Moralsk mester, eller nølende idiot?

Først og fremst så vil jeg si at jeg vet dette er en begivenhet. Jeg poster en blogg uten å klage på noe eller at det er Legacy (som kommer i denne uka)? Vel, ja. Det hender. Og det jeg skal fortelle dere om nå, er en historie jeg føler at jeg må dele med dere.

To uker siden. Jeg og en venn dro ut på byen fordi vi ville komme oss ut litt. Min venn hadde klaget på at han var en såkalt "AFC", eller en Average Frustrated Chump. En som jenter ikke legger merke til. Jeg fortalte ham at jeg kunne være hans wingman i løpet av kvelden for å se om ikke vi kunne finne en jente til ham.
Vel framme tok vi oss en drink og begynte å føle stemningen. Jeg fortalte ham at det var et godt trekk å gå ut på dansegulvet, men det turte han ikke. "Slapp av. Her. Jeg skal vise deg", svarte jeg, og gikk glad ut på dansegulvet og begynte å danse med noen jenter.
Ei av dem fattet interesse for meg, og det endte med at jeg og min venn ble med henne på nasch hos noen venner av henne. Jeg fattet også interesse for henne, og vi endte opp på badet i sammenlagt to timer av kvelden hvor vi bare pratet. Ikke noe mer. Det trodde ikke resten av gjengen, men det snakker vi ikke mer om. Og vips. Der og da ble et merkelig bånd knyttet. Jeg ble hos henne hele den natta. Vi var på naschet til klokka var ni morgenen etter, og så dro vi til byen.

Det var da jeg fikk vite at hun hadde en kjæreste. Okay? Hvis noe skjedde, så kunne hun vel droppe ham til fordel for meg?
-NEI-
Det var ikke så enkelt. Han er i millitæret as we speak, noe som betyr at han kan brekke meg i to om han så mye som tenker på meg.
"Men Jonas? Han er i millitæret, og det gjør ham til en disiplinert og respektabel mann. Han vil forstå det hvis hun skifter beite, og han vil skjønne at livet går videre!"
-JA-
Men det er fortsatt ikke så enkelt. Denne mannen er sikkert en kjærnekar, men han har alt for mange planer med denne jenta. De flytter sammen på mandag. Og de flytter fra byen. Hun har allerede lagt sitt gamle liv bak seg, og til neste år skal de reise jorda rundt.
-Bummer-

Jeg ble sjuk i to uker etter naschet, men har prøvd ved flere anledninger å møte denne jenta fordi jeg tenkte at typen ikke trengte å få vite noe som helst. Da vi til slutt endelig møttes igjen, hygget vi oss. Det var koselig å møte henne, og kvelden ble ganske vellykket om jeg må si det selv. Så vellykket at hun til slutt kysset meg. En million tanker virret rundt i hodet mitt, men bare en slo seg som riktig. Jeg foretok et valg der og da.

Jeg stoppet henne, og forklarte at det ville bli galt å gjøre noe slikt bak en annen manns rygg, og siden framtiden hennes allerede var lagt, ville jeg ikke ødelegge det for henne.
Hun ble stille. Og så bad hun meg kjøre henne hjem.
Jeg gjorde som hun sa. Det var en lang og stille kjøretur. Det virret fortsatt rundt i hodet mitt.
Tok jeg det riktige valget, eller burde jeg ha utnyttet sjangsen jeg hadde fått rett i fanget?
Vi snakket ikke på to dager.
Plutselig fikk jeg en SMS av henne hvor hun beklaget seg veldig, og at grunnen til at hun ville ha meg var at jeg var den eneste hun visste som tenkte med hodet og handlet ut ifra hjertet. Dette var noe hun respekterte utrolig høyt.
Svaret hun fikk fra meg var at jeg forsto hva hun mente, og at jeg syntes hun var veldig spennende, men desverre en annens eventyr. Ikke mitt. Hun sa hun aldri kom til å glemme meg.
"Hvorfor skulle du glemme meg? Dette er tross alt delen hvor jeg spør om vi fortsatt kan være venner, og du svarer ja."
Hun svarte ja.

Her sitter jeg da med en merkelig følelse inni meg. Jeg begynte å utvikle følelser for denne jenta, så du skulle tro jeg var helt knust nå, men neida. Den følelsen jeg har nå er ikke sorg eller anger. Det er lettelse og glede. Jeg er imponert over meg selv. Jeg føler selv at jeg var veldig moralsk i valget mitt, og at til syvende og sist, så valgte jeg rett.

- Dette er sånn det skal være.