The Heroes Legacy XXX

Det var veldig engasjerende å skrive denne delen, og det er nettopp derfor det kommer ut så fort i forhold til mine foregående utgivelser. Jeg håper du liker delen like godt som jeg gjorde.

-----------------------------------------------------
Kapittel 59: Ett skritt fram, to skritt tilbake

Ike tørket blodet fra den brutalt lemlestede Ash, og siktet med pistolen på Dr. Peace, som var i full kamp med Ivor, St-Nicks Irinius. Ulveformen var det eneste han kunne gjøre etter at Oneironaut tok magien fra ham, og etter en frivillig integrasjon hadde han tatt formen til en ulvemann. Klørne glinset i det varme lyset denne etasjen hadde i forhold til de andre, og den kraftige kjeven hans kunne rive av en arm uten problemer.
- Stå stille! Ropte Ike til Dr. Peace.
Den Vampyriske motstanderen la på fullt firsprang mot den sårede personen som pekte på ham med ett eller annet metallisk. Den tunge blykulen suste igjennom den lettere kalde, men kompakte luften, og lagde et kvalmende "splætt" når den traff målet sitt. Dr. Peace stoppet opp og tok seg til armen som nå pulserte og blødde heftig. Han så forskrekket opp på Ike.

Alle sto urørlig, og stillheten var urovekkende. Tilskuerne i denne kampen, Lofthus og Lufteluke sperret opp øynene sammen med Simblast som fortsatt sto i en defensiv posisjon for å beskytte dem mot små angrep på villspor.
Vinden ulte utenfor, og selv Dark Samus Nemesis og KiDD fulgte nå med på Ike, til tross for at de var midt i en psykisk kamp.
- Flott... Nå som jeg endelig har oppmerksomheten din, vampyr, vil jeg bevise at vi voktere faktisk er dødelige. Ike hoverte, og presset selvsikkert inn avtrekkeren til den gav etter.
- "Klikk..."
-Hæ? Hva faen?! Freset Ike og så ned på pistolen for å finne ut hva som var galt. Han så raskt opp igjen da det gikk opp for ham at han hadde tatt øynene av Dr. Peace, men det var allerede for sent. Det var som om verden gikk i sakte film da han så en av Dr. Peaces kastekniver fly rett mot ham. Vokteren visste at han ikke ville klare å unnvike den i tide grunnet skadene han hadde pådratt seg i kampen mot Super Smash, så han bestemte seg for å lukke øynene og tenke en aller siste tanke før den døde kroppen hans falt tungt i bakken med en kniv stikkende ut av pannen hans.
- Jeg angrer ikke på noe...

Kapittel 60: Splittet kamp

- IKE!!! St-Nick brølte sårt mot den døde kroppen til hans tidligere venn. Lofthus snudde seg bort og kjente kvalmen velle opp inni seg, mens LufteLuke og Simblast så stille ned i bakken. Det var en subtil gest, men det var det eneste de kunne komme på som ville gi Ike den respekten han fortjente. Ett minutts stillhet.
KiDD hadde tårer i øynene, og begynte å brøle av raseri. Han nærmest stupte mot Dr. Peace, men ble slått brutalt tilbake av Nemesisen som raskt hadde bevegd seg inn i angrepslinja til KiDD.
- Dette er VÅR kamp, rumlet stemmen hans, og den siste gjenlevende vokteren kauket til ulvemannen om at han skulle la Dr. Peace få svi for dette, ellers skulle han lage ei kåpe av pelsen hans. St-Nick nikket, og snudde seg mot vampyren og knurret. Det flammet i blikket hans da han skjøt fart mot den vampyriske fienden.

KiDD tørket blodet bort fra øynene sine. Han hadde prøvd å angripe Dark Samus Nemesis, men blitt slått tilbake og fått et dypt kutt rett over øyenbrynet sitt, og dette sløret synet hans. Kampen hadde drevet dem inn i en annen seksjon av etasjen, og de kunne nå slåss uforstyrret.
- Mm... Imponerende, sa Nemesisen rolig og spyttet ut en tann. Det ser ut til at jeg undervurderte deg en smule. Det skal ikke skje igjen.
- Det har du faen meg helt rett i, glefset KiDD og fløy på Nemesisen enda en gang.
Uten en egen Irinius hadde vokteren bare seg selv å stole på i denne kampen. Den metalliske lyden av et sverd som suser igjennom tom luft boret seg igjennom KiDDs trommehinner, og han dukket unna akkurat i tide til å unngå et dødelig kutt.

- Hva var det egentlig som skjedde med deg?! Du absorberte korrupsjonen i en av juvelene, og nå har du blitt ond, er det dét?
Stemmen i den sorte rustningen ruvet som svar på vokterens spørsmål.
- Har blitt ond du liksom. Nei, jeg er ikke like veik som Soraki var. Jeg fikk ikke mørket i meg. Jeg er allerede en mørk ridder, husker du? Jeg er en mørk skapning, men jeg har lært å kontrollere mørket. Nei, det var ikke mørke som impregnerte sinnet mitt. Det var kunnskap. Jeg så plutselig hvorfor Pepperoniman gjør alt dette.. Lilium... Hvem vet hvor de kommer fra, eller hvor teknologien kommer fra heller, men det vi vet, er at de er dårlige nyheter for alle parter. Å være med Pepperoniman bringte meg nærmere dem.

KiDD parerte nok et par slag med nunchakuen sin, og spurte videre.
- Hvorfor vil det å destabilisere juvelene og bringe menneskeheten inn i en dyp depressjon hjelpe?
Den mørke ridderen himlet med øynene.
- Fordi vi truer dem. De ønsker å herske over hele forbanna planeten, men hvis det ikke er noen mennesker de kan herske over, vil det hele være forgjeves. Dessuten er det Pepperonimans plan. Han er en syk jævel og ofrer gjerne menneskeheten for å få fatt i Lilium. Han tror han er en helt i sitt eget hode.

KiDD rullet unna et slag, og plasserte beina i veggen mens den mørke ridderen tok en baklengs salto i lufta og landet opp ned i taket. Samtidig sparket de fra og var på tur rett mot hverandre. KiDD hadde gjort klar en springkniv, og Nemesisen hadde en dolk klar.
Ett hugg var alt som trengtes fra hver side.
Den metalliske skjærelyden fikk hjertet til å gå i halsen for KiDD. Han åpnet øynene og tok seg til hodet. En hel neve med hår hadde blitt skjært av. Situasjonen var ikke bedre for Nemesisen som sto der med sitt hår i nevene. Ingen hadde kommet til skade der.

- Du sa at hvis Lilium fikk makten de ønsket seg, ville de gjøre juvelene korrupt igjen? Hvorfor det?
Nemesisen så på ham som om han skulle være en idiot.
- Jo fortere du suger ut alt som heter moro vil alt arbeid være mer effektivt etter hvert. De dreper dem ikke, men gjør dem til perfekte slaver. Jeg ville aldri gå så langt... Men sadisten i lederstolen? Det er en annen sak.
En av oss må gå videre. La oss avgjøre hvem som får drepe galningen og så gå etter Lilium, snerret Dark Samus Nemesis og fløy på KiDD, muligens for aller siste gang.
Forvirret over hvorfor han ikke kunne jobbe sammen med dem i å styrte både Pepperoniman og Lilium, gikk KiDD i møte med Nemesisen.
-----------------------------------------------------

I neste kapittel:
Døden skiller ikke mellom folk.