Norsk
Blog
Millitærblogg - Feltuke

Millitærblogg - Feltuke

Skrevet av jonaskram den 5 august 2011 klokken 00:02

I uke 26 var denne karen ute i felt i en hel uke. Hvordan gikk det? Var det gøy? Var det moro? Var det jævlig?

Vel.. dagen min da, begynte med at jeg hadde blitt erklært feltdyktig likevel. Grunnet gardens inkompetanse hadde de sagt at jeg ikke var feltdyktig. Nå har jeg papirer på at jeg er det. Resultat? Feltøvelse!
"KRAMVIK! Lag Alfa er fullt, så du må gå over i lag Delta"
Jeg godtok dette, skjønt alle vennene mine var i lag Alfa. Null stress. Jeg får gjøre det beste ut av dette, så blir det nok bra, skal du se...

Ble det bra? Nei... Lag Delta skulle alle dimme om ni dager, så ingen var egentlig skikkelig PÅ. Det var dimmemodus i alle sammen, og jeg som faktisk hadde lyst til å få hele øvelsen igang, og faktisk gjøre noe, endte opp med å få all dritten.
Hey, vakt om natta? Fuck det... La han nye ta dem. Totalt tre timers søvn om nettene.. Så klart, så lenge det ikke var alarm da... Noe det som regel var...

Uansett.. Første dagen var tid for å teste CS-gass I gass-bua. Jeg trenger ikke forklare mer, gjør jeg? Jo? Ålreit, her er greia. Vi går inn fire og fire med gassmaske på oss for å teste om de er tette. Fire tabletter var løst opp, så det å puste dette inn, og å få det i øynene var ganske nedtur. Når vi var kommet inn i gass-bua, sto løytnanten vår der.
Vår oppgave: Melde oss korrekt, og spørre om vi fikk lovt til å gå ut.
Mann etter mann kom løpende ut av bua, hostende og harkende. Tårene rant, og banningen ble hørt helt til Bergen.
"Hommestad, Kramvik, Jacobsen og Skjærvoll, dere er neste inn!"
Vi stiller klar på dør, og går inn. Gassmaskene er tette, så jeg merker ingenting. Gassen var heller ikke spesielt synlig heller, men du bare visste at den var der.
Hommestad tok av seg masken, og trakk pusten. "Løytna-ahost-host-host-host" før han løp ut.
En idé spiret i hodet mitt, så jeg trakk pusten før jeg tok av meg masken. So far, so good.
"Løytnant! Menig Kramvik ber om tillatelse til å forlate gass-bua!"
Gassen sved i øynene mens løytnanten min sto og smilte. "Du ser jo ut som om du nyter dette. Hvorfor synger du ikke litt av nasjonalsangen?"
"Are you kidding me?!" blaffet igjennom hodet mitt, men jeg begynte å synge heller.
"jaaaaaa, vi els*host*ker de*host*tt*host*e la*host*ndet *Hviske på utpust*sooomdetstigerfrem!!!"
Jeg løp over fem hundre meter med øynene åpne for å få ut tåregassen fra øynene. Ikke før har jeg kommet tilbake, får jeg beskjed om at de fire beste skulle inn igjen. Jeg var en av de fire. Vi skulle ha en test.
Hvert minutt vi var inni gass-bua, ville de ta bort et filter fra gassmaskene våre. Til slutt hadde vi da bare ett filter på fire menn. Det var intenst å febrilsk måtte bytte på det ene filteret for å få trekke pusten. Folk begynte å bli desperate, og etter ikke så alt for lenge, måtte første gi seg. Ikke lenge etter, kom alle vi tre gjenværende løpende ut igjen. Andre gangen var verst..

Teltet vårt var et lagstelt. Det er ment på rundt åtte mann. Vi var syv i Delta, men selv om teltet var større siden vi var færre, klarte disse grisene fortsatt å gjøre det rotete og trangt. Ikke det at det gjorde noe. Jeg var ikke mye i teltet uansett, what with the guard posts and all...

Dag to var grei. Vi lærte nærkampteknikker, og SIBO-teknikker. SIBO står forresten for Strid I Bebygget Område. Vi lærte hvordan vi skulle klarere rom i bygninger, og hvordan vi skulle ta oss fram til bygget i seg selv.
Vi fikk også beskjed om at siste dagen ville vi få et scenario hvor vi skulle bruke alt dette.

Onsdagen var pretty damn awesome. Joda, vi drillet mer på SIBO, men vi hadde også gjørmeløype. Hva er det, tenker du? Vel, det er ei løype av gjørme som du må komme deg igjennom.
Pfft... Gjørme er ikke så ille, tenker sikkert du?
Vel, hva om jeg sier at løypa tok flere timer å fullføre? Hva om jeg sier at om du stoppet opp, så ville du synke, fordi gjørma var såpass mye av at det ville dekke hele deg og mer til? Vi var i en myr, skjønner du. Stoppet du opp lenge nok, ville du synke og da ikke klare å komme deg opp igjen spesielt lett. Dette var da jeg bestemte meg for å ditche Delta for Alfa. Det ble plutselig gøy igjen å være på øvelse. Vi møtte først svømme igjennom en hinderløype over og under vann for å komme oss til myr-området hvor gjørmeløypa var blitt preparert. Vi måtte siden krype hele veien igjennom løypa for å gjøre det litt verre for oss. Det tok tid, det var utmattende, men det var gøy. Kramviken her var blant de tre første som ble ferdig, så som belønning, måtte vi ta løypa på nytt. Det var gøy det.

Etter det, gikk dagen som normalt. Delta giddet fortsatt ikke ta noe seriøst, så når halve laget var for sene til oppstillingen for tredje gang, fikk befalet nok. De tvang oss til å bære hverandre en og en halv kilometer på båre for å straffe oss.. Selvfølgelig måtte vi bære dem tilbake også, så totalt tre kilometer. Det var svintungt, og jeg kjente hatet boble.

Vel, det er vel alt jeg tar i dag. Torsdagen, den viktige, store dagen som varte i 19 timer, tar jeg i neste blogg om dere ønsker det. I mellomtiden får dere kose dere med en smakebit av hva som venter i neste blogg.

Bildetekst:
Pushe grenser. Australsk rappellering var noe av det jeg gjorde på torsdagen.

HQ