Vel, det er ennå et tomt rom uten noen bloggserier ute, så her kommer enda en del
------------------------------------------------------

Kapittel 49; Kniv mot Kniv

P-Dude blokkerte en av knivene som ble kastet av Hamletsss før han løp på demonen. Hamletsss dukket unna slaget elegant mens han lo. Han spiddet foten til P-Dude med en av knivene sine, før han hoppet unna for og kastet to kniver. P-Dude parerte begge knivene, og tvang seg til å løpe med kniven fortsatt igjennom foten sin. Han ynket seg med hvert skritt, men løp ennå mot ham. Han kastet kniven han holdt for å distrahere Demonen, og mens Hamletsss parerte kniven, ble han brutt ned i bakken av P-Dude som nå hoppet oppå Hamletsss. Han begynte å trampe på demonkroppen med kniven i foten. Begge skrek av smerte ved hvert tramp før P-Dude til slutt falt om. Hamletsss satte seg oppå ham og begynte å lange ut slag i fjeset til P-Dude. Han hostet blod, og til slutt måtte også han gi seg av utmattelse. De lå der og hevet pusten i et par minutter før Hamletsss sa stille:
- Du er bedre... enn jeg.. trodde... Hadde det ikke vært for at jeg er demon, hadde jeg vært død nå...
P-Dude smilte. Han visste at hadde det ikke vært for Kaze, hadde også han vært død nå.

De kom seg på beina igjen, og begge løp mot hverandre. Knivene traff hverandre, og Hamletsss hoppet bakover for å kaste to kniver til. P-Dude parerte en av dem.
- Augh! skrek han.
Den ene kniven hadde truffet ham i brystet. Hamletsss lo da han hørte det dumpe klasket av kroppen til P-Dude gikk i bakken. Forsiktig reiste P-Dude seg opp igjen, og fortsatte å sloss. Han sparket slitent etter demonen, men foten ble blokkert, og spiddet av en kniv. P-Dude ynket seg da han nok en gang prøvde å angripe med kniven. Hamletsss dukket unna slaget, og plantet to kniver hardt inn i skuldrene til P-Dude som nå skrek hjerteskjærende av smerte.
Hamletsss lo da han kastet først to kniver i kroppen til P-Dude, og så tre til. Blodet sprutet fra P-Dudes åpne sår, og metallet fra knivene skinte i nattelyset. P-Dude stønnet før han falt sammen på kne.

Hamletsss gikk sakte bort til P-Dude som bare så vidt kunne holde seg på knær.
- Vet du hva...? Du imponerte meg virkelig. Ikke bare var du god i lufta, men du var god med kniver også!
P-Dude stirret olmt på Hamletsss som nå sto rett ovenfor ham.
- Men du som alle andre har nå tapt mot meg. Men siden du var den beste av dem, skal jeg drepe deg fort.
Demonen smilte da han knipset med fingrene og et sverd P-Dude kjente så altfor godt igjen kom til syne i hendene hans. Det var hans eget sverd han hadde gitt til Oneironaut.
Han lukket øynene. Pulsen dunket i tinningene hans.
Hamletsss dyttet ham slik at han falt på rygg.
- Du var dyktig, men ikke dyktig nok...
Han hevet sverdet...
- NÅ!!! skrek P-Dude til Kaze, og Kaze dyttet drageskjell ut av hver pore i kroppen hans. Knivene spratt ut av kroppen til P-Dude, og mange traff Hamletsss.
- Argh...! Hamletsss skrek da han falt overende.

Kapittel 50; Fortidens spøkelser

P-Dude reiste seg forsiktig opp og tok sverdet sitt fra demonen som lå og vred seg på gulvet.
- Noen av knivene har truffet vitale organer, Hamletsss... Det er over. Du er døende. Fortell meg hvorfor du kunne få tak i sverdet mitt, så skal jeg drepe deg fort.
Hamletsss presset fram en sadistisk latter, før han svarte.
- Vi er egentlig to sider av samme mynt, P-Dude... Vi jobber bare for forskjellige ting...
Du tror kanskje at ting vil ende med å rense juvelene? At det vil bli bra igjen når dere har fått drept Pepperoniman...? Vel, tro om igjen. Pepperoniman er bare en liten brikke i et større spill... Hvordan tror du Pepperoniman fikk de kreftene han har? Noen gav ham dem.
Hamletsss hostet blod.
- Du vet... jeg var ikke alltid slik... Jeg var faktisk et menneske jeg også... En gang i tiden... Min familie døde da jeg var liten. De ble drept i en brann..
Jeg var helt alene da en av... dem... fant meg.
P-Dude falt sammen på knær. Utmattet over kampen. Blodig... Oppkuttet.. Og døende...
- Hvem er "dem", stammet han.

- Lilium... Liljen. Det er de som gav Pepperoniman kraften sin.. Da de fant meg, oppdro de meg til å slåss. Jeg ble bedre og bedre, helt til de gav meg demonkrefter igjennom et eksperiment. De satte meg til å sloss mot ti demoner på en gang, og da jeg endelig vant, fikk jeg alle demonenes krefter som mine egne. Jeg fikk vinger... Og... Jeg tålte mer.
Hamletsss harket og hev etter pusten.
- Først var jeg livredd kreftene jeg plutselig hadde fått... Men jeg lærte meg etterhvert å bruke dem. De sendte meg ut på oppdrag. Drep den personen, drep det dyret... Til slutt fikk jeg beskjed om å drepe et ektepar jeg ikke hadde hørt om. De var helt normale personer jeg skulle drepe. En helt normal jobb.. Jeg drepte dem. Sakte og smertefullt... Da mannen så meg inn i øynene mens han holdt på å dø stammet han "Hamletsss...?"
Demonen gråt..

- Det var foreldrene mine som jeg trodde var døde... Og jeg drepte dem med mine egne hender! Åhh som jeg hatet Lilium for dette. Jeg brøt fri fra dem. Jeg stakk av. Og det var da jeg møtte Pepperoniman. Han hadde nettopp fått mørke krefter av Lilium, og han hadde lidd en skjebne lik min... Vi slo oss sammen for å gå mot Lilium.. Derfor korrupterte vi juvelene. Det er et forsøk på å ta makten fra dem.
- Hvorfor...? P-Dude var halvt i sjokk da han hørte Hamletsss historie.
Demonen blødde kraftig fra sårene sine.
- F...Fordi de konstant observerer alt som skjer. H...Hvis vi hadde fått... kontroll over alle juvelene kunne vi brukt deres samlede kraft mot dem. Og kanskje vi hadde... fått befridd verden fra jerngrepet deres...
P-Dude hikstet etter pusten...
- Men.. Mange hadde dødd om juvelene kom i ubalanse!
- Det... er derfor... dere er her for å stoppe oss... Dere ser på oss som.. onde... men dere har aldri tenkt på hvem som har rett...
P-Dude bannet... Han visste ikke hva han skulle tro. Han skottet bort på demonen. Han rørte seg ikke lengre. Den hese pustingen hans hadde forsvunnet fra rommet.
Han bannet. Han fikk aldri vite hvorfor Hamletsss hadde sverdet hans.
P-Dude la seg ned og hvilte.
- Det er opp til dere nå, hvisket han mens han kjente livet sakte forlate kroppen sin.
------------------------------------------------------

Yeah, yeah... I know Lilium sounds like The Patriots in some ways, but they won't be THAT important to the storyline anyways. dun blame me!

Bildetekst: Orka ikke tegne denne gangen. Here ya have'm! Hamletsss kastekniver!

Nå ser det ut til å være en pause innen bloggseriene, så nå synes jeg at han med en av de originale seriene skal få lov til å komme på banen igjen! Jeg vet mange har gledet seg til denne delen, og det med god grunn, for det kommer en liten todels Story-Arc her! Enjoy!
------------------------------------------------------

Kapittel 47; Vinger mot vinger

KiDD så ned trappen. Sverd klinget mot hverandre med brutal kraft i etasjen under. Et brøl fra Espectro og det butte stønnet fra JonasKram da han gikk i gulvet sendte frysninger nedover ryggen hans. Han tok sjangsen på å se ned på kampen.
JonasKram kom seg raskt på beina igjen, og med et lynende presist slag slo han sverdet ut av hendene på Espectro. Espectro lo stille mens han endret kampstilling. Klørne til Espectro var ufattelig skarpe, og de så ut som om de kunne skjære igjennom rustningen til JonasKram uten problemer.

- Kom igjen KiDD, ropte P-Dude til ham. Husker du ikke at JonasKram sa at han hadde alt under kontroll?
KiDD reiste seg sakte og motvillig, men hav ble med de andre. Opp den neste trappen i tårnet Ad Finem Ultimum. Alle tenkte det, men ingen sa noe. De visste at en person til måtte ofre seg for at resten skulle få komme videre. Men hvem...?
Den dunkle stemningen var rett og slett uhyggelig, så Ike prøve å bryte isen.
- Hei... Hvis dette er stedet hvor de døde kan komme tilbake...? Vil ikke det si at vi snart vil få se Andzel igjen?
Det glimtet et håp i øynene deres.
- Jo, Kanskje... smilte St-Nick.
En skummel latter som fik sjelen til å stivne, gjennomboret nå øregangene til heltene.
- En sjel bruker minst to dager på å nå tilbake hit, og det er også de aller mest standhaftige som kommer tilbake. Derfor kom Second Style tilbake.
Lofthus stivnet. Hun husket kanskje ikke KiDD, men hun husket hvem denne stemmen tilhørte.
- HAMLETSSS skrek P-Dude i sinne.
Den bevingede demonen dalte ned forsiktig, og landet rett bak dem. Masken hans dekket store deler av fjeset, og det hvite håret hans skimret i nattelyset fra et vindu i mosaikk.
- Så klart, så er deres oppdrag å ta bort de mørke kreftene i juvelen, ikke sant? Vel, om dere gjør det, forsvinner også de mørke kreftene som gjør at de døde kan gjenoppstå.

Håpet som en gang var i øynene deres ble nå brutalt slukket av bare noen få setninger fra Hamletsss.
- La meg bli igjen, kom det stille fra P-Dude. Jeg er den eneste som har vinger. Den eneste som kan sloss mot den jæveln. Kaze kommer til å helpe meg, ikke sant...?
Han så på dragearmen sin, og det var i dette øyeblikket at han virkelig følte ærefrykt over den sølvfargede dragen som levde inni ham. Simblast, som nå hadde fått huskelapper av St-Nick for å takle tapet av intelligensen hans, nikket.
Simblast fokuserte magien på P-Dude, og lot Kaze få full kontroll over situasjonen.
- Nå kan du transformere deg når som helst, sa Simblast.
Den sølvskimrende dragens vinger skjøt ut av ryggen hans. Det var en følelse han ikke hadde kjent på en stund.
- Løp avgårde nå, freste Hamletsss til heltene som til gjengjeld så like forfjamset ut som P-Dude var. Lot han dem gå?
De løp opp den neste trappen så fort de klarte. Hamletsss snudde seg mot P-Dude igjen.
- Jeg liker å se på meg selv som en... tja.. En Gentleman. Derfor vil jeg gjøre denne kampen så rettferdig som mulig.
Demonen kastet et av de to sverdene sine til P-Dude.
- Du har av en eller annen grunn ikke noe sverd, men jeg ser også at den jenta vi fikk tak i nå er våken igjen. Jeg går ut ifra at dere kom dere til Oneironaut og fikk vekket henne, og at det er derfor du ikke har sverdet ditt.
P-Dude nikket stille.
- Flott. Da er vi i allefall likestilt nå. Skal vi begynne?

Kapittel 48: Knivenes dans.

Før P-Dude rakk å reagere var Hamletsss på ham med sverdet. Uten å gjøre annet enn å gå på ren refleks, fikk P-Dude med nød og neppe parrert slaget. Hamletsss stupte fram og slo etter ham en gang til, men P-Dude spratt unna. Hamletsss fløy opp i lufta og begynte å stupdykke mot P-Dude. Ved hjelp av Kazes vinger tok han sats, og fløy opp i lufta han også. Han dukket unna Hamletsss raske slag, og fulgte på med sine egne.
Sverdene klinget mot hverandre gang på gang før begge sverdene knustes i et sammenstøt så kraftig at det sendte en sjokkbølge igjennom rommet. Begge mistet kontrollen over vingene sine, og falt hardt ned på det kalde steingulvet.
- Heh. Du er ganske god, smilte Hamletsss.
- Du er ikke så verst du heller, sa P-Dude og kom seg på beina igjen.
Sverdene var knust, så P-Dude trakk kniven sin. Hamletsss lo grovt, og trakk en av sine egne kniver.
- Dette skal bli interresant, lo han og lot fingrene gli over kniven.

Som en godt koreografert dans gikk de to til angrep. Et angrep ble raskt deflektert av den andre, og et spark fra den ene ble raskt fulgt av et spark fra den andre. Hamletsss slo etter P-Dude, men ble parrert av dragearmen som vred armen rundt, slik at P-Dude kunne stikke kniven sin i låret til Hamletsss. Han mistet imiddlertid taket på demonen da Hamletsss plantet en albue i ribbeina til P-Dude.

Demonen tok en hoppet og landet bak P-Dude som strevde med smertene i brystet. Hamletsss grep tak i den ene armen til P-Dude, og trakk den bak ryggen hans før han tok kniven og spiddet armen til P-Dude fast i ryggen hans. Hamletsss trakk en ny kniv og rykket tak i dragearmen til P-Dude og spiddet den også fast i ryggen hans.
Hamletsss lo da han så stakkaren slite med å komme seg løs samtidig som han slet med smertene. Han tok kniven P-Dude hadde brukt.
P-Dude rev armene løs fra ryggen i en kraftanstrengelse og med knivene stikkende igjennom armen, begynte han å bruke klørne fra dragearmen i tillegg til knivene som stakk ut. P-Dude hadde nådd det stadiet hvor han ikke lenger kjente smerten som pulserte i ham. Adrenalinet hadde tatt overhånd, og han langet ut slag på slag mot demonen. Han hoppet bak Hamletsss som hoppet unna, men P-Dude fulgte på. Hamletsss angrep samtidig som P-Dude og to splættelyder indikerte at begge hadde truffet. P-Dude hadde fått sin egen kniv, den Hamletsss hadde tatt, i magen, mens Hamletsss hadde fått sin egen kniv, stikkende ut av P-Dudes arm inn i den ene skuldren. et var som om verden sto stille i et lite øyeblikk før de hoppet fra hverandre igjen.

P-Dude trakk knivene ut av armene, og gjorde seg klar til enda en dans. Slag raske som lyn forplantet seg igjennom rommet. Knivene traff hverandre gang på gang, helt til P-Dude hoppet opp, og sparket Hamletsss alt han klarte. Demonen mistet ballansen, og P-Dude kastet den ene av knivene mot ham. Han bommet, og Hamletsss fikk ballansen tilbake. Helten løp mot demonen med kniven hevet, men Hamletsss snudde seg, grep tak i armen til P-Dude og slengte ham over ryggen sin. Demonen hevet kniven og skulle til å drepe ham, da P-Dude sparket Hamletsss i føttene slik at han også falt.
De rullet unna hverandre, og kom seg på beina igjen. Blodig og oppkuttet stirret de begge inn i øynene til den andre, før de hevet knivene igjen, og løp mot hverandre.
------------------------------------------------------

Jeg vil bruke denne annledningen til å ønske St-Nick grattis med dagen!
Jeg vil også si at kampen mellom P-Dude og Hamletsss kommer til å bli bedre og bedre. Jeg har kanskje hele historien i huet, men jeg er ikke så veldig flink med dette med kamper, så det er det som tar tid! Har lenge hatt lyst til å lage en knivkamp mellom to stykker, og jeg syntes jeg klarte det ganske så bra. Har søkt inspirasjon her og der, men can ya blame me? Det er ikke helt lett å skildre kamper på en god måte.
En annen ting: Jeg VET jeg brukte Navnene deres veldig mye, men det var ikke helt lett å få dere til å skjønne hvem som gjorde hva uten å bruke navn.

Bildetekst:
Det er merkelig hvordan man blir inspirert av ting man nettopp har sett... Hamletsss er inspirert av Edge fra Final Fantasy IV, men nok om det. Er det noe jeg må få si, så er det at vinger er INSANELY vanskelig å tegne!
Reven out!

Nå skal jeg åpne hele greia med å si at etter å ha sett både Microsoft og Sonys pressekonferanser på E3 har jeg blitt mektig imponert over begge.
I allefall over Natal og Sonys blå dildo!
Jeg har tenkt meg litt om, lest litt blogger her og der, og rett og slett spekulert på hva som er best?
Natal eller dildoen?

Vel. Natal var uten tvil et fantastisk prosjekt som jeg virkelig... likte. Det har uten tvil et fantastisk potensiale til å bli gigantisk, ja kanskje til og med revolusjonerende innen spillteknologi.

Sony? Dildoen imponerte meg også kraftig, og jeg kan uten tvil si at jeg ser fram til den!
Ikke bare blir den most likely bedre enn Nintendos wii-mote, men kanskje mer stilfull også?
Nok om det. Selvfølgelig har begge disse to prosjektene sine fordeler og ulemper. I følge Jon-Cato er Sonys dildo en blåkopi av Wii-remoten, men da lurer jeg på... er ikke Natal samtidig en slags kopi av EyeToy? Greit nok at eyetoy suger, men Natal så faretruende kjent ut der.

Ikke misforså meg, for jeg digget begge deler, både natal og dildoen, men etter å ha tenkt litt over det de sa på Sonys konferanse, fikk det meg til å tvile litt på Natals bruksområde. sony sa at man må nesten ha knapper til visse ting. Natal sier jo at det er HELT uten knapper... Hvordan skyte? Sikte, greit nok, men skyte? Pull the trigger? No buttons, remember..? Skrike BANG inn i kameraet? Jeg vet ikke. Det fikk meg til å spørre meg selv om hva Natals bruksområde er egentlig. Klarer de å finne en god løsning på dette, kan det UTEN TVIL bli en fantastisk ting for Microsoft, men for øyeblikket må jeg si at dildoen virker mer trygg. (jøss... trodde aldri jeg skulle skrive at en dildo virket trygg)

En annen ting er Prosjektet til Peter Molyneux om gutten Milo. Det virket helt fantastisk om det er sant, men av en eller annen grunn stoler jeg ikke på fyren. Klengenavn som "Spillbransjens største skrytepave" hjelper vel kanskje ikke på tilliten, men selv om Milos AI var fantastisk, tror jeg ikke et sekund på at "Claire" var en skuespiller. Beklager Peter, men I think yer full of it! Prove to me that yer project actually is "teh shit", and you'll get full trust from me!

Botom line is:
Natal har et umåtelig stort potensiale, men kan muligens treffe noen små hindringer på veien som faktisk kan ødelegge hele greia.
Muligens en kopi av EyeToy som rett og slett bare fungerer mye bedre?
Peter Molyneux og Milo? Kanskje FOR godt til å være sant?

Dildoen virker som en sikker måte å følge strømmen på. Kan bli gigantisk, eller den kan faceplante horribly, men det at den har knapper gjør at jeg tror den heller litt mer mot førstnevnte.
Muligens en kopi av Wii-mote som rett og slett bare fungerer mye bedre?

Natal VS Sonys Motion Sensor: Den som lever får se!

Picture highly relevant!

ENDELIG ferdig med tentamen og prøvene jeg har hatt, så nå har jeg tid til å sette meg ned med Legacy for første gang på et par uker!
------------------------------------------------------

Kapittel 45; Andzels kamp

Andzel peste. Det var en jevn kamp, og Second Style hadde helt klart andre evner enn bare hamskifte. Second Style danset rundt med to sverd, lekte med Andzel som febrilsk blokkerte hvert slag med sitt sverd.
Andzel var en god sverdkunstner, men det var ikke der styrken hans lå.
Sverd var ikke hans type våpen. Han brukte sverdet fordi det var så mange andre som brukte sverd.
Men nå var det slutt på leken. Andzel mønstret omgivelsene sine. Det eneste som var i denne etasjen var det store vinduet som slapp inn en skummel stemning.

Andzel stakk sverdet tilbake i sliren, før han fisket opp et par jernhansker med pigger og skarpe kanter.
- The gloves are off! lo Andzel, før han skjønte at han hadde brukt en av sine siste replikker bare på en teit vits som heller ikke stemte.
Irritasjonen raste i ham, og han lefset ut et angrep rett i trynet til Second Style. De skarpe kantene, og piggene skar ham kraftig i fjeset, mens en av piggene spiddet den myke substansen han en gang hadde kalt et øye.
Blodet sprutet fra der Second Style holdt seg for. Raskt ristet han på hodet, og fortrengte smertene.
- Faen ta deg! Second Style var ikke rolig lengre. Han kastet det ene sverdet sitt, og Andzel klarte med nød og neppe å hoppe unna den slik at den ikke traff ham, men da han landet, var Second Style allerede der.
- H.. Hvordan kan du være så rask?!
Second Style smilte.
- Spar replikkene dine, gutt!
Andzel kjente det kalde stålet gjennombore kroppen hans. Second Style lo.
- Øye for øye.. sa han stille før han begynte å skjære ut øyet til Andzel. Smerteskrikene til vokteren runget i den forlatte salen. Ekkoet fylte ørene hans, og på instinkt reagerte han bare. Andzel tok tak i Second Style med den blodige hånda si.
- Nå er det ute med oss begge, din jævel!
Døende men bestemt, gikk Andzel bort til vinduet. Second Style strittet kraftig imot, og til slutt klarte ikke Andzel å holde ham lengre.
Sverdet til Second Style skar gjennom Andzels arm som smør. Blodet sprutet. Vokteren kunne ikke se med det ene øyet, armen hadde blitt kappet av og spiddet som han ble, måtte et indre organ være hardt skadet... men han kjente ikke smerte. Han hadde en ting å gjøre. Dø kom han til uansett.
Han reiste seg opp mens Second Style lo, og rykket tak rundt ham med den ene armen sin.
- HVA?! DU SKULLE IKKE KLARE Å BEVEGE DEG!!!
Andzel smilte.
- Jeg er ikke vokter uten grunn...
Så kastet han seg ut vinduet med Second Style under seg. Han smilte for seg selv. Han gikk ut av denne verdenen som en helt...

Dessuten var hans siste replikk kul som faen :D

Kapittel 46; To gamle kjenninger

Heltene gikk opp trappen. Det var en veldig liten etasje på bare et par ti kvadratmeter. Det eneste som var i rommet, var en trapp videre til neste etasje.
- Forsiktig. Det er for stille... St-Nick hysjet på resten av gruppen.
- Jaja. Det røyk dét overaskelsesangrepet mitt.
Stemmen var så altfor kjent, og ut fra nesten ingenting trådte det fram en demon. P-Dude knyttet neven! Det var Espectro...

- For helvette! Nå skal du få juling din jævel!
P-Dude fløy på ham, og begynte å slå løs på ham! Han hadde måtte gi fra seg fra seg sverdet til Oneironaut, men det hindret ham ikke fra å slå løs på Espectro.
- HA! Kaller du det et angrep?! Det er en skam at jeg døde, men så var det jo da Dark Samus Nemesis som drepte meg.
Espectro rykket tak i neven til P-Dude, kastet ham av seg, og skar ham med sverdet sitt på overarmen. St-Nick bannet! Han hadde ikke magien sin lengre, og kunne ikke gjøre noe.
- SIMBLAST! GJØR MEG TIL ULV, skrek han mot Simblast. Simblast fokuserte magien, men ble distrahert av vinden som flagret. Han hadde gitt opp intellektet sitt hos Oneironaut, så det var ikke enkelt å gjøre noe lengre.
- PRØV IGJEN! St-Nick var panisk. P-Dude lå nede under Espectro, og fikk diverse mønster risset inn i overarmen.
Simblast prøvde igjen. St-Nick begynte å skifte utseende, og etter et øyeblikk hadde Ivor hadde vist seg igjen.
St-Nick glefset etter Espectro, men KiDD hadde allerede måkket til ham med Nunchakuen sin, så han falt overende.
- Du har kanskje ikke vist hva du kan, men du er fortsatt veldig distré, lo P-Dude og dekket den blodige armen sin.

Espectro lo.
- Det er vel bare best å drepe alle dere så fort som mulig!
Han begynte å emittere en mørk aura. St-Nick kjente igjen angrepet fra en bok han hadde lest om svart magi.
- Han kommer til å skyte ut en energistorm! Få stoppet ham!!
St-Nick som Ivor stupte på Espectro, men han rikket seg ikke engang.
KiDD moret til ham en gang til, men fortsatt ingen reaksjon. Simblast løp etter en sommerfugl, og Ike brakk det ene sverdet hans i sitt kraftigste slag mot Espectro.

Mwahahahahhahahahahahaaaaa!
Espectro lo ondt. Dette overlever dere IKKE!
Et lysglimt slo Espectro ut av fokus.
Den skarlagensrøde kappen flagret av lufttrykket, og den skinnende rustningen glinset i natten. Emblemet av en rev skinte i kappefestet, og mannen de aldri trodde de skulle få se, sto forran dem.
Det var JonasKram.
Han snudde seg mot dem.
- Dette er dritten som drepte meg. Jeg har en hevn å utføre. Stikk dere videre! Jeg holder igjen Espectro!

Heltene sto storøyde igjen, men de kom seg kjapt på beina for å komme seg unna kampen som ble å ta plass.
- Takk... Sa P-Dude før han og de andre forsvant opp trappen til neste etasje.
------------------------------------------------------
Tjaaa... Det blir nok en del bosskamper, men jeg orker ikke ha én boss per etasje, så muligens får jeg en to mot to kamp eller noe sånn. :D

Bildetekst:
Jaaah... Dette er et selvportrett jeg tegna når jeg øvde meg med tableten min, men jeg ble så fornøyd at jeg bare poster den :D
(Skal tegne: KiDD, Ike, Hamletsss, og Peppy! Noe som betyr at det blir rundt fire deler til, før serien er ferdig!)

Takket være litt enkel tankespinn og det å ha lest noen skikkelig koselige kommentarer har fått meg til å skrive mer og mer :D nå kommer del XXII ut, og det her kommer faen meg til å bli dritbra :D
By the way, så betyr Ad Finem Ultimum "The final end"
------------------------------------------------------

Kapittel 43; Ad Finem Ultimum

Gamer123, SoL og Kakashi som ennå husket alt om KiDD, prøvde febrilsk å overtale kroppsverten sin om at de hadde hatt et forhold, men til ingen nytte. Lofthus klarte ikke huske noe som helst.
Oneironaut snudde seg til KiDD og sa forsiktig at det eneste som kan gjenopprette hukommelsen hennes er en nøkkel til fortiden hennes med deg. Noe som har blitt igjen. Noe som virkelig rørte ved hjerteroten hennes.
KiDD tenkte med en gang på kysset de så lidenskapelig hadde delt.

- Da prøver vi det! Sa P-Dude fornøyd.
KiDD så forskrekket på Lofthus, som til gjengjeld bare nikket forsiktig. Leppene deres møttes, men det gjorde ingen forskjell.
Oneironaut sukket.
- Det er meget mulig at du aldri vil finne det bestemte øyeblikket igjen.
KiDD sukket. Selv ikke kysset hadde hjulpet. Han hadde ikke flere idéer.
Oneironaut skiftet tema.
- Den siste juvelen er i Pepperonimans kammer. Han vokter den med livet, og kommer ikke til å la dere nærme dere den uten kamp. Det dere MÅ vite på forhånd er at den behøver bare EN av dere tre voktere for å fjerne ondskapen derfra. Den har ikke noen sigiler som vokter den.
St-Nick smilte.
- Pepperoniman...
Han hadde levd i nuet, og aldri tenkt framover. Han kjente frykten velle opp inni ham.
Oneironaut fortsatte.
- Dere må dra tilbake til tårnet dere kom fra. Tilbake til "Ad finem ultimum". Der vil dere møte store farer, og et par overaskelser. Det kommer vel ikke som et sjokk at Pepperonimans kammer er i den øverste etasjen?
Han holdt opp en krystallkule.
- Når dere er klare, vil denne krystallkulen ta dere tilbake til Ad finem ultimum. Lykke til.
P-Dude så på de andre, før han nikket.
- Vi er klare.

Kapittel 44; Andzels offer

Det var helt stille i første etasje av tårnet. For stille...
De mørke og dystre hallene var skremmende.
- Herregud! Hva er det?!
St-Nick pekte på en dam av blod med et hode i midten.
Stemmen til KiDD skalv da han sa at det var Sorakis hode.
Ike bannet, og kjente en fæl kvalme velle opp inni seg. Han slo knyttneven alt han maktet i en søyle som sto der. Blodet rant fra knokene hans, men han brydde seg ikke. Han kunne ikke se blodet uansett igjennom det tette laget med tårer, og den jævlige klumpen i halsen.
Lufteluke gråt så klart, men Oneironaut hadde allerede fortalt ham at han hadde mistet det kjæreste han eide, så det var lettere å takle sorgen. Dessuten døde sønnen hans som en helt.
De tråkket forsiktig over resten av kroppen til Soraki før de gikk opp i andre etasje. De hadde ikke et sekund å miste.

Den andre etasjen var like uhyggelig som den forrige. Ikke et eneste gulvteppe eller bord eller noe som helst. Bare et par søyler og et gedigent vindu med utsikt ut mot månenatten.
- Det er jo ingen her, sa Andzel og brukte opp noen av de få replikkene han hadde igjen.
- Nei, det har du helt rett i, svarte Andzel.
...?
- ANDZEL?! Det er jo to stykker av deg! Simblast sto forskrekket og så på begge Andzelene som sto der, ansikt mot ansikt, med nevene knyttet og tennene sammenbitt.
Den ene av dem snudde seg mot heltene og sa stille:
- Stikk. Dette er Second Style, så om dere stikker, vil han ikke ha noe å gjemme seg som.
P-Dude så forvirret på hver av Andzelene, og sa at Second Style ble drept av Dark Samus Nemesis og Dr.Peace da Soraki stakk av!
Den andre Andzelen snudde seg mot dem.
- Pøh! Du er i "The final end", Ad finum ultimum! Det er her de dødes sjeler kommer! Hvorfor tror du Pepperoniman valgte denne plassen som sin base? Juvelen kunne han bare stjelt med seg til sin forrige base. Dere må nok bekjempe meg en gang til om dere vil drepe meg helt!
St-Nick sendte en forsiktig ildkule på ham. Den traff, og begynte å brenne klærne hans.
- Han er i alle fall ikke et spøkelse hvor ingenting kan treffe ham! Andzel... Du holder fortet, okay?
Andzel nikket.
- Stol på meg! Jeg er ikke vokter uten grunn!
Dessuten! Det eneste jeg ofret var flere replikker, som jeg føler jeg nå har brukt opp...
KiDD smilte.
- Give him hell!
Andzel nikket forsiktig før han plantet knyttneven i trynet på Andzel II!
Heltene løp opp til neste etasje.
- Lykke til, Andzel!
------------------------------------------------------
Preview
Andzel tok tak i Second Style med den blodige hånda si.
-Nå er det ute med oss begge, din jævel!
------------------------------------------------------
Som dere sikkert har forstått, så har vi "bosser" i hver etasje dette siste tårnet! Det er duket for et par plot-twists! :D

Bildetekst: Kommer senere ettersom en VISS pappa klarte å skru av feil sikring, slik at min "fantastiske" tegning forsvant...