The Heroes Legacy XXI

Oi! En ny del av Legacy? Hva er det som skjer?!
Sorry, men har hatt en lengre pause med dette grunnet et par ting. Ubehagelige kommentarer har ikke hjulpet mye heller, men den/de som sendte dem bør bli glad for å høre at serien nesten er over nå :P.
------------------------------------------------------

Kapittel 41: Sorakis kamp.

Dark Samus Nemesis lo! Han hadde helt klart overtaket i kampen mot Soraki.
Soraki hev etter pusten. Han ville ikke klare å holde ut mye mer nå.
- Beklager, Darkie, men jeg har ikke tid til å leke mer nå.
Det velkjente hvite lyset omgav Soraki, og Dark Samus Nemesis kunne skimte transformasjonen inni den hvitglødende kulen av lys.

Den heslige Kimæraen som Soraki nå hadde blitt, spyttet Dark Samus Nemesis i fjeset.
Mannen i rustningen svart som natten spyttet tilbake, før han smilte!
-Nå blir det interresant!
Han langet ut et slag rett i trynet på kimæren, men Soraki snappet tak i armen hans, og pælmet Dark Samus Nemesis i bakken. Rustningen hans sprakk etter det harde kastet, og flere splinter hadde spiddet huden hans.
Kampen hadde vart i rundt en time da Dark Samus Nemesis for n'te gang slo etter Soraki. Soraki hoppet smidig unna, og slo tilbake.
- Jeg er LEI av lekingen din!
Soraki lukket øynene! Nå kom det.
Hvitt lys pulserte rundt Dark Samus Nemesis.
Han transformerte!

Braket når han landet var en god indikasjon på den giganstiske størrelsen han hadde fått. Med horn og to gullsverd var dette den skrekkeligste formen han noen gang hadde sett!
I denne formen kunne det faktisk hende at han var sterkere enn Pepperoniman selv!
Dark Samus Nemesis svingte sverdet så hurtig at selv om Soraki hoppet unna, slo lufttrykket ham inn i veggen!
Han skulle til å hoppe ned og fortsette kampen da han plutselig kjente en brennende smerte i brystet.
Han hostet blod..
Dark Samus Nemesis hadde kastet det andre sverdet hans etter ham da han ble tatt av luftbølgen. Det hadde gjennomboret ham da han traff veggen, og det hadde fanget ham.
- Tsk, tsk, tsk. Var du ikke sterkere enn dette? Og jeg som trodde jeg skulle få det litt gøy nå. Eller, kanskje du ikke fikk vist ditt fulle potensiale, for vi skal jo egentlig være like sterke? Vel... jeg har ikke tid til dette. Vi sees i underverdenen!

Den kraftige stemmen til Dark Samus Nemesis runget igjennom hele den mørke, dystre hallen. Soraki bannet. Så dette skulle bli hans siste holdeplass... Det var nå han skulle dø...? Det var for jævlig.
Dark Samus Nemesis lo stygt da han svingte sverdet igjen.
Denne gangen bommet han ikke...
Den livløse kroppen til Soraki dinglet. Blodet rant ned fra der hodet en gang hadde vært.
Dark Samus Nemesis krympet, og reverterte til sin opprinnelige form. Han bannet, og holdt seg for brystet. Det tok utrolig mye av ham å bli i den formen... Han brant innvendig.
Han så på Sorakis livløse kropp, før han felte en tåre.
- Beklager, Soraki...

Kapittel 42: Lofthus og KiDD

En lilla portal som sto i stil med resten av rommet de befant seg i, åpnet seg sakte.
Oneironaut smilte.
- Bare du kan gå inn dit alene. Skulle du dø, dør du. Selv om du er i en drømmeverden, får du ikke en ny sjangse! Gå, KiDD. Redd henne.
KiDD svelget klumpen i halsen.
Han var sikker på at livet hans ville ta en brå endring nå. Han gikk inn og de lilla fargene så ut til å sluke ham.
Verden bredte seg ut forran ham, frodig og grønn. De myke engene strekte seg så langt øyet kunne se. Blomstene var vakre, og han undret seg på om dette var slik hun drømte til vanlig?
Vel, nå måtte han bare finne Lofthus og få henne til å våkne i den virkelige verden.

Fulger fløy rundt ham og kvitret, gresset svaiet i den milde vinden. Idyllen var slående.
En spurv landet på skuldra hans, men da han skulle stryke den, beit den ham i fingeren.
Han skvatt til, og fuglen fløy unna, bare for å samle en hel flokk med fugler. Vinden blåste opp, og himlen ble blodrød. Fuglene som styrtet mot ham begynte å endre form, og plutselig var det ikke fugler lengre, men spyd!
KiDD hoppet bak en råtten trestamme. Han visste at det ikke var det lureste han kunne gjøre, men det var tross alt ingen andre alternativ på denne nå røde gressenga.
Spydene trommet mot trestammen, og noen gikk igjennom. KiDD hadde djevelens flaks med at bare et spyd traff ham, og det var i venstrearmen. Smerten var intens da han måtte trekke ut spydet av armen, uten å kunne røre spydet fordi det fortsatt sto fast i trestammen.

Han gikk videre i dette gudsforlatte, røde marerittet Lofthus' drøm hadde utviklet seg til å bli. Siden han selv ville dø om han ble drept her, hvordan ville det være med Lofthus? Alle mareritt man dør i, våkner man jo av rett før døden tar deg.. Hvordan ville det da være med en som ikke kan våkne?
Panikken bredte seg i kroppen hans, og han løp mot et enslig tre i denne store, røde verden.
Det tok ham ikke lang tid å gjenkjenne det skjærende hylet til Lofthus. Hun satt der, redd og forskremt under treet, mens edderkopper på størrelse med en knyttneve kravlet rundt henne, ned fra treet, og i nakken hennes. Brune og hårete var de, og til KiDDs forskrekkelse, så de giftige ut også.
- Slapp av, Lofthus! Jeg skal finne en måte å få dem bort!
Lofthus turte ikke åpne øynene sine i frykt for edderkoppene, men nikket forsiktig.

Edderkopper er rolige skapninger, så KiDD rev av en pinne fra treet, og begynte forsiktig å dytte vekk de som var PÅ Lofthus. Deretter tok han en ny pinne, rev av litt klær og bandt dem rundt pinnen, før han knipset med fingrene, og en liten flamme satt fyr på tøybiten. Han var ikke vokter uten grunn. Litt magi må man jo kunne.
Han kastet fakkelen et par tommer unna Lofthus, og edderkoppene begynte å samle seg rundt flammen.
- Hvordan klarte du det, spurte Lofthus forskrekket.
KiDD smilte, og svarte at edderkopper tiltrekkes av varme.
Stemmen hennes var som ren idyll, men han måtte få henne til å innse at dette var en drøm.
Heldigvis var det ikke vanskelig å overbevise henne, ettersom den røde himmelen gav et godt eksempel på et mareritt.
Den lilla portalen åpnet seg så snart Lofthus forsvant. Alene gikk KiDD inn i portalen igjen.

Jubel møtte ham da han kom ut. Oneironaut smilte.
- Godt jobba.
Vennlige klapp på skuldren hans var som en varm velkomst. Lofthus satte seg opp i senga.
Hun gispet da hun så alle sammen!
- Andzel! Simblast! P-Dude og St-Nick! Ike! Og LufteLuke også! Alle er her!
Blikket hennes flakket mellom alle vennene hennes, men øynene landet på KiDD.
- Hvem er du? Spurte hun så forsiktig som mulig. Hun kunne like godt ha stukket en kniv i hjertet hans, for dette gjorde vondt...
------------------------------------------------------
Jeg skal ikke gi noen previews lengre, men vit at det bør bare bli mer og mer spennende nå!

Bildetekst:
Min første tegning med en "Tablet"! Det er ikke enkelt å venne seg til!
Jeg vet at Soraki og DSN skal begge ha svart hår, men jeg fant ikke ut hvor jeg gjorde det ^^'