Norsk
Blog

Tidenes Sjarmør 4

Skrevet av jonaskram den 11 august 2010 klokken 13:01

En åndelig oppfølger til Strifeys "Tidenes sjarmør 1 og 3" og en fortsettelse av JonasKrams "Tidenes sjarmør 2".

I rollene:
Jeg = Meg
Kommentator = Strifey

And then I go and spoil it all by saying something stupid like "I love you"

Hva skal man si om jenter? De er skapninger de aller fleste her ønsker å møte, og hvem kan klandre dere? Alle mine jentevenner har noe til felles, og det er deres fantastiske utstråling, vennlighet og, så klart, deres myke hud...
Heidi, som er.. vel... litt mer enn bare en sommerflørt, er ingen unntak. Også hun har fortryllende myk hud, slett hår og verdens hjerteligste latter. Jeg er litt betatt.

Vel, uansett. Hun sto på butikken og kjøpte litt mat. Flyet mitt fra Gardermoen hadde landet litt sent, så hvis vi skulle få noe ut av dagen før det ble for sent, måtte det skje fort.
Jeg tenkte jeg skulle overaske den snertne lille frøkena, så jeg snek meg bak henne i min trofaste pappeske, og la hånda mi på skuldren hennes i det jeg snudde henne brått, og gav henne et svært etterlengtet kyss.

Godt utgangspunkt, gutt! Fortsett sånn!

Etter vi hadde sagt hei, handlet ferdig og det hele, gikk vi opp til meg for å se en film, eller hva annet vi måtte finne. Litt smådesperat etter å komme med samtaleemner, bestemte jeg meg for å si hva jeg syntes om henne og væremåten hennes.
Det var tydelig at hun ble smigret over skryten jeg gav henne, selv om hvert bidige ord var sant.

Ingenting kan gå galt nå... Eller?

Som min kjære kommentator har vist, kan selv de beste situasjoner snues helt på huet med et lite feiltrinn.
"Du er som en Very-Best-Of pakke av mine venninner", sa jeg smilende da det plutselig gikk opp for meg hva jeg hadde sagt.
Jeg frøys til is på stedet, men Heidi hadde ikke tatt det på feil måte, og sa at jeg var søt som mente det.

SAFE, you lucky hound!

Kvelden videre gikk ut på å se et par episoder Hotell i særklasse mens jenta mi lå i armene mine. Hjerteslagene hennes var hypnotiserende, og jeg kunne sverge på at jeg kunne ha sovnet der og da.
Litt senere forteller jeg litt ertende at jeg er sulten, og siden det var så sent på kvelden, så burde vi kanskje få oss noe kveldsmat?
Da lyste hun opp, og sa søtt at siden jeg ikke kunne lage mat noe spesielt godt, skulle hun diske opp noe til meg. Slikt sier man ikke nei til, og det endte opp med et nydelig kyllingsmørbrød med Tzatziki, tomater, avokado og kylling kryddret med Timian.
Det smakte himmelsk.

Jøss. En skulle tro hun hadde lært av meg under "Strifeys kjøkken"

Videre gikk kvelden ut i de små timer, og jeg fortalte henne at jeg hadde virkelig savnet henne på ferien min. Hun forteller at hun er litt betatt av meg, og hvor enormt mye jeg betyr for henne. Jeg ser mitt snitt til å få av en gedigen byrde på brystet mitt. Jeg forteller henne med et skjevt smil at jeg har forelsket meg i henne. Hjertet mitt hamrer i brystet av forventninger, spenning og frykt.
Tusen tanker flyter igjennom hodet mitt i det hele verden står stille.
"Du er en fyr jeg kunne ha forelsket meg i... Men jeg er ikke helt der enda. Jeg vil ikke i noe fast forhold."

Auda. Hørte jeg lyden av et hjerte som ble knust?

Det var et hardt slag tilbake på meg, og jeg var sikker på at nå hadde jeg ødelagt alt.
Jeg smilte automatisk, nikket litt kunstig, og sa følelsesløst at jeg skulle respektere dette. Vi diskuterte litt mer fram og tilbake om ting som ikke passer seg i en blogg, og vi kom fram til en løsning. Grunnet hennes tidligere forhold, er hun redd for å binde seg. Det hun lovde meg var å si ifra med en gang om det utartet seg noe mellom henne og noen andre, for jeg gjorde det klart at jeg ikke tålte tanken på å dele henne.

Det hadde ikke jeg gjort heller.

Hun ble resten av kvelden. Forvirret, såret, lettet, glad, alt på en gang, tæret veldig på meg, men hun var der og trøstet meg. Jeg sa til meg selv at det var så ironisk at hun var grunnen til tilstanden min, men samtidig var det henne som gjorde alt positivt igjen. Jeg sa til meg selv at hun er ei jente jeg aldri får (hold an der... Jeg tror jeg nettopp fant noe mer å konkurrere mot Strifey i... Gimme a few minutes!), men så lenge hun sier ifra når noe skjer mellom henne og noen andre, så er det vel egentlig i grunn som et forhold. Det er i alle fall det nest beste, så jeg gidder ikke bry meg. Livet går videre uansett, og det å møte vanskeligheter på livets vei er bare det som former deg som et individ og til slutt gjør deg voksen.

Rasjonell tankegang? Jeg er nesten litt stolt av deg gutt! Men... hva nå?

Vi fortsetter som før, ettersom det er mer eller mindre som et vanlig forhold. Kvelden videre gikk ut på å skryte av matlagningskunstene hennes, og (get this) spille Tekken 6 som jeg hadde kjøpt fordi jeg hadde fått nyss i at hun likte Tekken på PS1. Det endte med at vi satt der, to ubestridte mestere i button-mashing, og klinte til på slå, - og sparkeknappene. Til en av oss vant.
13-11 til meg, viste stillingen etter mye om og men. Hun smilte lurt, og sa at hun lot meg vinne slik at jeg kunne føle meg som en mann.

Ouch! Slag under beltestedet!

Men alt i alt var både kvelden, kvinnen, maten, filmen, serien, sjokoladen, spillet, potetgullet, popcornet og stemningen en stor suksess. Livet tusler forbi og jeg er like glad som alltid.
Slik kan det gå når man prøver å være Tidenes Sjarmør (4).

HQ