Først og fremst så vil jeg si at jeg vet dette er en begivenhet. Jeg poster en blogg uten å klage på noe eller at det er Legacy (som kommer i denne uka)? Vel, ja. Det hender. Og det jeg skal fortelle dere om nå, er en historie jeg føler at jeg må dele med dere.

To uker siden. Jeg og en venn dro ut på byen fordi vi ville komme oss ut litt. Min venn hadde klaget på at han var en såkalt "AFC", eller en Average Frustrated Chump. En som jenter ikke legger merke til. Jeg fortalte ham at jeg kunne være hans wingman i løpet av kvelden for å se om ikke vi kunne finne en jente til ham.
Vel framme tok vi oss en drink og begynte å føle stemningen. Jeg fortalte ham at det var et godt trekk å gå ut på dansegulvet, men det turte han ikke. "Slapp av. Her. Jeg skal vise deg", svarte jeg, og gikk glad ut på dansegulvet og begynte å danse med noen jenter.
Ei av dem fattet interesse for meg, og det endte med at jeg og min venn ble med henne på nasch hos noen venner av henne. Jeg fattet også interesse for henne, og vi endte opp på badet i sammenlagt to timer av kvelden hvor vi bare pratet. Ikke noe mer. Det trodde ikke resten av gjengen, men det snakker vi ikke mer om. Og vips. Der og da ble et merkelig bånd knyttet. Jeg ble hos henne hele den natta. Vi var på naschet til klokka var ni morgenen etter, og så dro vi til byen.

Det var da jeg fikk vite at hun hadde en kjæreste. Okay? Hvis noe skjedde, så kunne hun vel droppe ham til fordel for meg?
-NEI-
Det var ikke så enkelt. Han er i millitæret as we speak, noe som betyr at han kan brekke meg i to om han så mye som tenker på meg.
"Men Jonas? Han er i millitæret, og det gjør ham til en disiplinert og respektabel mann. Han vil forstå det hvis hun skifter beite, og han vil skjønne at livet går videre!"
-JA-
Men det er fortsatt ikke så enkelt. Denne mannen er sikkert en kjærnekar, men han har alt for mange planer med denne jenta. De flytter sammen på mandag. Og de flytter fra byen. Hun har allerede lagt sitt gamle liv bak seg, og til neste år skal de reise jorda rundt.
-Bummer-

Jeg ble sjuk i to uker etter naschet, men har prøvd ved flere anledninger å møte denne jenta fordi jeg tenkte at typen ikke trengte å få vite noe som helst. Da vi til slutt endelig møttes igjen, hygget vi oss. Det var koselig å møte henne, og kvelden ble ganske vellykket om jeg må si det selv. Så vellykket at hun til slutt kysset meg. En million tanker virret rundt i hodet mitt, men bare en slo seg som riktig. Jeg foretok et valg der og da.

Jeg stoppet henne, og forklarte at det ville bli galt å gjøre noe slikt bak en annen manns rygg, og siden framtiden hennes allerede var lagt, ville jeg ikke ødelegge det for henne.
Hun ble stille. Og så bad hun meg kjøre henne hjem.
Jeg gjorde som hun sa. Det var en lang og stille kjøretur. Det virret fortsatt rundt i hodet mitt.
Tok jeg det riktige valget, eller burde jeg ha utnyttet sjangsen jeg hadde fått rett i fanget?
Vi snakket ikke på to dager.
Plutselig fikk jeg en SMS av henne hvor hun beklaget seg veldig, og at grunnen til at hun ville ha meg var at jeg var den eneste hun visste som tenkte med hodet og handlet ut ifra hjertet. Dette var noe hun respekterte utrolig høyt.
Svaret hun fikk fra meg var at jeg forsto hva hun mente, og at jeg syntes hun var veldig spennende, men desverre en annens eventyr. Ikke mitt. Hun sa hun aldri kom til å glemme meg.
"Hvorfor skulle du glemme meg? Dette er tross alt delen hvor jeg spør om vi fortsatt kan være venner, og du svarer ja."
Hun svarte ja.

Her sitter jeg da med en merkelig følelse inni meg. Jeg begynte å utvikle følelser for denne jenta, så du skulle tro jeg var helt knust nå, men neida. Den følelsen jeg har nå er ikke sorg eller anger. Det er lettelse og glede. Jeg er imponert over meg selv. Jeg føler selv at jeg var veldig moralsk i valget mitt, og at til syvende og sist, så valgte jeg rett.

- Dette er sånn det skal være.

Jeg er så glad i gruppene som finnes her på Gamereactor! Jeg elsker måten de tar opp all plassen på hva vennene mine har gjort slik at jeg ikke får se hva de har blogget. Er ikke det FUN everyone?

Nå må man jo begynne å sjekke førstesiden for å få med seg bloggene, men lykke til med det ettersom det bare er fire plasser, godt reservert til de korteste bloggene av dem alle :D
Jeg sverger, disse gruppene er så deilige at jeg får en boner nesten like stor som den jeg får av Yuggothian (Les gjesteboka mi om du ikke skjønner denne), eller den jeg får av underholdningsverdien i kommentarene til Peterernoob, Majesty, TSA og Cladeus (De er jævlig geniale).

Og vet du hvem jeg klandrer for dette?! Ikke GR, nei. Jeg klandrer deg, Peter (Sikkert ikke det du heter, men det var verdt å kødde med huet til alle som heter Peter. ZOMG!!! YATZEE QUOTE! UR SOOO UNORIGINAL!). Slutt å melde dere inn i grupper dere vet dere aldri kommer til å poste noe på (I are guilty as charged).

On another note må jeg si at jeg bare elsker GR, og måten de uintensjonelt troller med alle fanboysene i verden. 5/10 til Final Fantasy 13? Oh majj gadd! Dat can't beee?! Jeg så utrolig mange poster hvor brukere sa de har nå mistet all tro på GameReactor. Dette reflekterer så hardt tilbake til Super Paper Mario og nerden som elsker å sitte på nettet og klage på spill de aldri har spilt, eller i dette tilfellet, anmeldelser av spill de aldri har spilt.
Fortsett sånn, GR. Bedre underholdning kan knapt kjøpes for penger :D

Så, JOIN GRUPPA MI, "Vi som synes at GR er full av underholdningsverdi siden de troller hele forbanna verden uintensjonelt, akkurat som Hideo Kojima da han annonserte Metal Gear på Xbox 360, og vi synes samtidig at gruppene er så sexy at det å fappe til bilder av TSA og Yuggothian mens man bader i kalde cheeseburgers blir nesten kjedelig i forhold!"

Bildetekst: This shit has GOT to stop! Hvis det fortsetter som dette, vil ingen lese bloggene mine, og om ingen leser bloggene mine, så er det ingen som kommentere dem heller, og får jeg ikke kommentarene mine, vil jeg dø stille og alene siden jeg er en sorry excuse of a human being.

Det var veldig engasjerende å skrive denne delen, og det er nettopp derfor det kommer ut så fort i forhold til mine foregående utgivelser. Jeg håper du liker delen like godt som jeg gjorde.

-----------------------------------------------------
Kapittel 59: Ett skritt fram, to skritt tilbake

Ike tørket blodet fra den brutalt lemlestede Ash, og siktet med pistolen på Dr. Peace, som var i full kamp med Ivor, St-Nicks Irinius. Ulveformen var det eneste han kunne gjøre etter at Oneironaut tok magien fra ham, og etter en frivillig integrasjon hadde han tatt formen til en ulvemann. Klørne glinset i det varme lyset denne etasjen hadde i forhold til de andre, og den kraftige kjeven hans kunne rive av en arm uten problemer.
- Stå stille! Ropte Ike til Dr. Peace.
Den Vampyriske motstanderen la på fullt firsprang mot den sårede personen som pekte på ham med ett eller annet metallisk. Den tunge blykulen suste igjennom den lettere kalde, men kompakte luften, og lagde et kvalmende "splætt" når den traff målet sitt. Dr. Peace stoppet opp og tok seg til armen som nå pulserte og blødde heftig. Han så forskrekket opp på Ike.

Alle sto urørlig, og stillheten var urovekkende. Tilskuerne i denne kampen, Lofthus og Lufteluke sperret opp øynene sammen med Simblast som fortsatt sto i en defensiv posisjon for å beskytte dem mot små angrep på villspor.
Vinden ulte utenfor, og selv Dark Samus Nemesis og KiDD fulgte nå med på Ike, til tross for at de var midt i en psykisk kamp.
- Flott... Nå som jeg endelig har oppmerksomheten din, vampyr, vil jeg bevise at vi voktere faktisk er dødelige. Ike hoverte, og presset selvsikkert inn avtrekkeren til den gav etter.
- "Klikk..."
-Hæ? Hva faen?! Freset Ike og så ned på pistolen for å finne ut hva som var galt. Han så raskt opp igjen da det gikk opp for ham at han hadde tatt øynene av Dr. Peace, men det var allerede for sent. Det var som om verden gikk i sakte film da han så en av Dr. Peaces kastekniver fly rett mot ham. Vokteren visste at han ikke ville klare å unnvike den i tide grunnet skadene han hadde pådratt seg i kampen mot Super Smash, så han bestemte seg for å lukke øynene og tenke en aller siste tanke før den døde kroppen hans falt tungt i bakken med en kniv stikkende ut av pannen hans.
- Jeg angrer ikke på noe...

Kapittel 60: Splittet kamp

- IKE!!! St-Nick brølte sårt mot den døde kroppen til hans tidligere venn. Lofthus snudde seg bort og kjente kvalmen velle opp inni seg, mens LufteLuke og Simblast så stille ned i bakken. Det var en subtil gest, men det var det eneste de kunne komme på som ville gi Ike den respekten han fortjente. Ett minutts stillhet.
KiDD hadde tårer i øynene, og begynte å brøle av raseri. Han nærmest stupte mot Dr. Peace, men ble slått brutalt tilbake av Nemesisen som raskt hadde bevegd seg inn i angrepslinja til KiDD.
- Dette er VÅR kamp, rumlet stemmen hans, og den siste gjenlevende vokteren kauket til ulvemannen om at han skulle la Dr. Peace få svi for dette, ellers skulle han lage ei kåpe av pelsen hans. St-Nick nikket, og snudde seg mot vampyren og knurret. Det flammet i blikket hans da han skjøt fart mot den vampyriske fienden.

KiDD tørket blodet bort fra øynene sine. Han hadde prøvd å angripe Dark Samus Nemesis, men blitt slått tilbake og fått et dypt kutt rett over øyenbrynet sitt, og dette sløret synet hans. Kampen hadde drevet dem inn i en annen seksjon av etasjen, og de kunne nå slåss uforstyrret.
- Mm... Imponerende, sa Nemesisen rolig og spyttet ut en tann. Det ser ut til at jeg undervurderte deg en smule. Det skal ikke skje igjen.
- Det har du faen meg helt rett i, glefset KiDD og fløy på Nemesisen enda en gang.
Uten en egen Irinius hadde vokteren bare seg selv å stole på i denne kampen. Den metalliske lyden av et sverd som suser igjennom tom luft boret seg igjennom KiDDs trommehinner, og han dukket unna akkurat i tide til å unngå et dødelig kutt.

- Hva var det egentlig som skjedde med deg?! Du absorberte korrupsjonen i en av juvelene, og nå har du blitt ond, er det dét?
Stemmen i den sorte rustningen ruvet som svar på vokterens spørsmål.
- Har blitt ond du liksom. Nei, jeg er ikke like veik som Soraki var. Jeg fikk ikke mørket i meg. Jeg er allerede en mørk ridder, husker du? Jeg er en mørk skapning, men jeg har lært å kontrollere mørket. Nei, det var ikke mørke som impregnerte sinnet mitt. Det var kunnskap. Jeg så plutselig hvorfor Pepperoniman gjør alt dette.. Lilium... Hvem vet hvor de kommer fra, eller hvor teknologien kommer fra heller, men det vi vet, er at de er dårlige nyheter for alle parter. Å være med Pepperoniman bringte meg nærmere dem.

KiDD parerte nok et par slag med nunchakuen sin, og spurte videre.
- Hvorfor vil det å destabilisere juvelene og bringe menneskeheten inn i en dyp depressjon hjelpe?
Den mørke ridderen himlet med øynene.
- Fordi vi truer dem. De ønsker å herske over hele forbanna planeten, men hvis det ikke er noen mennesker de kan herske over, vil det hele være forgjeves. Dessuten er det Pepperonimans plan. Han er en syk jævel og ofrer gjerne menneskeheten for å få fatt i Lilium. Han tror han er en helt i sitt eget hode.

KiDD rullet unna et slag, og plasserte beina i veggen mens den mørke ridderen tok en baklengs salto i lufta og landet opp ned i taket. Samtidig sparket de fra og var på tur rett mot hverandre. KiDD hadde gjort klar en springkniv, og Nemesisen hadde en dolk klar.
Ett hugg var alt som trengtes fra hver side.
Den metalliske skjærelyden fikk hjertet til å gå i halsen for KiDD. Han åpnet øynene og tok seg til hodet. En hel neve med hår hadde blitt skjært av. Situasjonen var ikke bedre for Nemesisen som sto der med sitt hår i nevene. Ingen hadde kommet til skade der.

- Du sa at hvis Lilium fikk makten de ønsket seg, ville de gjøre juvelene korrupt igjen? Hvorfor det?
Nemesisen så på ham som om han skulle være en idiot.
- Jo fortere du suger ut alt som heter moro vil alt arbeid være mer effektivt etter hvert. De dreper dem ikke, men gjør dem til perfekte slaver. Jeg ville aldri gå så langt... Men sadisten i lederstolen? Det er en annen sak.
En av oss må gå videre. La oss avgjøre hvem som får drepe galningen og så gå etter Lilium, snerret Dark Samus Nemesis og fløy på KiDD, muligens for aller siste gang.
Forvirret over hvorfor han ikke kunne jobbe sammen med dem i å styrte både Pepperoniman og Lilium, gikk KiDD i møte med Nemesisen.
-----------------------------------------------------

I neste kapittel:
Døden skiller ikke mellom folk.

Dette har skjedd:
KiDD og Ike hadde nettopp overlevd en kamp mot Super Smash og Liliums agent Assassin. Det viste seg at Liliums hemmelige våpen var en merkelig kontrapsjon kalt en "pistol". KiDD klarte å få tak i Assassins pistol og drepte ham med den. Ike ble såret, men er ikke dødelig skadet.
Under en rask pause i neste etasje i Ad Finem Ultimum, tårnet til Pepperoniman, begynte Gamer123 å fortelle om fortiden hennes, og hvordan Assassin hadde drept henne. Våre helter må nå opp i neste etasje i det tilsynelatende endeløse tårnet i håp om å finne Pepperoniman og få gjenopprettet den siste juvelen før verdens ballanse faller sammen.

Kapittel 57: Nest siste etasje!

- Vi må komme oss videre, sukket St-Nick tungt mens han reiste seg sakte opp.
Lufteluke ristet på hodet.
- Hvor mye lenger er det egentlig, spurte han.
KiDDs øyne lyste opp.
- Det er ikke langt igjen nå. Jeg føler det på meg!
Master Ike, som nå kunne bevege seg på egenhånd, begynte å gå opp de mørke steintrappene med alle andre hakk i hæl.
Den neste etasjen var ikke som alle andre. De mørke søylene og den kalde stemningen som hadde dominert de tidligere etasjene var ikke å finne her. Det var fortsatt steingulv og søyler, men de var tildekket. Det lå et vakkert oransje teppe på gulvet som var utsmykket med gulltråder ytterst i kantene. Steinsøylene var tildekket med skarlagensrøde bannere prydet av en pepperoni. Det var en litt absurd stemning i rommet. Trappen som var midt i rommet ledet opp til en luke i taket.
- Endelig er vi framme, stammet Lofthus. Det var virkelig på tide.

Plutselig ble stillheten og lettelsen brutt av en enslig klapping. KiDD tok fram pistolen han hadde tatt fra Assassin, og kastet den til Ike.
- Du er skadet. Ta denne! Husker du hvordan du brukte den?
Ike nikket. Han var fullt klar over at skaden han hadde fått hadde gjort ham mye mindre fleksibel, og sverdteknikkene hans ville ikke være verdt mye da.
Den enslige klappingen ble til flere, og etter kort tid hadde tre skikkelser spasert ut fra mørket.
- Bra jobbet med å komme så langt som dette! Nest siste etasje, og greier? Jeg er imponert, selv om dere har blitt tynnet kraftig ut!
Det var Dr. Peace som sto fremst. Knivene hans glinset i måneskinnet og tørstet etter blod. Hoggtennene hans var trukket tilbake, men en kunne fortsatt se et hint av dem under leppa hans.
Til venstre for ham, sto Ash. Han hadde ikke akkurat noe spesiell livsglød igjen etter mishandlingen fra Pepperoniman, men man kunne se kamplysten i øynene hans.
Tunge skritt og klakkingen fra en rustning fikk det til å gå frysninger nedover ryggen på heltene. En skikkelse gikk ut fra mørket til høyre for Dr. Peace. Den mørke, karakteristiske rustningen, det ravnsvarte håret som nesten bølget, selv om det ikke var vind, og det rue fjeset var ikke til å ta feil av. Det var Dark Samus Nemesis...

Kapittel 58; Alle mot alle

- Ser dere den luken i taket der? Den trappa leder opp til?
Heltene skvatt til da Dark Samus Nemesis plutselig snakket. Selv om stemmen var lik det den alltid hadde vært, virket den så mye mer truende nå.
- Som dere sikkert har skjønt, er den luken der inngangen til Pepperonimans kammer. Der er den siste juvelen.
KiDD knuget om nunchakuene sine. Han visste at den var korrupt, og at en av vokterne måtte gjenopprette den ellers ville de gå samme vei som Nemesisen som nå sto foran dem.
Nemesisen smilte.
- Men ikke tro at dere er ferdige selv om dere skulle klare å gjenopprette juvelene. Hvis dere ikke ødelegger Lilium og dets leder, Falcy, vil juvelene nok en gang bli korrupte siden de ikke eier moraler. De har sett hvor viktige de er via Pepperoniman, så de vil søke å ødelegge dem helt eller noe der omkring.
Ike så på pistolen han holdt.
- Men hvor kommer de fra...? De har disse futuristiske våpnene..
- Hvem vet, freste den mørke Nemesisen. Men la oss ta en ting av gangen. En av vokterne må være i live for at dere skal klare å gjenopprette juvelene, ikke sant? Og det er bare du, KiDD, og Master Ike som er igjen siden Andzel kastet seg utfor tårnet for å ta knekken på det avskummet Second Style? Vel.. La oss se hvor mange som står igjen etter dette!

Dr. Peace kastet en kniv som kuttet opp Ikes kinn, som til gjengjeld svarte med å skyte etter ham. Selv om skuddene ikke traff, følte han seg barsk da han kjente rekylen fra denne håndkanonen han hadde kalt den.
Lufteluke og Lofthus trakk seg bakover siden ingen av dem var noe god i kamp, og Simblast fulgte etter for å gjøre det han kunne for å beskytte dem.
- NÅ, IVOR! Ropte St-Nick som smeltet sammen med iriniusen sin og transformerte til en ulv. Han hadde normalt sett nøyd seg med en delvis transformasjon for å høyne sansene sine, men siden han ikke kunne bruke magi lengre, var dette eneste erstatning som gjorde at han fortsatt kunne slåss.
I ulveform stupte han mot Ash som så rett og slett fryktinngytende ut, men han var helt klart utslitt og døende etter at glasset han ble tvunget til å spise hadde endelig gjort sitt på de herdede organene hans. Dette var hans siste kamp, og det visste han selv.

Ulveklørne begravet seg dypt inn i brystet hans, men et kraftig slag fra Dr. Peace sendte ulven flyvende i veggen. Ike siktet etter Ash, og trakk av. Han bommet med noen få centimeter, men det var nok til å blusse opp Ash til å angripe ham.
- En kamp mellom krøplinger, hmm? Bare prøv deg, gliste Ike da han trakk den ene katanaen sin.
Dark Samus Nemesis og KiDD sto helt urørlige og stirret på hverandre. Dette var deres kamp, og de var i full gang på et mentalt nivå.

Med katanaen i den ene hånden og pistolen i den andre, begynte Ike å sirkle rundt Ash, selv om han hadde et dårlig bein. Dr. Peace og St-Nick gjorde det samme. Alle parter ventet bare på at den andre skulle gjøre et trekk.
St-Nick knurret til Dr. Peace, og kastet et raskt nikk til Ike. Ulven fløy i strupen på Dr. Peace, men en velplassert kniv kuttet av ham øret. Ike hoppet så høyt smerteterskelen hans ville la ham, før han landet rett bak en treg Ash. En grasiøs bevegelse med venstrehånden og blodet sprutet fra den stakkars stumpen av foten til Ash, før enda en elegant bevegelse plantet pistolen under haken hans. Et raskt blaff av lys var det som skulle til for at Ike gikk ut av kampen med smak av blod. Nå var det bare Dr. Peace og Nemesisen igjen..
-----------------------------------------------------

ZOMG!!! Ny del av Legacy ute allerede?! WTF?! Det gikk jo ikke lange tiden siden del 28 ble lagt ut (Sarcasm!). Tusen takk til Marre som hjalp meg få oversikt over serien igjen! The kid actually read through the whole thing just to help me! THAT'S dedication, and that kind of dedication gets a dedication from me! Siden vi er midt i en kamp, tar det nok ikke lang tid til jeg kommer ut med del XXX, og for å hedre disse fantastiske romertallene lover jeg at disse mennene skal bli svettere og mer lettkledd under kampen helt til jeg må skrive om store fontener med mannesaus som gjør gulvet glatt (Whaaaat?! Det er jo bare mannfolk der untatt Lofthus, men hun har jo allerede tre personer inni seg. Flere ville bare blitt merkelig)

Jeg har fått et merkelig problem med Xboxen min. Den laster av og til inn de vanlige tingene som "Games Marketplace" og de der, men alt for ofte i det siste har jeg ikke fått noe som helst, untatt "friends". Når jeg prøver å kommunisere med noen av vennene mine henger Xboxen seg opp, og jeg kan ikke gjøre noe på flere minutter.

Jeg lurte først på om det var linja mi som sleit, men både PS3en og Wiien min er laggfri online. Jeg trodde også at det var noe fiksing på Xbox Live, men ettersom det funker noen ganger, og andre ganger ikke, er jeg litt forvirret. Hva kan jeg gjøre med dette?

Har dere hatt samme problemet? Google hjalp meg relativt lite, men nå har jo GR bevist for meg at jeg er dårlig å google ting xD

Oppsummeringen er at jeg ikke kan utnytte Live på en god måte at all. Jeg har ingen valg eller faner eller hva faen du vil kalle det. Når jeg er signet ut kan jeg joine alt, men når jeg åpner.. la oss si Halo Waypoint, blir jeg signa ut av Live. WHAT THE HELL?!