deres, og den lange turen sørøst virket som et øyeblikk. Et sort tårn ruvet i horisonten.
- Land her, kom det stille fra KiDD. Han hadde renset hvert ledd i kjettingene på Nunchakuen hans. Han var klar til kamp.

LufteLuke bestemte seg for å bli med. Han var lei av å sitte på sidelinjen og bare vente på at noe skulle skje.
Et par vakter hadde i all stillhet møtt drageneven til P-Dude, og Nunchakuen til KiDD. Rustningene satt litt tett, men det måtte til. De ville ikke ha noen håp om å snike seg inn uten en skikkelig forkledning.
De prøvde å oppføre seg så normalt som mulig da de gikk inn i tårnet. Det var et dystert sted med skapninger over alt. De var ikledd rustninger med forskjellige utsmykkninger. De gikk inn i den store salen, da en av skapningene snudde seg mot dem!
- Hei! Ssskulle ikke dere ssstå vakth...?
Den dårlige ånden svidde nesehårene deres.
- Vi ble avløst, kom det nervøst fra St-Nick.
Skapningen sniffet litt på dem, før han ble rød i fjeset og begynte å rope!
- FAEN! VI ER AVSLØRT!
KiDD kastet av seg hjelmen som hadde skjult fjeset hans, og gav seg ut i en desperat kamp.
St-Nick sendte en ildbombe rett i en klynge med demoner og skapninger som var på tur rett mot dem, og P-Dude begravde drageneven sin dypt inn i nervesystemet til en annen.
Ike plantet katanaen sin rett i brystet til en tredje.

Det fløt blod i hver eneste sprekk i det tunge steingulvet. De hadde overlevd så vidt, men utmattelsen var som en stein.
- Stopp!
En blek mann sto med en kniv i hver hånd. Håret var ravnsort, og huden var kritthvit.
- Jeg er Dr. Peace, og det er her eventyret deres ender! Ironisk at det må så mye som en vampyr som meg til å få has på dere, men det er dog bare slik det er.
P-Dude lo.
- Kampen er ikke over ennå!

Kapittel 38: Venn eller ikke?

Dr. Peace slikket seg om munnen.
- Dette kommer til å svi!
Den ene kniven hans flenget opp det ene benet til Ike. Farten og dyktigheten med knivbladet var inhumant! Det var faktisk en vampyr de sloss mot!
Simblast fyrte av en kule med hvit magi som traff vampyren rett i brystet, og sollys omringet kroppen hans.
Dr. Peace lo.
- Vampyrer er ikke så svake! Det er en myte!!
Slaget fra vampyren sendte Simblast rett i en vegg. P-Dude svingte sverdet og lagde et dypt kutt i den likbleke halsen til Dr. Peace.
Sort blod begynte å renne fra halsen hans, men han så ikke ut til å bry seg.
- Jeg har allerede dødd en gang. Jeg kan ikke dø igjen.
- DA HAKKER JEG DEG I SMÅBITER!
P-Dude slo som en galning etter vampyren som hoppet unna hvert slag som om det gikk i sakte film for ham. Det hele så ut som en dans.
Utmattelsen sendte P-Dude i bakken.
-Mwhahahaha! Dr. Peace så ned på den utmattede kroppen til P-Dude, og hevet kniven.
- VIC SEPTIM ALCYRLLIALUM!
Energien fra Simblasts fingre pumpet P-Dude med kraft! Vingene rev seg igjennom klærne hans, og instinktivt fløy han opp i lufta. Kniven bommet så vidt, men det skulle mer til for å ta motet fra Dr. Peace. Vampyren sparket ifra, og hoppet. P-Dude rakk ikke engang reagere. Kniven flenget opp den ene vingen, og han styrtet.
KiDD tok imot ham, og St-Nick fyrte av noen ildkuler mot vampyren som nå kom i en farlig hastighet mot dem.
Kniven lagde en kvalmende lyd da den traff.
St-Nick lukket øynene. Den hadde ikke truffet ham! Kniven hadde truffet... Soraki!
-Nnngh!! Stikk dere! Jeg tar meg av Dr. Peace! Lofthus er i den vestre fløyen av tårnet, men jeg er redd dere vil få dårlige nyheter hvis dere ser henne!
- HVA?! ER LOFTHUS DØD?!
KiDD var på gråten, men Soraki ristet på hodet.
- Hun er ikke død, men hun er heller ikke levende!
LufteLuke var sjokkert, men smilte.
- Det er greit, min sønn.
Soraki slo tilbake vampyren, og heltene begynte å løpe mot den vestre døren.
Med ett lød en dør som åpnet seg bak dem, og en ubehagelig kjent stemme runget i salen. Dark Samus Nemesis...!
------------------------------------------------------
PREVIEW

- Alle dere må gjøre et offer hvis dere vil ha Lofthus tilbake. Det er ingen vei tilbake, og det dere mister, er borte for alltid.
Det kommer heller ikke til å være noe dere lett kan unnvære, fordi det kommer til å være det dere verdsetter mest.
Vil dere fortsatt ha henne tilbake?
------------------------------------------------------
Må si jeg sliter litt med motivasjonen til denne serien her, og det merkes kanskje på denne delen. Jeg skrev den rett og slett av mangel på noe annet å gjøre, og det er som regel et dårlig tegn.
Jeg skrev også i del fjorten eller femten at serien var kommet halvveis, men jeg klarer nok ikke dra det så langt ut. Et par deler til vil være det jeg klarer. Jeg tror at det er fire deler igjen, men det vil bare tiden vise.

Bildet viser St-Nick, og det som er så fantastisk, er at han har tegnet det selv! Ble litt mørkere enn jeg tenkte, men den er for god til ikke å brukes!

Lagt til 2009-03-31 01:41:
Ikke bare ble det en kort del, men den var også dårlig skrevet og kjedelig! -_-