Da ble det visst en del i dag likevell

-----------------------------------------------------
Kapittel tretten; Offeret

Soraki falt med et kvalmende dunk.
Dark Samus Nemesis plukket opp krystallen Ash hadde mistet da han ble frosset.
Sverdet dryppet med blod. Han hadde truffet et vitalt organ, og blødningene så ikke ut til å stoppe. Forgjeves prøvde Soraki å framsi formelen som kunne redde ham, men alt han klarte, var å komme med harkelyder der han lå og druknet i sitt eget blod.

St-Nick hoppet på Dark Samus Nemesis med tårer i øynene, og mord i blikket!
- HVORFOR?! VAR DET IKKE NOK MED JONASKRAM?! HVA FAEN ER DET DU GJØR FORNOE?!
Stemmen brast, og han sendte knyttneven rett i nesen på Dark Samus Nemesis.
- Husker du juvelen jeg fjernet mørket fra?
Vel, mørket ble sugd inn i MEG! Aldri før har jeg følt en slik kraft! Det var... deilig. Det var da jeg begynte å tenke på hvordan jeg skulle få tak i mer kraft! Hvordan jeg skulle bli mektigere. Da Ash sa at Pepperoniman kom hit om ikke lenge, bestemte jeg meg for at det kun var han som kunne gjøre meg sterkere! Spesielt tatt i betraktning at det var HANS krefter som la mørket over juvelen til å begynne med!

P-Dude sto like fastfrosset som Ash, men kvapp til og løp bort til Soraki!
7 minutter igjen...
Soraki pustet såvidt, men han levde. Blodet stoppet ikke.
- L... L-La m-meg hjelpe dere én siste gang.
P-Dude kunne nesten ikke høre hva Soraki sa fordi han holdt på å drukne i sitt eget blod som konstant ble gulpet opp i halsen hans.

P-Dude forsto med en gang hva han mente, og hjalp ham opp på bena så han kunne slepe Soraki etter seg.
- St-Nick! Ta deg av Dark Samus Nemesis! Jeg skal hjelpe Soraki til juvelen!
Nå reagerte vokteren som til nå hadde stått i en avkrok mens kampene ble utkjempet. Han tumlet etter dem.
Dark Samus Nemesis kastet St-Nick av seg, og løp etter dem, men ble brått stoppet av en stor isvegg som ble manet fram foran ham. St-Nick lo stille.
- Du kommer deg ikke igjennom der nei!
Nå skal du få svi for hva du gjorde med Soraki!
5 minutter til urtene slutter å virke...

- Jeg skal fjerne sigilene, sa vokteren med en dyp røst.
P-Dude løp inn i hallen så snart de magiske låsene ble opphevet, og dro Soraki med seg.
Soraki pustet ikke lenger, men han klarte såvidt å kare seg opp til juvelen som var dekket av et mørkt slør.
P-Dude så i øynene på Soraki at han ville suge inn mørket og bli ondsinnet slik som Dark Samus Nemesis, siden det ikke hadde noe å si. Han ville dø innen veldig kort tid uansett.

Vulkanen ble fyllt av et vakkert lilla lys idet Soraki trakk inn mørket i seg, og juvelens utstråling ble normal igjen.
Soraki falt om. Han var blek grunnet det store blodtapet, og det at han ikke lenger pustet var ikke noe bedre.
Han hadde klart å ytre ett ord før han døde.
"Takk".
Tårene rann nedover kinnene til P-Dude. Soraki rørte seg ikke lenger.
3 minutter...

Kapittel fjorten; Mørkets prins!

- Helvettes irritasjonsmoment, kauket Dark Samus Nemesis da en av iskulene til St-Nick slo ut krystallen av nevene hans. St-Nick snappet opp krystallen før Dark Samus Nemesis fikk summet seg.
- Helvette! Dark Samus Nemesis så på kappen sin. Den hadde tatt fyr grunnet varmen. Han var den første som gnidde urtene på klærne sine, så han merket først at urtene mistet effekten.

-VI MÅ KOMME OSS UT FORT! P-Dude kom løpende bak isveggen med vokteren hakk ihæl.
St-Nick snudde seg for å fjerne isveggen, men da han snudde seg tilbake var både Ash og Dark Samus Nemesis borte.
De la på sprang ut av vulkanen. De hadde bare to små minutter igjen før de ville dø av varmen inni vulkanen.
Varmen var uutholdelig da de så dagslys. Tretti meter igjen! Tunikaen til P-Dude begynte å brenne. Han kastet seg ut av hulen i vulkanen og begynte å rulle med en gang han landet!
Flammen var sloknet, og de kom heldivis levende ut fra det!

Dark Samus Nemesis var ikke langt foran P-Dude og de andre, og det hjalp ikke mye å måtte drasse på Ash! Isen St-Nick hadde lagt rundt demonen forhindret ham i å brenne ihjel da effekten forsvant. Men det var i alle fall et lyspunkt for ham! to hundre meter unna hadde et gedigent luftskip landet. Det var svart og rødt med alskens av dekorasjoner. Pepperoniman hadde landet.

Den mørke skikkelsen landet med et dunk da han hoppet av luftskipet. Han hadde sett Dark Samus Nemesis komme ut av vulkanen med Ash på ryggen. Nå var det på tide å sette ting riktig! På tide å ta saken i egene hender!
Han trakk et gedigent sverd og beordret Dark Samus Nemesis ombord på skipet hans.
Han hadde en høne å plukke med de gjenværende heltene!

St-Nick ladet opp en formular som var så kraftig at Falcon Punch ville virke som barnemat i forhold. Ut fra fingertuppene strålet det distinktive lyset fra lyn! St-Nick skjøt lynbolter på Pepperoniman som lett som ingenting averget dem ved å blokkere med sverdet! Han fikk fortsatt strøm i seg, men han kunne tåle det. Skritt for skritt kom han nærmere.
P-Dude løp rett mot ham og hoppet unna det ene slaget hans. Det andre derimot sendte ham flyvende. Nesa knakk enda en gang, men det stoppet ikke ham. Han reiste seg opp igjen, og løp denne gangen i sirkler rundt ham. Plutselig hugg P-Dude etter Pepperoniman med et slag som utnyttet all hurtigheten i bevegelsene hans. Slaget bommet med et par centimeter. P-Dude skvatt til da han plutselig så at sverdet satt fast i bakken!.
Pepperoniman løftet sverdet mot P-Dude og svingte til. P-Dude klarte ikke reagere raskt nok til å hoppe unna...
------------------------------------------------------

Ai ai ai, dette begynner å bli spennende! Følg med videre!

Bildet viser Pepperoniman!

Jeg har vært uten internett, og fikk derfor ikke sjekket episode V for å sjekke hva som hadde skjedd. Derfor slet jeg med å få skrevet neste del, samtidig som det var uinspirerende å skrive i Word, og ikke direkte inn i blogg-delen på GameReactor. Men tross alt, her er del VI. ENJOY!!
------------------------------------------------------

Kapittel elleve, fra asken til ilden

Lufteluke var overlykkelig da P-Dude og de andre kom ut med Master Ike, og alle fortsatt i live!
- Jeg har funnet et passende navn til luftskipet vårt, smilte han!
P-Dude var skeptisk, men spurte likevel hva navnet var.
- Dikkanen, smilte Lufteluke fra øre til øre. St-Nick klasket seg i pannebrasken, og spurte hvorfor "Dikkanen" var et så passende navn?
- Fordi forfatteren har problemer med å få brukt alle navnene som har meldt seg på rollelista, gliste han.
Dark Samus Nemesis åpnet den litt sorte gloseboken sin, og lot ord menneskeheten ikke bør høre, komme ut grunnet idiotien i både navnet, og situasjonen. Soraki ristet på hodet, og var tydelig flau over faren.
Uten å tenke mer på saken, lettet de med Dikkanen.
- Nå skal vi til Praval. Kongen der vet hvor neste juvel befinner seg!
Ike satt stille for seg selv i hjørnet på luftskipet med en hatt som skygget for ansiktet hans. De hadde et rolig tempo over Paraminaslettene som var under dem, og beskuet det grønne gresset som så vakkert dugget i morgensolen. Det badet i lys, og gav samtlige på skipet en varm følelse. Alle unntatt én...
Han beskuet menneskene som var på skipet. Hvem skulle dø først? Det tok ikke lang tid før han hadde valgt ut et mål.
I horisonten var det mørke skyer over Praval. Uværet bygde seg opp. Luftskipet slet seg igjennom stormen med små marginer. St-Nick holdt på å falle utfor dekk et par ganger, før de kom seg inn i styrmannshuset.
Da de nådde Praval, snek det seg på et gyselig gufs nedover ryggen til Soraki. Noe stemte ikke.

Det plaskregnet, og det lå mange uteliggere i gatene. Husene hadde pådratt seg stor skade, og veggene hadde store hull. Været hadde ikke bare tatt knekken på mange av husene, men også mange av menneskene. Folk frøs i hjel i gatene. Livet var hardt i Praval.
Selv slottet led av de samme problemene, men der var det i alle fall beboende. Det lå strødd med hjemløse i hallene. Folk var kalde og våte, og det var en jente på rundt 15 år som lå og hylte grunnet en kraftig koldbrann i det ene benet. Hun hadde mistet følelsen i tærne sine, og da hun tok av seg den våte sokken, så hun det oppsvulmede og blåsvarte benet. Hun visste at dette betydde amputasjon, og i de tidene som var nå, ville det bety at livet ble ennå hardere, eller i verste fall, dødelig.

Soraki kjente kvalmen velle seg opp. Han hatet følelsen over og ikke kunne hjelpe. Hvit magi hjalp ofte, men det kunne ikke vekke opp de døde, i dette tilfellet dødt vev. Han kunne lege et sår ved å framskynde prosessen hvor vev reparerte seg selv, men i dette tilfellet var vevet helt dødt.
Hun lå og gråt i armene på moren sin da den tydelig overarbeidede legen sa at amputasjon var den eneste muligheten hvis hun ville overleve. Moren gråt med henne. Det kom til å bli en lang natt.

- Som dere ser, har været vært mot oss i det siste! Folk dør i gatene! Nå plaskregner det, og vannet renner inn i sprekkene i husene! Kongen var helt fra seg da han snakket til P-Dude og resten av gjengen.
- Vannet kommer snart til å fryse da været straks blir å slå seg om til isende kulde. Når vannet i sprekkene i husene fryser, utvider det seg!
St-Nick ristet på hodet. Klassisk frostforvitring. Isen som utvider seg sprenger ofte løs deler av fjell, men nå hadde altså dette ekstremværet ødelagt en by!
- Alt begynte da en demon stjal fra oss en liten krystall som lot oss kontrollere været til en viss grad! Ingen av oss kan sort magi, så ingen kunne håndtere krystallens krefter på en så dødelig måte som dette! Han krevde at jeg fortalte ham hvor den røde juvelen var gjemt!
P-Dude knyttet nevene.
- Fortalte du ham det da?
Kongen så spørrende på ham.
- Folket mitt DØR! De klarer seg ikke slik som det er nå! Jeg fortalte ham det, ja, men han stoppet ikke ekstremværet! Hjelp oss å få tilbake krystallen! Vi ber dere!
P-Dude nikket sakte. De kunne jo ikke la være å hjelpe dem. Dessuten kan jo St-Nick sort magi, så han kunne lett fikse været når de fikk den tilbake.
- Juvelen ligger i en hule vi kaller Manterra. Det er dit demonen er på tur! Jeg advarer dere! Fjellet juvelen er gjemt i, er en vulkan. Det er garantert varmt der! Går dere inn dit, vil dere dø! MEN, det sies at det vokser et par urter utfor hulen som fryser ned kroppen. Spiser du dem vil du fryse i hjel på et øyeblikk, men om dere spiser dem i vulkanen, kan det hende dere overlever!
St-Nick så på kongen med mord i blikket.
- KAN HENDE?! KAN HENDE?! DET ER JO GAMBLING! Jeg har i alle fall ikke lyst til å gå inn der om vi KANSKJE vil overleve. Dessuten, hva med klærne våre? DE kommer da vel til å brenne, ikke sant? Jeg vil ikke gå naken der inne!
- Slapp av, beroliget kongen. Gni urtene på klærne deres før dere eter dem, og klærne vil ikke brenne. Dessuten MÅ dere ha tak i den juvelen, må dere ikke? Gudene er på deres side! Det kommer til å gå bra!
Dark Samus Nemesis smilte. Han hadde ikke noe imot litt sjansespill.
- Da drar vi da, sa han stolt. Vi må uansett få juvelen i balanse, ikke sant?

Kapittel tolv, Én mindre...

- JEG FANT DEM! De hadde splittet seg opp for å lete etter urtene, og Soraki hadde nå funnet fire stykker. Nok til hver av dem. Heldigvis hadde Lofthus og Lufteluke blitt igjen i Praval for å hjelpe så mye de kunne.
De gnidde urtene på klærne sine, og spiste dem før de gikk inn. Før de dro, hadde kongen sakt at urtene hadde en varighet på ca 30 minutter. Det gav dem en frist. Hva enn som skjedde der inne, måtte de gjøre det fort. Varmen slo dem i ansiktet i det de gikk inn. Det var uutholdelig, men de ville i alle fall overleve. Kanskje gudene VAR på deres side?

10 minutter var gått da de fant demonen. Han hadde drageskjell over hele kroppen, noe som var vanskelig å trenge igjennom, og klør som var skarpe nok til å flenge opp rustningene deres på et øyeblikk. Han hadde vokteren med seg. De var helt klart på tur ut for å forhindre at heltene fikk tak i vokteren slik at de da ikke ville klare å komme seg inn til juvelen.

- Hahahaha! Sannelig brukte jeg ikke litt for lang tid, lo demonen. Dere slo Super Smash og Whispman hørte jeg. Pøh. Svakinger! Dere slår ikke meg, ASH!
Demonen hoverte da han la til noen ord.
- Og HVIS dere skulle slå meg på en eller annen merkelig måte, så er Pepperoniman på tur hit for å sjekke at juvelen er vår! Han burde være her om ca 20 minutter!
Det var nå eller aldri. P-Dude kastet seg til siden, akkurat i tide til å dukke unna slaget Ash sendte etter ham. St-Nick sendte en iskule rett i brystet på Ash, men drageskjellene beskyttet ham mot den. St-Nick tenkte snarrådig at det var kun én måte å slå ham på, og det var ved å bruke" is-stormen".
For å klare det, måtte han legge håndflaten på Ash, for så å sende ut en storm av is rett inn i kjernen av Ash. Det ville mest sannsynlig ikke drepe ham, men det ville fryse ham ned slik at de andre kunne hakke ham i småbiter.

Ash slo fra seg, slag på slag. P-Dude gikk i bakken, og Ash kastet seg over ham. Vekta av den store demonen knakk flere bein i kroppen hans, men det var ingenting mot hva som skulle skje. Ash hamret løs på P-Dude. Tennene fløy, og blodet sprutet. Ash lo da neste slag gav fra seg et kvalmende knekk. Blodet sprutet. Nesa til P-Dude hadde knekt.
Dark Samus Nemesis hoppet på ryggen til Ash og hamret inn slag på slag. Ett gikk igjennom, og Dark Samus Nemesis spiddet armen til Ash, som til gjengjeld hylte av smerte.
St-Nick hoppet fram i det sjansen bydde seg, og plasserte håndflaten mot brystet til Ash.
En veldig isbølge bredte seg igjennom skjellene, huden, kjøttet og inn i kjernen av Ash. Han sto bom stille. Forfrosset i en vulkan. Ironien var slående.
Soraki brukte hvit magi på P-Dude, og stoppet blødningene. De knekte bena ble leget, og han var nesten så god som ny.

- AAAAUGH!!!!! St-Nick og P-Dude snudde seg da de hørte smerteskriket fra Soraki.
Dark Samus Nemesis hadde gjennomboret ham...

TO BE CONTINUED

------------------------------------------------------
Håper dere likte del VI like godt som jeg gjorde! JEG TRENGER KVINNELIGE ROLLER! Noen jenter som melder seg frivillig til en rolle, eller må jeg avslutte serien tidlig grunnet manglende roller? Ta kontakt, please!
Om ikke, så finner jeg bare på et eget navn.

Beklager at det ble et "Blizzard" bilde.
Var det beste jeg fant på google.

En tanke slo meg i dag da jeg fisket etter idéer. Tro om jeg setter Kakashi sammen med... eller... hva om jeg får drept... hmm.. Fy søren, så spawner en god idé i huet mitt! Tro meg! De neste delene fortjener en stjerne i boka mi, og en på profilen min.. *hint, hint* XD

Kapittel ni: Utfordringen, sjokket og et stevnemøte med døden.

P-Dude, Dark Samus Nemesis, St-Nick og Soraki, fulgt av Gamer123/Lofthus og Lufteluke. Hele gjengen var samlet, og satt i luftskipet Lufteluke hadde nesten knekt ryggen for å bygge.
Soraki, som nettopp hadde hørt historien om Gamer123 og Lofthus, gjorde sitt livs feilgrep da han spurte om det betydde at Lofthus var en Schizofren. Galgenhumor var hans type humor, men det eneste han fikk nå, var et spark i skrittet fra Lofthus som tydeligvis ikke fant situasjonen morsom på noen måte.

Mens Soraki rullet på dekket i smerte, og Lufteluke skrattlo av sønnen, benyttet P-Dude seg for å formere en taktikk mens de fløy i vei mot Farradin Grotto.
"Vi må ta i betraktning at Pepperonimans styrker kan allerede være der borte. Master Ike, vokteren, kan de jo ikke drepe, for da kommer de seg ikke inn til juvelen. Om de allerede er der, må vi bare håpe at vi kommer før de drar, for jeg er sikker på at de blir å ta med Ike for å hindre oss i å opprette balansen i juvelen som hviler der."

St-Nick grøsset ved tanken på hvordan det første møtet med Hamletsss hadde gått, men ristet tanken raskt av seg da han kom på hvor sterk han hadde blitt takket være PS3.
De pønsket raskt ut en taktikk for hvordan en eventuell kamp skulle utkjempes, og etter en stund kom Soraki opp på beina igjen, og ble med i diskusjonen.
*
"Ssssh... Jeg tror jeg hører noe" hvisket P-Dude til de andre da de var kommet vel inn i Farradin Grotto. Det var en øde hule med jord som var så tørr at selv sand virket fuktig.
Riktig nok, stemmer var det i massevis, og de snek seg ennå litt videre inn i grotten.
"SE!!" St-Nick pekte på en juvel på størrelse med en mann. Den svevde i lufta noen få desimeter over bakken. Den var dekket av svart tåke, og like ved, sto en demon i fugleskikkelse med hver eneste fjær like skarp som knivblader. Ved siden av ham, sto et skjelett iført rustning og to sverd. Han var lavere enn Super Smash, men han så hakket farligere ut.

Bak begge to, sto det en oppkuttet skikkelse som knapt klarte å holde seg på de blodige beina sine. Selv torturert, pint og misshandlet, kunne Lofthus identifisere mannen som Ike, vokteren, og det var helt sikkert at han var blitt tvunget til å sammarbeide.
Hodet hans var bøyd framover, og han holdt hånda rundt armen som hadde et dypt kutt. Denne mannen var døende.

"Hahaha! Nå blir Pepperoniman glad, eller hva, Super Smash?"
Super Smash så på beinrangelet, og svarte dypt og stødig.
"Ja det håper jeg da inderlig. Det trengte et par kutt mer enn vi regnet med for å få vokteren til å ødelegge sigilene for oss, og nå har vi jo vendt juvelen mot mørket. Snart blir verden fargeløs, før den til slutt viser kun et par mørke farger. Perfekt for en mørkets prins å herske over.
Kom, Whispman. La oss dra. Ta vokteren med deg så ingen andre kan komme inn hit etter at sigilene kommer tilbake."

Whispman snurret hodet rundt slik at det var bak fram og vendt mot Ike, mens han klukklo av fryd.
"NÅ" skrek P-Dude og hoppet fram fra skjulestedet med St-Nick, Dark Samus Nemesis og Soraki hakk i hæl. De smatt inn i kammeret, og trakk sverd.
P-Dude smilte.
"Slipp Master Ike, ellers får dere med meg å gjøre"

Whispman lo ennå mer nå.
"Skal dere fire puslinger gjøre noe for å hindre oss i å komme ut med Ike?"
Super Smash var en fugl av få ord, men nå var et indre kampinstinkt våknet.
Han slo med vingene, og sendte mange fjær mot gjengen. P-Dude blokkerte dem med sverdet hans, og St-Nick føys vingene til Super Smash til is så han ikke skulle kunne bruke dem mer.
Whispman trakk sverdene og fløy på Dark Samus Nemesis.
Slaget kom ufattelig fort, og Dark Samus Nemesis hadde truffet Whispman med en fullt oppladet, fullt konsentrert SoulEater.
Whispman falt bakover et øyeblikk, men brøt ut i ren hysterisk latter!
"Fysiske angrep biter ikke på meg, skjønner du! Selv ikke magiske angrep!"

Super Smash knuste isen på vingene ved å spenne musklene, men angrep ikke. Han lente seg mot en vegg, før han rolig sa at dette var slutten for P-Dude og gjengen. Ingen har noensinne klart å skade Whispman, og dette ville ikke være den dagen.
Whispman pekte med sverdet på Dark Samus Nemesis.
"Du er neste, din dritt! Innen tre angrep fra meg, er kampen over!"

Whispman skjøt fart, og danset rundt slaget til Dark Samus Nemesis, før han kjørte det ene sverdet igjennom beinet hans.
"EN"
P-Dude hoppet unna det neste angrepet som kom fra Whispman, men Whispman kastet det andre sverdet slik at foten til P-Dude også ble spiddet.
"TO"
Whispman trakk et tredje sverd som var så tungt at selv ikke Dark Samus Nemesis ville være i stand til å løfte det. Det var i fyr og flamme.
"Med min flametounge, skal jeg avslutte kampen og drepe dere alle med mitt neste slag! TREEEE"

Whispman skjøt fart enda en gang, men rett før slaget kom, stoppet han opp.
Beinrangelet falt sammen i en haug av bein.
"H-Hva skjedde?" P-Dude trodde han skulle dø der og da.
Soraki stirret på beinhaugen.
"Jøss... Det funka! Jeg kastet hvit magi på ham! Jeg tenkte at et levende menneske får livskraft av det, og holder seg på den positive siden av livsskalaen. Et skjelett derimot må ha dødd, for så å få NEGATIV livskraft. Jeg nullet det ut, og han døde!"
Soraki leget sårene til P-Dude og Dark Samus Nemesis, som reiste seg opp og gjorde seg klar mot en annen fiende som til nå hadde stått tilbakelent.

Kapittel ti: Skult rustning.

Super Smash humret en stille latter for seg selv.
"Jaha. Dere slo faktisk Whispman...? No matter... Dere kommer dere ALDRI forbi MEG!"
Super Smash slo etter St-Nick med vingen, og kuttet opp en liten bit av den nye lær-drakta han hadde kjøpt hos Error. Det neste slaget kom susende, og flerret opp ryggen til St-Nick. Det var ikke et dypt kutt, men det blødde, og det gjorde vondt.
Dark Samus Nemesis benyttet sjangsen til å angripe. Slaget kom lynraskt, men så ikke ut til å påvirke Super Smash noe særlig, enda det traff ham i vingefestet. Super Smash har ikke bare fjær så skarpe som knivblader, men også samme tetthet som kniver. Slaget til Dark Samus Nemesis prøvde virituelt å gå igjennom noe tilsvarende flere lag på lag på lag med kniver. Selv ikke P-Dude med sin dødelige presisjon klarte å lirke sverdet inn mellom fjærene. Denne skjulte rustningen var perfekt.
"Nåh! Dere vil også ha juling, eller hva?"
Super Smash snudde seg bort fra St-Nick, og gikk sakte og forsiktig mot P-Dude og Dark Samus Nemesis.
"Eller kanskje deg, hvite trollmann! Jeg vil ikke ha noe av at du leger sårene til mine motstandere!"
Super Smash snudde seg mot Soraki.
Ett og ett skritt nærmere og nærmere.
Han løftet vingen. Slaget skulle være et av de kraftigste kan klarte.

"FALCON PUUUUNCH!!"
En ildfalk kom flyvende ut av knyttneven til St-Nick og traff Super Smash så hardt at han fløy rett i veggen og knuste bakhodet.
"Din eneste feil var å snu deg bort fra meg" hoverte St-Nick da han så på det blodige liket til Super Smash.
"Beklager, men det var eneste gangen jeg kunne bruke den formularen. Den var bare til engangsbruk ettersom skriften på skriftrullen jeg fikk av PS3 er borte."
Riktignok var det ingen skrift på den nå tomme papirrullen St-Nick hadde lest trylleformularen fra.

"N-N-Nghh... D-Dere må løfte mørkets slør av juvelen."
Master Ike presset fram noen ord før han kollapset. Soraki løp bort til ham for å helbrede ham, og St-Nick var så utmattet at det var rett før han også kollapset.
P-Dude hjalp St-Nick på beina mens han takket for at han reddet oss.
Dark Samus Nemesis tok av seg stålhansken som hørte til rustningen, og la hånden på juvelen. I dyp konsentrasjon forsvant det mørke sløret fra juvelen, og fargen glimmret i lyset den fragav seg.

Grotten ble badet i en mektig grønnfarge, og snart vokste det gress opp fra den tørre bakken. P-Dude smilte lykkelig ved synet av dette, og sa stille til seg selv at nå var en fjerdedel av jobben gjort.

"HVA? Skal JEG være med dere?"
Ike så forskrekket på heltene, før han tok til fornuft og innså at det var den beste måten å holde sigilene sikre på. Så lenge Pepperonimans mørke lakeier hadde ham fysisk, kunne de ikke bryte sigilene uansett hva.
Lofthus og Lufteluke satt i luftskipet da de andre kom tilbake med Ike.

"Hvor skal vi nå?"
P-Dude var usikker på hvor den røde juvelen for lyd var gjemt.
Lofthus smilte rolig. "Det er en by som heter Praval et par dager nord herfra. Kongefamilien der har voktet hemmeligheten hvor juvelen befinner seg i mange generasjoner. Han vet hvor vi skal."

Slutt på del fem!

Ok, ok! Jeg vet jeg sa jeg hadde idétørke, men jeg ble inspirert! Neste del er her på søndag mest sannsynlig, og siden det da har vært helg, kommer det kanskje to deler? Hvem vet?
FØLG MED VIDERE DA KLIMAKSET BYGGER SEG OPP!

Nok en gang, TAKK FOR ALL STØTTE!!
Bildet viser Super Smash i fugleform. I alle fall hodet hans.

Velkommen til del IV av bloggserien min! Denne er litt lang, men den er bra! Gled dere!

Kapittel sju: Smeden

"I AM ERROR!!!"
Smeden kauket obskure Zelda II referanser i det de gikk inn i butikken hans.
"Hva faen skal DET bety?!"
Dark Samus Nemesis falt sammen av latter da han skjønte referansen, men P-Dude var tydelig irritert over idiotien over det hele.
"Vent, vent, vent. Ikke kom med sånne idiotiske referanser, Error! La oss prøve igjen!"
Error tenkte seg om et øyeblikk, før han svarte
"The name is Error. I AM ERROR!"
Nok en referanse til Zelda II, men denne gangen kombinert til en obskur James Bond referanse. P-Dude kunne ikke holde seg, og knakk sammen i latter sammen med St-Nick som også i det øyeblikket falt sammen!

Etter det lille øyeblikket med svakhet og elendig historiefortelling (fra min side), forklarte Error de grunnleggende kunnskapene alle burde ha når det gjelder å håndtere sverd. Det var alt fra kampteknikker mot firbente, elementale svakheter hos monstre og enkel fysikk når det gjaldt bruken av skjold.
"Skjoldet er en av deres beste venner. Bruk det godt, da det kan redde liv stadig vekk!"
Error liret av seg med kunnskap som de tre heltene sugde ivrig til seg.
Etter en lang forelesning i teorien, var det på tide å prøve seg i praksis.

"Dark Samus Nemesis! Du først. Husk hva jeg lærte deg! Du er en svart ridder. En som kan trekke deler av livskraften sin for å få adrenalin-rush. Alt vil se ut som om det går i sakte film rundt deg, og styrken din blir mye større"
Dark Samus Nemesis fokuserte. Livskraften hans ble litt svakere da han samlet all kraft i ham i det ene slaget.
Error satt fram en dukke.
"Denne dukken har omentrent samme motstandskraft som en demon med rustning. Vis meg hva du kan!"
Slaget kom som et skudd for alle som så på, men for Dark Samus Nemesis, virket det tregt. Dukken falt på bakken med et dunk, og ikke bare hadde Dark Samus Nemesis splittet dukken i tre, men han hadde også inngravert "DSN" i brystet på den.

P-Dude var en tyv, og hadde derfor ofret rustningen sin mot et lettere alternativ, en tunika. Den sørget for at han var den raskeste i Procabia med sverdet, men han kunne ikke gjøre like mye skade som de andre på grunn av manglende kraft.
Error rettet på dette, da han forklarte enkelt at det bare skulle flere slag til. To slag med dødelig presisjon, rett i et vitalt organ kunne være like dødelig som et kraftig et fra Dark Samus Nemesis.
Dukken var klar, og denne gangen tok det ikke lang tid før dukken var full av hull som ville truffet nyre, hjerte og buk hvis dukken hadde hatt noen. "Død" sa P-Dude og satte sverdet mot halsen på dukken.
Error lo, og sa at dukken hans, Jonasd, ikke hadde fått mer juling på lenge.

Error eksaminerte våpen og rustninger til samtlige i gjengen, før han konkluderte med at dette var altfor dårlig, og at dette ikke dugde!
P-Dude kjøpte seg en ny tunika med lær-forsterkninger på legger, skuldre og armer, mens Dark Samus Nemesis kjøpte seg en helt ny rustning i helt svart. Han var jo tross alt en svart ridder.
Sverdet hans hadde Hamletsss stukket av med da han rømmte, så han kjøpte et annet. Da det forige var blodrødt, var dette blått og skinte like kraftig som livsenergien hans var. Fungerte som en slags måler på hvor mye liv han kunne trekke ut av seg selv og fokusere i sverdet. Perfekt for en svart ridder!

St-Nick derimot, byttet ut den blå kutten mot en rimelig tettsittende drakt av brunt lær. Sterkt og tålelig, men samtidig smidig og lett. Den hadde mange lommer som han lett kunne ha trylleformularer i, og den hadde også en del ubetydelige detaljer som reimer som gikk fra skuldra i kryss med en annen reim. Ganske enkel utsmykkning så og si.

Kapittel åtte: Magisteren, luftskipet og en ny trussel

"Så du vil jeg skal trene deg i magi?"
PS3 så fornøyd på St-Nick som stod der fornøyd i all sin lær-prakt.
"I så fall må du fortelle meg hva du allerede kan."
Etter en kort forklaring av det grunnleggende, og hvordan ildkulen hans fungerte, følte St-Nick at det var på tide å lære ny magi.
"Er du en god lærer?" spurte han.
PS3 brøt ut i vill latter.
"GOD?! HAH! Jeg er den beste! Hvem tror du lærte Soraki alt han kan om hvit magi?!
Tro meg! Du skal få lære mye av meg!"

St-Nick frydet seg da den første timen hans begynte.
"Ildkule kan du ja, men det er på tide du lærer å bruke andre elementer! Først ute; IS!"
En snøball traff St-Nick midt i fjeset, og kom tilsynelatende ut fra staven til PS3.
"Vær glad det var snø, og ikke is! Tenk deg mulighetene! Is kan brukes til så mangt! En god magiker kan herde is slik at det blir like skarpt, og like dødelig som glass. Kombiner det med farten når du skyter dem, og du har et våpen som er ytters dødelig mot flammebaserte demoner!"
St-Nick lo ved tanken på å sende tusen nåler med is rett i trynet på ilddemonen Hamletsss som de så vidt hadde vunnet over takket være Sorakis hvite magi.

Etter to dager hadde Dark Samus Nemesis og P-Dude finpusset teknikken sin med sverdet og hurtigheten, og Soraki hadde begynt å gå sånn smått lei av å måtte revitalisere Dark Samus Nemesis som til stadighet trakk mer og mer livskraft ut av seg for å se hvor sterk han kunne bli. St-Nick hadde hardtrent under PS3 i to lange dager, og han var mildt sakt ubeskrivelig mye sterkere! Ikke bare mestret han nå ildmagi, men også lyn, vind og is også. Potensialet til å bli noe stort lå foran ham. Magien var hans venn...

*
"Snart ferdig, folkens!"
Lufteluke hadde jobba konstant med luftskipet designet for Hamletsss, for å få det ferdig sånn at heltene kunne komme seg videre.
Tilgriset av olje satte han seg ved siden av sønnen, Soraki. "Dere kan neppe navigere eller fly et slikt vidunder, så jeg og Soraki blir med dere for å lære dere underveis. Dessuten er Soraki viktig for dere, ettersom ingen kan hvit magi!"
P-Dude, Dark Samus Nemesis og St-Nick klynget seg sammen for å diskutere situasjonen, men kom raskt fram til at siden Dark Samus Nemesis kunne en teknikk som trakk livskraft ut av ham, var nøden stor om de ikke hadde Soraki med seg.
"Nå som jeg kan SoulEater, trenger vi deg til å revitalisere meg."
Entydig ble svaret ja, og de tre heltene var nå fire.

"Hvor er den første juvelen vi må finne?"
P-Dude var usikker på hvor de skulle begynne, da plutselig en kjent stemme ruvet bak dem.
"Den første juvelen, Fargenes Smaragd, ligger gjemt i "Farradin grotto", en grotte med feller og skapninger som er villig til å gi sitt liv for å beskytte den."
Lofthus tredte fram bak skyggene.
Både P-Dude, Dark Samus Nemesis og St-Nick fikk sjokk!
"Hvordan fant du oss, og hvordan vet du det?!"
Lofthus mønstret hånden hennes som om det var første gang hun hadde sett den på lenge. "Da jeg våknet opp på akutten etter sjokket, var jeg ikke lenger meg selv."
Stemmen hennes forvridde seg plutselig til en annen kjent stemme.
"Jeg, og Lofthus er tvillinger, så da jeg døde, oppsøkte sjelen min den personen jeg hadde sterkest bånd til. Personligheten og minnene mine lever i Lofthus, men kroppen min er død."
"Gamer123?!" Nå var det P-Dude og gjengen som holdt på å få sjokk!
"M-men... Du er i live?!"
Gamer123 så ned i bakken, før hun svarte at hun ikke var i live fysisk, men psykisk.
"Lofthus vil ikke takle dette stort lengre, så jeg har blitt sendt tilbake helt til vi bringer balanse tilbake til juvelene."

Stemmen forvridde seg tilbake til Lofthus, og hun forklarte at hun hadde fulgt etter dem til vismannen, Vulcan_I og hørt om døden til JonasKram.
"Dere vil vel vite hva som skjedde med JonasKram? Som du selv så, P-Dude, ble han drept da han tok imot støyten for deg."
P-Dude ble kvalm og kjente den dårlige samvittigheten hans velle opp igjen.
"Vulcan_I gav ham en avskjed verdig en helt... Han matet JonasKram til ulvene slik at kroppen hans kunne gå tilbake til naturen.
Fra naturen var han kommet, og til naturen skal han bli."

"Situasjonen endret seg så drastisk da Espectro angrep, at Vulcan_I ikke fikk forklart dere om magien som beskytter juvelene!
For hver juvel som er, finnes det tre magiske sigiler som hindrer passasje inn til juvelens kammer. De sigilene kan bare bli brutt med en vokters vitale livstegn. Det vil si at en person vokter juvelene, men for at sigilene skal forsvinne, må han være i live. Dette vet mørkets prins, Pepperoniman, og hans mørke lakeier, deriblant overgeneralen hans, Hamletsss. Tiden er knapp, og vi MÅ til Farradin Grotto så fort som mulig FØR Pepperoniman kommer dit! Juvelene MÅ vende tilbake til balanse!
Vi må få tak i vokteren, Master Ike, før Pepperoniman gjør det!"

Lofthus pustet ut, og så på heltene. "Jeg blir med dere. Jeg er tross alt også medlem i klanen! Jeg og Gamer123 har fått uante krefter som dere ikke engang kan drømme om!"

P-Dude smilte fra øre til øre, før han sa men en klokkeklar, men fast tone:
"Gentlemen, we have our heading!"

Slutt på del IV

Denne ble MYYYE lengere enn forventet, men siden dere tydeligvis elsker serien, så er det en fornøyelse å skrive!!! TUSEN TAKK TIL ALLE SOM FØLGER MED!

Her hele herligheten ERROR stammer fra! Zelda II hadde en elendig oversetter da spillet kom til USA og europa, og mannen som en gang het Errol, ble oversatt til Error.
Så sykt det må være å komme inn i et tilfeldig hus, og så kauker en ellerannen fremmed at han er feil!
Det ironiske med det hele er rett og slett:
"Error... An error in Zelda II" :lol:

Del tre er godt i gang, og jeg må si at den responsen jeg har fått har vært over all forventning! :-o
Så her kommer del tre!

Kapittel fem: En ny alliert?

De tre heltene, Dark Samus Nemesis, St-Nick og P-Dude, ankom Roce tynget av sorg. P-Dude var spesielt skyldsbetynget, og følte at det ene æresmedlemmet i klanen hadde dødd for ham.
Dark Samus Nemesis prøvde å trøste ham, men de visste alle at det var for jævlig! JonasKram skulle ikke dø så tidlig! Det var feil! De hadde jo bare så vidt begynt!

Utmattet tok de tre heltene inn på et vertshus.
"Hei! Dere tre!!"
En gutt på kanskje 16 - 17 år kom løpende bort til dem!
"Dere tre ser sterke ut! Dere må redde faren min, Lufteluke! Han kan lage dere et luftskip som belønning! Han trenger virkelig hjelp! Et monster tok ham med seg til hula litt nord for Roce!"
St-Nick spurte vennlig hva gutten het.
Gutten svarte at hans navn var Soraki, og at han gjerne ville være med dem! Han kunne nemlig kaste hvit magi, og var derfor verdifull for heltene.

Diskusjoner raste. Skulle han bli med i klanen eller ikke? Slik situasjonen utfoldet seg, ville jo det bety at han tok plassen til JonasKram.
"Nei. Du kan ikke bli med oss. Vi mistet nettopp en veldig viktig venn av oss, så det blir å føles som om du tar plassen hans."
P-Dude, som ennå hadde blodet til JonasKram på tunikaen sin, var den som måtte si nei.
"Beklager, med det er for farlig.
Redde pappaen din, skal vi, men vi har virkelig ikke lyst på ennå et liv på samvittigheten."
Soraki skjønte kjapt at dette var en gjeng som ikke ville la seg overtale med det første, så han forlot bittert vertshuset.

Heltene hadde et nytt mål...

Kapittel seks: I dødens nærvær

"Vi skal ikke stoppe innom smeden først da?"
Dark Samus Nemesis var bekymret for hva som ville møte dem i hula.
"Vi har ikke tid til det! En manns liv står på spill! Jeg har jo selvfølgelig lyst til å stikke innom PS3 for å lære kraftigere magi, men vi har ikke tid!" St-Nick var tydeligvis stresset og bekymret.
P-Dude var stille derimot. Han ville ikke at Lufteluke skulle dø. Hvis han klarte å redde ham, ville det bety at samvittigheten hans ville bli i alle fall litt renere.

Hula var dekket av is, og det var mildt sakt en kjølig stemning i lufta. Døve smerteskrik tumlet seg igjennom hula, og heltene følte at dette kom til å være vanskeligere enn noe de hadde opplevd før. De gikk inn...
Da de hørte stemmer, smatt de inn bak en søyle for å høre.
Det var en stor hule, og det sto et luftskip midt inni. Det var ikke ferdig der det sto, men det var et imponerende syn.

"SVAKING! BLI FERDIG MED DET JÆVLA LUFTSKIPET TIL MEG! Vi trenger det til å transportere troppene våre slik at de kan angripe Procabia så fort som mulig!"
En demon med en vinge dekket av svarte fjær, og en rustning uten brystplate pisket Lufteluke, en smidig mann med evnen til å lage storslåtte luftskip!
"J-Jeg p-prøver så godt jeg k-kan, Hamletsss! E-Et luftskip p-på den s-størrelsen vil ta minst tre dager til! Jeg har jo allerede jobbet for deg i tre måneder allerede!"

P-Dude rykket til. Hamletsss var et navn som fikk det til å gyse nedover ryggen hans. Hva var det for en aura denne demonen sendte ut?
"Psst! Hei! P-Dude, St-Nick! Jeg har en plan."
Dark Samus Nemesis var ikke akkurat kjent for sine taktikker, men det var en taktikk som kunne funke!
Nå eller aldri!

P-Dude hoppet fram bak søylen de gjemte seg bak og hugg etter Demonen Hamletsss!
Med all enkelhet dukket Hamletsss unna.
"Tosk! Trodde du det ville bite på MEG?! Pepperonimans høyre hånd? Overgeneral for mørkets styrker?"
Hamletsss godtet seg, og danset rundt P-Dude som var altfor treg til å kunne hamle(tsss) seg mot Hamletsss. Dark Samus Nemesis hoppet fram uten forvarsel og overasket Hamletsss, men selv med to som til stadighet slo etter demonen, kunne ikke et eneste slag treffe ham. St-Nick gjorde klar en ildkule og sendte den rett på Hamletsss! Latteren brøt ut, og Hamletsss godtet seg ennå mer.

"Hah! Ild biter ikke på meg! Jeg er en demon velsignet med imunitet mot flamme! Er det der det eneste du kan?"
St-Nick freste av sinne. Ikke nok med at det ikke hjalp med den eneste magien han kunne, men fienden lo av ham for det! Han trakk fram kniven sin, og hoppet inn i kampen sammen med Dark Samus Nemesis og P-Dude.

Sverdet gjennomboret først P-Dude, som falt hjelpeløs på bakken. Det tok ikke lang tid før både Dark Samus Nemesis og St-Nick også ble spiddet.
"Patetisk! Dette var jo ikke gøy engang!"
Hamletsss lo høyt da hen bestemte seg for å la heltene blø ihjel der de lå.
"Da var det bare deg igjen. La dette være en advarsel! Se å få det skipet ferdig, SNAREST!"
Hamletsss kjeftet på Lufteluke nå.
I det P-Dude kjente livet hans forsvinne, følte han en ny energi! Han følte seg bedre enn han hadde gjort på lenge, og han reiste seg sakte. Han plukket opp sverdet, og hoppet på Hamletsss! Han dundret inn slag etter slag i kroppen på demonen, men ble kastet av rimelig fort.

"HVA? DU SKULLE JO VÆRE DØD! Hvordan kan... UARGH!!!"
Det blodrøde sverdet til Dark Samus Nemesis stakk ut fra magen til Hamletsss.
Den hardt sårede demonen gav fra seg et smerteskrik så intenst at alle ble imobilisert!
Hardt såret, så ikke Hamletsss noe annet valg enn å stikke av for å få revansj en annen gang.

"TAKK, TAKK, TAKK!!!"
Lufteluke var helt fra seg av glede og lovde dem luftskipet i belønning! Selv om han var full av sår etter piskingen og torturen Hamletsss hadde gitt ham, var humøret bedre enn det noen gang hadde vært.
Alt de tre heltene kunne tenke på, var hvorfor de ikke døde, men heller ble revitalisert.
"Det, var nok på grunn av meg" sa en stemme bak dem. Soraki hadde fulgt etter dem tross alt, og brukt hvit magi for å redde livene deres.

"Der ser dere hvor viktig det er med en hvit magiker i gruppa" hoverte han mens de satt på vertshuset igjen. Lufteluke hadde spandert en runde, og hadde også sørget for kost og losji for heltene.
Da natten bringte på, og heltene gikk til sengs, følte P-Dude at samvittigheten hans var litt renere.
JonasKram var hevnet på riktig måte.
Før han gikk til sengs, plantet han sverdet JonasKram en gang hadde brukt, ned i bakken der den første kampen mot Hamletsss hadde foregått.

P-Dude visste at han ikke var i nærheten så sterk som han burde ha vært..

Følg med neste gang, hvor Error og PS3 lærer heltene visse ting om angrep, forsvar og magi! Det blir også et gjennsyn med en karakter de fleste ikke har tenkt så mye på går jeg ut ifra. Følg med i morgen!

JonasKrams sverd