The Heroes Legacy XXIII

ENDELIG ferdig med tentamen og prøvene jeg har hatt, så nå har jeg tid til å sette meg ned med Legacy for første gang på et par uker!
------------------------------------------------------

Kapittel 45; Andzels kamp

Andzel peste. Det var en jevn kamp, og Second Style hadde helt klart andre evner enn bare hamskifte. Second Style danset rundt med to sverd, lekte med Andzel som febrilsk blokkerte hvert slag med sitt sverd.
Andzel var en god sverdkunstner, men det var ikke der styrken hans lå.
Sverd var ikke hans type våpen. Han brukte sverdet fordi det var så mange andre som brukte sverd.
Men nå var det slutt på leken. Andzel mønstret omgivelsene sine. Det eneste som var i denne etasjen var det store vinduet som slapp inn en skummel stemning.

Andzel stakk sverdet tilbake i sliren, før han fisket opp et par jernhansker med pigger og skarpe kanter.
- The gloves are off! lo Andzel, før han skjønte at han hadde brukt en av sine siste replikker bare på en teit vits som heller ikke stemte.
Irritasjonen raste i ham, og han lefset ut et angrep rett i trynet til Second Style. De skarpe kantene, og piggene skar ham kraftig i fjeset, mens en av piggene spiddet den myke substansen han en gang hadde kalt et øye.
Blodet sprutet fra der Second Style holdt seg for. Raskt ristet han på hodet, og fortrengte smertene.
- Faen ta deg! Second Style var ikke rolig lengre. Han kastet det ene sverdet sitt, og Andzel klarte med nød og neppe å hoppe unna den slik at den ikke traff ham, men da han landet, var Second Style allerede der.
- H.. Hvordan kan du være så rask?!
Second Style smilte.
- Spar replikkene dine, gutt!
Andzel kjente det kalde stålet gjennombore kroppen hans. Second Style lo.
- Øye for øye.. sa han stille før han begynte å skjære ut øyet til Andzel. Smerteskrikene til vokteren runget i den forlatte salen. Ekkoet fylte ørene hans, og på instinkt reagerte han bare. Andzel tok tak i Second Style med den blodige hånda si.
- Nå er det ute med oss begge, din jævel!
Døende men bestemt, gikk Andzel bort til vinduet. Second Style strittet kraftig imot, og til slutt klarte ikke Andzel å holde ham lengre.
Sverdet til Second Style skar gjennom Andzels arm som smør. Blodet sprutet. Vokteren kunne ikke se med det ene øyet, armen hadde blitt kappet av og spiddet som han ble, måtte et indre organ være hardt skadet... men han kjente ikke smerte. Han hadde en ting å gjøre. Dø kom han til uansett.
Han reiste seg opp mens Second Style lo, og rykket tak rundt ham med den ene armen sin.
- HVA?! DU SKULLE IKKE KLARE Å BEVEGE DEG!!!
Andzel smilte.
- Jeg er ikke vokter uten grunn...
Så kastet han seg ut vinduet med Second Style under seg. Han smilte for seg selv. Han gikk ut av denne verdenen som en helt...

Dessuten var hans siste replikk kul som faen :D

Kapittel 46; To gamle kjenninger

Heltene gikk opp trappen. Det var en veldig liten etasje på bare et par ti kvadratmeter. Det eneste som var i rommet, var en trapp videre til neste etasje.
- Forsiktig. Det er for stille... St-Nick hysjet på resten av gruppen.
- Jaja. Det røyk dét overaskelsesangrepet mitt.
Stemmen var så altfor kjent, og ut fra nesten ingenting trådte det fram en demon. P-Dude knyttet neven! Det var Espectro...

- For helvette! Nå skal du få juling din jævel!
P-Dude fløy på ham, og begynte å slå løs på ham! Han hadde måtte gi fra seg fra seg sverdet til Oneironaut, men det hindret ham ikke fra å slå løs på Espectro.
- HA! Kaller du det et angrep?! Det er en skam at jeg døde, men så var det jo da Dark Samus Nemesis som drepte meg.
Espectro rykket tak i neven til P-Dude, kastet ham av seg, og skar ham med sverdet sitt på overarmen. St-Nick bannet! Han hadde ikke magien sin lengre, og kunne ikke gjøre noe.
- SIMBLAST! GJØR MEG TIL ULV, skrek han mot Simblast. Simblast fokuserte magien, men ble distrahert av vinden som flagret. Han hadde gitt opp intellektet sitt hos Oneironaut, så det var ikke enkelt å gjøre noe lengre.
- PRØV IGJEN! St-Nick var panisk. P-Dude lå nede under Espectro, og fikk diverse mønster risset inn i overarmen.
Simblast prøvde igjen. St-Nick begynte å skifte utseende, og etter et øyeblikk hadde Ivor hadde vist seg igjen.
St-Nick glefset etter Espectro, men KiDD hadde allerede måkket til ham med Nunchakuen sin, så han falt overende.
- Du har kanskje ikke vist hva du kan, men du er fortsatt veldig distré, lo P-Dude og dekket den blodige armen sin.

Espectro lo.
- Det er vel bare best å drepe alle dere så fort som mulig!
Han begynte å emittere en mørk aura. St-Nick kjente igjen angrepet fra en bok han hadde lest om svart magi.
- Han kommer til å skyte ut en energistorm! Få stoppet ham!!
St-Nick som Ivor stupte på Espectro, men han rikket seg ikke engang.
KiDD moret til ham en gang til, men fortsatt ingen reaksjon. Simblast løp etter en sommerfugl, og Ike brakk det ene sverdet hans i sitt kraftigste slag mot Espectro.

Mwahahahahhahahahahahaaaaa!
Espectro lo ondt. Dette overlever dere IKKE!
Et lysglimt slo Espectro ut av fokus.
Den skarlagensrøde kappen flagret av lufttrykket, og den skinnende rustningen glinset i natten. Emblemet av en rev skinte i kappefestet, og mannen de aldri trodde de skulle få se, sto forran dem.
Det var JonasKram.
Han snudde seg mot dem.
- Dette er dritten som drepte meg. Jeg har en hevn å utføre. Stikk dere videre! Jeg holder igjen Espectro!

Heltene sto storøyde igjen, men de kom seg kjapt på beina for å komme seg unna kampen som ble å ta plass.
- Takk... Sa P-Dude før han og de andre forsvant opp trappen til neste etasje.
------------------------------------------------------
Tjaaa... Det blir nok en del bosskamper, men jeg orker ikke ha én boss per etasje, så muligens får jeg en to mot to kamp eller noe sånn. :D

Bildetekst:
Jaaah... Dette er et selvportrett jeg tegna når jeg øvde meg med tableten min, men jeg ble så fornøyd at jeg bare poster den :D
(Skal tegne: KiDD, Ike, Hamletsss, og Peppy! Noe som betyr at det blir rundt fire deler til, før serien er ferdig!)