Oi! En ny del av Legacy? Hva er det som skjer?!
Sorry, men har hatt en lengre pause med dette grunnet et par ting. Ubehagelige kommentarer har ikke hjulpet mye heller, men den/de som sendte dem bør bli glad for å høre at serien nesten er over nå :P.
------------------------------------------------------

Kapittel 41: Sorakis kamp.

Dark Samus Nemesis lo! Han hadde helt klart overtaket i kampen mot Soraki.
Soraki hev etter pusten. Han ville ikke klare å holde ut mye mer nå.
- Beklager, Darkie, men jeg har ikke tid til å leke mer nå.
Det velkjente hvite lyset omgav Soraki, og Dark Samus Nemesis kunne skimte transformasjonen inni den hvitglødende kulen av lys.

Den heslige Kimæraen som Soraki nå hadde blitt, spyttet Dark Samus Nemesis i fjeset.
Mannen i rustningen svart som natten spyttet tilbake, før han smilte!
-Nå blir det interresant!
Han langet ut et slag rett i trynet på kimæren, men Soraki snappet tak i armen hans, og pælmet Dark Samus Nemesis i bakken. Rustningen hans sprakk etter det harde kastet, og flere splinter hadde spiddet huden hans.
Kampen hadde vart i rundt en time da Dark Samus Nemesis for n'te gang slo etter Soraki. Soraki hoppet smidig unna, og slo tilbake.
- Jeg er LEI av lekingen din!
Soraki lukket øynene! Nå kom det.
Hvitt lys pulserte rundt Dark Samus Nemesis.
Han transformerte!

Braket når han landet var en god indikasjon på den giganstiske størrelsen han hadde fått. Med horn og to gullsverd var dette den skrekkeligste formen han noen gang hadde sett!
I denne formen kunne det faktisk hende at han var sterkere enn Pepperoniman selv!
Dark Samus Nemesis svingte sverdet så hurtig at selv om Soraki hoppet unna, slo lufttrykket ham inn i veggen!
Han skulle til å hoppe ned og fortsette kampen da han plutselig kjente en brennende smerte i brystet.
Han hostet blod..
Dark Samus Nemesis hadde kastet det andre sverdet hans etter ham da han ble tatt av luftbølgen. Det hadde gjennomboret ham da han traff veggen, og det hadde fanget ham.
- Tsk, tsk, tsk. Var du ikke sterkere enn dette? Og jeg som trodde jeg skulle få det litt gøy nå. Eller, kanskje du ikke fikk vist ditt fulle potensiale, for vi skal jo egentlig være like sterke? Vel... jeg har ikke tid til dette. Vi sees i underverdenen!

Den kraftige stemmen til Dark Samus Nemesis runget igjennom hele den mørke, dystre hallen. Soraki bannet. Så dette skulle bli hans siste holdeplass... Det var nå han skulle dø...? Det var for jævlig.
Dark Samus Nemesis lo stygt da han svingte sverdet igjen.
Denne gangen bommet han ikke...
Den livløse kroppen til Soraki dinglet. Blodet rant ned fra der hodet en gang hadde vært.
Dark Samus Nemesis krympet, og reverterte til sin opprinnelige form. Han bannet, og holdt seg for brystet. Det tok utrolig mye av ham å bli i den formen... Han brant innvendig.
Han så på Sorakis livløse kropp, før han felte en tåre.
- Beklager, Soraki...

Kapittel 42: Lofthus og KiDD

En lilla portal som sto i stil med resten av rommet de befant seg i, åpnet seg sakte.
Oneironaut smilte.
- Bare du kan gå inn dit alene. Skulle du dø, dør du. Selv om du er i en drømmeverden, får du ikke en ny sjangse! Gå, KiDD. Redd henne.
KiDD svelget klumpen i halsen.
Han var sikker på at livet hans ville ta en brå endring nå. Han gikk inn og de lilla fargene så ut til å sluke ham.
Verden bredte seg ut forran ham, frodig og grønn. De myke engene strekte seg så langt øyet kunne se. Blomstene var vakre, og han undret seg på om dette var slik hun drømte til vanlig?
Vel, nå måtte han bare finne Lofthus og få henne til å våkne i den virkelige verden.

Fulger fløy rundt ham og kvitret, gresset svaiet i den milde vinden. Idyllen var slående.
En spurv landet på skuldra hans, men da han skulle stryke den, beit den ham i fingeren.
Han skvatt til, og fuglen fløy unna, bare for å samle en hel flokk med fugler. Vinden blåste opp, og himlen ble blodrød. Fuglene som styrtet mot ham begynte å endre form, og plutselig var det ikke fugler lengre, men spyd!
KiDD hoppet bak en råtten trestamme. Han visste at det ikke var det lureste han kunne gjøre, men det var tross alt ingen andre alternativ på denne nå røde gressenga.
Spydene trommet mot trestammen, og noen gikk igjennom. KiDD hadde djevelens flaks med at bare et spyd traff ham, og det var i venstrearmen. Smerten var intens da han måtte trekke ut spydet av armen, uten å kunne røre spydet fordi det fortsatt sto fast i trestammen.

Han gikk videre i dette gudsforlatte, røde marerittet Lofthus' drøm hadde utviklet seg til å bli. Siden han selv ville dø om han ble drept her, hvordan ville det være med Lofthus? Alle mareritt man dør i, våkner man jo av rett før døden tar deg.. Hvordan ville det da være med en som ikke kan våkne?
Panikken bredte seg i kroppen hans, og han løp mot et enslig tre i denne store, røde verden.
Det tok ham ikke lang tid å gjenkjenne det skjærende hylet til Lofthus. Hun satt der, redd og forskremt under treet, mens edderkopper på størrelse med en knyttneve kravlet rundt henne, ned fra treet, og i nakken hennes. Brune og hårete var de, og til KiDDs forskrekkelse, så de giftige ut også.
- Slapp av, Lofthus! Jeg skal finne en måte å få dem bort!
Lofthus turte ikke åpne øynene sine i frykt for edderkoppene, men nikket forsiktig.

Edderkopper er rolige skapninger, så KiDD rev av en pinne fra treet, og begynte forsiktig å dytte vekk de som var PÅ Lofthus. Deretter tok han en ny pinne, rev av litt klær og bandt dem rundt pinnen, før han knipset med fingrene, og en liten flamme satt fyr på tøybiten. Han var ikke vokter uten grunn. Litt magi må man jo kunne.
Han kastet fakkelen et par tommer unna Lofthus, og edderkoppene begynte å samle seg rundt flammen.
- Hvordan klarte du det, spurte Lofthus forskrekket.
KiDD smilte, og svarte at edderkopper tiltrekkes av varme.
Stemmen hennes var som ren idyll, men han måtte få henne til å innse at dette var en drøm.
Heldigvis var det ikke vanskelig å overbevise henne, ettersom den røde himmelen gav et godt eksempel på et mareritt.
Den lilla portalen åpnet seg så snart Lofthus forsvant. Alene gikk KiDD inn i portalen igjen.

Jubel møtte ham da han kom ut. Oneironaut smilte.
- Godt jobba.
Vennlige klapp på skuldren hans var som en varm velkomst. Lofthus satte seg opp i senga.
Hun gispet da hun så alle sammen!
- Andzel! Simblast! P-Dude og St-Nick! Ike! Og LufteLuke også! Alle er her!
Blikket hennes flakket mellom alle vennene hennes, men øynene landet på KiDD.
- Hvem er du? Spurte hun så forsiktig som mulig. Hun kunne like godt ha stukket en kniv i hjertet hans, for dette gjorde vondt...
------------------------------------------------------
Jeg skal ikke gi noen previews lengre, men vit at det bør bare bli mer og mer spennende nå!

Bildetekst:
Min første tegning med en "Tablet"! Det er ikke enkelt å venne seg til!
Jeg vet at Soraki og DSN skal begge ha svart hår, men jeg fant ikke ut hvor jeg gjorde det ^^'

Mange har blitt forvirret over hvem som er hvem i Legacy, og jeg beklager. det er nok min feil som da ikke har forklart personene godt nok, så for å hjelpe dere litt, kommer nå en Bio
------------------------------------------------------

P-Dude
En av de originale heltene som satte ut for å redde verden fra uballanse og få juvelene tilbake i harmoni. Ved hjelp av Iriniusen sin, Kaze, har P-Dude fått en dragearm som erstattning for armen han mistet i kamp.
Begynte som en hurtig tyv, men da han fikk dragearmen har han blitt mer aggresiv og sterkere, men på bekostning på hurtigheten.

St-Nick
Magiker, og en av de fire originale heltene. Begynte som en puslete magiker med bare en liten ildkule, men takket være mentoren PS3, og Iriniusen hans, Ivor, har hver av sansene hans blitt forsterket, og han har blitt litt mer fysisk i angrepene hans.

Dark Samus Nemesis
En av de originale fire heltene, som begynte som en Dark Knight. Etter et møte med en korrupt juvel ble Dark Samus Nemesis selv korrupt. Han klatret raskt i rangene til Mørkets Prins, Pepperoniman, og er nå på lik linje med Hamletsss.

JonasKram
Den siste av de originale heltene.
Demonen Espectro angrep heltene før de skjønte hva som foregikk, og Jonaskram strøk med i et forsøk på å redde P-Dude.

LufteLuke
Mekaniker og pilot. Han bygde Luftskipet Dikkanen til heltene, og har blitt med på reisen helt siden de forlot Roce.

Soraki
Sønn av LufteLuke. Denne mannen har sett to sider av samme sak. Både det onde og det gode. Takket være faren, gjenvednte han til lyset etter å ha tjent mørket.
Var antatt død etter at han ofret seg i en vulkan.

Darth Vidar
Star-Wars freak som til tross "hobbyen" sin, er en utrolig god navigatør og mekaniker.
Faren til LufteLuke, og Bestefaren til Soraki!
(Hahaha! Vidar er bestefar :D )

Simblast
Ment som en erstatning for Soraki etter at han døde. Hvit magiker akkurat som forgjengeren, men etter besøket hos Iriniusene fikk han kreftene som kunne utløse den indre kraften i Iriniusene.

Gamer123/Lofthus
Tvillinger. Da Gamer123 døde, bringte det sterke båndet mellom Lofthus og Gamer123 dem sammen på en litt spesiell måte. Gamer123 er en dvelende personlighet i Lofthus. Nesten som en Schizofren person.
Sammen har de et "Overdrive-angrep" som tærer kraftig på Lofthus' kropp.

Ivor
UlveIriniusen Ivor er St-Nicks kilde til hans store styrke. Han gir St-Nick en boost i hurtighet, styrke og sanser.

Kaze
VindDragen Kaze er P-Dudes Irinius. Når han blir tilkalt kan P-Dude få vinger og fly. Låner bort armen sin til P-Dude som har selv mistet sin.
Kaze booster aggresjonen, styrken og smidigheten til P-Dude, men på bekostning av hurtigheten.

SoL/Kakashi
Har et helt likt bånd som Gamer123 og Lofthus, og de dveler også inni Lofthus. Så hun er kvadruppel-Schizofren :D
De har også et "Overdrive-Angrep" som kan kombineres med Lofthus og Gamer123s Overdrive, men det fysiske og psykiske stresset vil drepe Lofthus hvis hun bruker det.

KiDD
Vokteren av en av de fire juvelene.
Bærer en Nunchaku og er dødelig med den.
Forelsket seg i Lofthus, og hun i ham. Desverre har et offer endret på hele denne situasjonen.

Master Ike
En annen vokter. Bærer en Katana med dødelighet. Styrken var hans kjæreste eie, men han har måtte ofre den til fordel for livet til Lofthus.

Andzel
En miserabel person i denne serien siden han har ingen replikker, og har måttet ofre resten av dem for å redde Lofthus. Stakkaren fikk en kjedelig BIO også :D

Oneironaut
Vokteren over drømmeverden.
For å redde Lofthus fra sin evige søvn måtte heltene ofre sin kjæreste egenskap for å få åpnet en portal inn i drømmeverden.
Hverken god eller ond. Han er grå.

Vulcan
Profeten som først oppdaget uroen i juvelene. Har hjulpet heltene vet et par anledninger, og det var han som måtte begrave liket til Jonaskram.

Espectro
En demon som drepte Jonaskram i et misslykket forsøk på å treffe P-Dude.
Han ble straks drept og fikk aldri vist hva han kunne gjøre.

Bernt Erik og Emil
Overhodet i Lehu, St-Nicks hjemby.
Han hjalp heltene å komme seg til Iriniusene.
Farsinstinktet ble utløst da Lehu ble angrepet.

J-BOX
Overhodet i Praval. Han sto fast bestemt på å være der da byen trengte den. (Byen med evig vinter)

WhispMan og SuperSmash
To demoner klare for å drepe Ike da heltene bruste inn og drepte dem begge. Whispman var et skjelett, men ble drept av hvit magi, mens SuperSmash var en "Garuda" tatt rett ut av gresk mytologi. Et slags Fulgemonster.

Assassin
Sammen med Soraki drepte nesten denne demonen alle i gruppen. Uheldig som han var, klarte han å bli forgiftet under kampen og måtte stikke av.

Hamletsss
Overgeneral i Pepperonimans armé. En bevinget demon som tok armen til P-Dude i en luftduell. Har ikke vist alle kreftene sine ennå.

Ash
En loyal person som tjener Pepperoniman. I et forsøk på å redde Pepperoniman ved å bære ham, ble han straffet med å måtte spise glass. Han har aldri vært den samme siden.

Error og PS3
To bestevenner som har begge måttet bøte med livet. Error var smed og kriger. Han lærte heltene mye om Swordplay, mens PS3, magikeren ble mentoren til Soraki og St-Nick.

Second Style
Som navnet hinter til, kunne denne jævelen skifte form. Han drepte Error ved å utgi seg for å være P-Dude. Desverre for ham ble han brukt mot sin vilje av Soraki for å lure Dark Samus Nemesis og Dr. Peace

Dr. Peace
En vampyr som var altfor hurtig til at noen av heltene kunne gjøre noe med ham. Kaster kniver med dødelig presisjon.
Vi blir å se mer til ham.

PEPPERONIMAN
Dette er "The Shit"! Dette er mannen som har vist seg ytterst få ganger, men er en person verdt å frykte. Med navn som "Mørkets Prins" og "krigsherren" ønsker han å regjere med jernhånd over en trist og grå verden. Han jobber for å korruptere juvelene som holder verden med harmoni, men en liten gruppe helter fra klanen "The Hyrule Soldiers" (jepp. heter faktisk det. sjekk del I om du ikke tror meg) står imot ham.
Serien bygger opp med et ultimate showdown mot denne mørke krigeren.
Dette er en ond kriger som ikke lar seg passe på planten uten god grunn!
------------------------------------------------------
Har jeg glemt noen? I så fall, si ifra!

En liten fotnote. Jeg har lenge hatt mange av ideene for resten av serien klar for hva som skal skje, men grunnet tegningene jeg må tegne, er dette ganske så vanskelig, spesielt når du har tegnesperre og ikke klarer å produsere noe som helst som ser half-assed engang. Jeg skal gjøre et par forsøk til, men jeg kan ikke love at jeg blir å tegne noen som helst lengre. kanskje jeg slutter med den tegnegreia og da heller legger ut bilder tegnet av proffe, slik som jeg begynte med

Faen jeg gjorde en ekstrem tabbe da jeg skrev navnet på Simblasts Irinius først i del 18. Det var en tabbe! Hans Irinius sier ingenting, så jeg sier nå at den ikke har noe navn! Oneironaut er en helt annen person!
------------------------------------------------------
Kapittel 39; Lofthus

Soraki bannet. Dark Samus Nemesis var den siste han hadde lyst til å slåss mot.
Blytunge dunk lød for hvert skritt han tok. Han gikk rett forbi heltene uten å engang se på dem. Soraki var hans førsteprioritet.
- LØP! Hvitt lys flommet rundt ham, og man kunne så vidt skimte silhuetten av ham.
- Det er transformasjonen hans! Kom igjen! Løp!!
De løp ut døren som ledet til den vestre fløyen, og begynte å klatre opp en utrolig lang trapp. En eksplosjon runget fra der Soraki, Dark Samus Nemesis og Dr. Peace var.
LufteLuke ristet stille på hodet. Sønnen ville ha store problemer med å overleve dette...

Utslitt nådde heltene opp til neste etasje.
- Helvette... Det er jo en million dører her! St-Nick pekte på den eneste veien som var å gå. Det var en trang korridor med en ny dør for hver meter.
De begynte å lete. hver dør ble åpnet så fort som mulig, men de fant ingenting.
Letingen foregikk i flere timer. Eksplosjoner og drønn lød stadig fra etasjen under, men de hadde ikke tid til å bry seg. De måtte finne henne!

- Hei! Det er en låst dør her, ropte Simblast!
Den var av massivt adamantitt, så det å bruke rå kraft var utelukket.
- Hvordan kommer vi oss inn? P-Dude slo alt han klarte i døren, men til ingen nytte.
- Jeg har det! Simblast fokuserte magien sin, og transformerte seg selv.
Huden hans ble dekket av skjell. Han krympet. Huggtenner vokste fram, og beina hans trakk seg tilbake. Grønnfargen var vakker. Han var blitt en slange.
- Ssss! Jeg kryper under dørssssstokken, ssssså åpner jeg døra fra innssssssiden.
Det tok ikke lang tid før han hadde åpnet døra.
Det var et mørkt rom med en seng midt i.
Lofthus...

Kapittel 40; Oneironauten

KiDD strøk henne på kinnet. Hun var ikke død, men hun kunne like gjerne ha vært det... Kroppen var nemlig iskald, og uansett hvor mye de ristet i henne, reagerte hun ikke. Det var som om hun var et tomt skall.
Det knirket i døra bak dem. Soraki var blodig og oppskrapet, men han hadde livet i behold.
LufteLuke løp bort til sønnen.
- Hvordan overlevde du?
Soraki smilte.
- Jeg gikk ut ifra at noe sånn ville skje, så jeg tok visse forhåndsregler. Jeg hypnotiserte Second Style. Han steppet inn for meg, som meg, i et øyeblikk da jeg flyktet.
Han tok fram en lilla kule.
- Dette er en røykbombe. Jeg brukte den til å bytte plass med Second Style uten at noen merket det.
LufteLuke gnidde sønnen i håret. Han var stolt.

Vantro så P-Dude på foræderen.
- Hvordan vet vi at dette ikke er en aprispøk?
Hvordan vet vi at du har blitt snill igjen? Ingen kan vel bli snill etter å ha absorbert mørket i en av juvelene?
Soraki stirret i bakken. Han skammet seg.
- Jeg elsket makten, men da jeg så pappa i Angalis, nølte jeg. Det skar meg i hjertet da han sa at han ikke lenger hadde en sønn. Det skar meg da han sa at han skulle ønske jeg døde i den vulkanen. Det var ikke verd å miste det eneste man hadde av familie for litt makt...
LufteLuke la hånden på skuldren hans.
- Velkommen tilbake...

KiDD var glad for det med Soraki, men hvordan skulle de få vekket Lofthus til live?
- Hun er i en evig søvn. Dere kommer ikke til å klare å vekke henne uten hjelp av Oneironaut. Han er et medium for drømmene! Oppsøk ham, og dere vil kanskje klare å vekke henne igjen.
KiDD strålte!
- Hvor er denne Oneironaut da?
Soraki holdt opp en liten krystallkule.
- Disse sender deg hvor du vil, men det er en magisk barriære rundt dette tårnet for å forhindre inntrengere. Dere kan bare bruke det ute av tårnet.
P-Dude snappet den til seg.
- Da går vi ut da!

KiDD tok Lofthus på ryggen, og begynte å gå etter de andre.
Trappen tok en evighet, men det som bekymret dem, var Dark Samus Nemesis og Dr. Peace. Hvor mye hadde egentlig Second Style tålt? De kom ut i den store hallen. Hverken Dark Samus Nemesis eller Dr. Peace var tilstede, men midt på gulvet lå Second Style. Han hadde et stort hull igjennom hele kroppen. Blodet rant... Han var død.
- Fort. Ut her, hvisket Soraki.
De smatt ut døren, og så ut. Solen sto opp i horisonten. De var ute. Nå var det bare å løpe tilbake til luftskipet.

- Så det er HER du er, hva, Soraki?
- Helvette!
Dark Samus Nemesis hoppet ned ved siden av ham.
- Du lurte meg et øyeblikk med Second Style. Nå er ikke han klar til å hjelpe deg lengre, så dette er hvor du dør.
Soraki bet seg i leppa.
- Jeg holder ham her! Løp dere! Kom dere til Sigma Tre, Alfa Åtte, Sierra Sytten!
P-Dude trakk sverdet!
- Men da dør du jo!
Soraki smilte.
- Jeg vil få ren samvittighet hvis jeg ofrer meg for å redde dere! Bare kom dere av gårde!
Nye eksplosjoner og drønn lød fra slagmarken til de to titanene Soraki og Dark Samus Nemesis. KiDD holdt på å miste Lofthus i en av sjokkbølgene, men det gikk så vidt bra.
- Gi krystallkulen til meg! Jeg vet hvor vi skal!
LufteLuke tok krystallkulen og holdt den opp.
Tankebølgene pulserte i kulen, og blått lys flommet fra den. Plutselig var de borte...

Rommet de hadde havnet i var mørkt, men snilt. En mild duft av røkelse lekte med nesene deres. Det var flere senger i rommet.
- Hvordan kunne du vite hvor vi skulle?
LufteLuke ristet på hodet.
- Jeg og Soraki skapte et eget koordinatsystem selv. Det han ropte ut var koordinater hit.
En mann i lilla kutte kom mot dem. Han var høy, men hadde en helt merkelig frisyre. Det var som om han nettopp hadde stått opp. Det ville jo være logisk, for denne mannen introduserte seg som Oneironaut, drømmenes utforsker og medium.
Han la en hånd på hodet til KiDD.
- Jeg drømte at du ville komme hit med den du elsket i en dyp søvn, men det er ingenting jeg kan gjøre hvis ikke du selv er villig til å gjøre det.
KiDD la Lofthus ned på en av sengene, og la en av Oneironauts fløyelsmyke puter under hodet hennes.
- Jeg er villig til å gjøre hva som helst for henne!
Oneironaut viste ingen tegn til emosjonell forandring.
- Du må selv gå inn i hennes drømmeverden å bringe henne ut derfra. Du må vekke henne, men det er en hake ved det hele.
KiDD svelget.
- Hva da?
- En portal inn i andres drømmer er ikke lett å få til, selv for meg. Jeg må ha deres fulle vilje, og hver av dere må gjøre et offer, selv om ikke dere skal inn i portalen.
Jeg advarer dere. Det kommer IKKE til å bli et enkelt offer. Det kommer til å bli det dere verdsetter mest! Vil dere fortsatt gjøre dette?

Lave diskusjoner blandt heltene preget de siste minuttene, men P-Dude sa etterhvert at Lofthus, KiDD, Gamer123, SoL og Kakashi var alle deres venner og allierte. De kunne ikke si nei.
- Det er bra, sa Oneironaut. Offeret ditt, P-Dude, vil være sverdet ditt.
P-Dude svelget. Han ville ikke kvitte seg med sverdet, men han måtte nok det... Han gav det fra seg med en arg kroppsbevegelse.
- Ditt offer, LufteLuke, har allerede blitt gjort, da det kjæreste i ditt liv var din familie.
LufteLuke begynte å gråte. Han hadde mistet sønnen sin for andre gang...
- Du, Ike, må ofre styrken din.
Ike smilte.
- Det får bare være da? Så lenge jeg får beholde teknikken min, bør jeg vel klare meg fint.
Onaneironaut så på Andzel.
- Ditt offer, vokter Andzel, vil være flere replikker i serien.
Andzel bannet, men sa fort at det måtte være greit, så lenge han fikk i alle fall en eller to replikker til før serien sluttet.
- Du, St-Nick, må ofre dine magiske evner.
St-Nick sa ingenting. Etter et lite øyeblikk nikket han stille.
- Du, Simblast, må ofre din kunnskap og intelligens.
Simblast bannet. Han hadde ikke lyst til å bli dum, men så lenge han kunne fungere, måtte det bare være greit.
- Og du, KiDD... Ditt offer blir nok det vanskeligste av dem alle... Du må ofre ditt forhold med Lofthus. Når hun våkner, vil hun ikke kunne huske deg. Er du fortsatt villig til å gå igjennom dette?

KiDD stirret på den sovende kroppen til Lofthus... Han elsket henne, men hun ville aldri kunne elske ham igjen...
Han tørket en tåre før han nikket bestemt, men stille.
- Jeg gjør hva som helst for henne...
------------------------------------------------------
Preview
Soraki slo etter Dark Samus Nemesis, men han hoppet unna.
- Hvorfor lever du ennå? Dark Samus Nemesis var gått lei av Sorakis seighet.
Plutselig begynte lys å pulsere fra ham. Soraki lukket øynene. Nå kom det...
Dark Samus Nemesis forvandlet seg...
------------------------------------------------------
HER HAR VI EN DEL JEG BLE SUPERFORNØYD MED!!! :D
MYE bedre enn del XIX, men det er fordi jeg ikke lenger har skrivesperre!

Bildetekst: MEN TEGNESPERRE HAR JEG SOM FAEN! PRØVDE Å TEGNE DSN OG SORAKI I KAMP, MEN IKKE FAEN!!!
Tar en snarvei ut denne gangen med en tegning jeg tegnet for en tid tilbake siden.
Bildet viser Simblast, selv om det ikke minner om beskrivelsen hans :P

Kapittel 37; Tårnet

Ivor og Kaze hadde tatt føringen totalt. Hverken P-Dude eller St-Nick ante hvor de skulle, så de lot Iriniusene navigere kursen til luftskipet, mens LufteLuke opprettholdt den.
Vinden seilte igjennom håret deres da de forlot den gudsforlatte byen dekket i nattens svøpe. Duren fra luftskipet fylte atter ørene deres, og den lange turen sørøst virket som et øyeblikk. Et sort tårn ruvet i horisonten.
- Land her, kom det stille fra KiDD. Han hadde renset hvert ledd i kjettingene på Nunchakuen hans. Han var klar til kamp.

LufteLuke bestemte seg for å bli med. Han var lei av å sitte på sidelinjen og bare vente på at noe skulle skje.
Et par vakter hadde i all stillhet møtt drageneven til P-Dude, og Nunchakuen til KiDD. Rustningene satt litt tett, men det måtte til. De ville ikke ha noen håp om å snike seg inn uten en skikkelig forkledning.
De prøvde å oppføre seg så normalt som mulig da de gikk inn i tårnet. Det var et dystert sted med skapninger over alt. De var ikledd rustninger med forskjellige utsmykkninger. De gikk inn i den store salen, da en av skapningene snudde seg mot dem!
- Hei! Ssskulle ikke dere ssstå vakth...?
Den dårlige ånden svidde nesehårene deres.
- Vi ble avløst, kom det nervøst fra St-Nick.
Skapningen sniffet litt på dem, før han ble rød i fjeset og begynte å rope!
- FAEN! VI ER AVSLØRT!
KiDD kastet av seg hjelmen som hadde skjult fjeset hans, og gav seg ut i en desperat kamp.
St-Nick sendte en ildbombe rett i en klynge med demoner og skapninger som var på tur rett mot dem, og P-Dude begravde drageneven sin dypt inn i nervesystemet til en annen.
Ike plantet katanaen sin rett i brystet til en tredje.

Det fløt blod i hver eneste sprekk i det tunge steingulvet. De hadde overlevd så vidt, men utmattelsen var som en stein.
- Stopp!
En blek mann sto med en kniv i hver hånd. Håret var ravnsort, og huden var kritthvit.
- Jeg er Dr. Peace, og det er her eventyret deres ender! Ironisk at det må så mye som en vampyr som meg til å få has på dere, men det er dog bare slik det er.
P-Dude lo.
- Kampen er ikke over ennå!

Kapittel 38: Venn eller ikke?

Dr. Peace slikket seg om munnen.
- Dette kommer til å svi!
Den ene kniven hans flenget opp det ene benet til Ike. Farten og dyktigheten med knivbladet var inhumant! Det var faktisk en vampyr de sloss mot!
Simblast fyrte av en kule med hvit magi som traff vampyren rett i brystet, og sollys omringet kroppen hans.
Dr. Peace lo.
- Vampyrer er ikke så svake! Det er en myte!!
Slaget fra vampyren sendte Simblast rett i en vegg. P-Dude svingte sverdet og lagde et dypt kutt i den likbleke halsen til Dr. Peace.
Sort blod begynte å renne fra halsen hans, men han så ikke ut til å bry seg.
- Jeg har allerede dødd en gang. Jeg kan ikke dø igjen.
- DA HAKKER JEG DEG I SMÅBITER!
P-Dude slo som en galning etter vampyren som hoppet unna hvert slag som om det gikk i sakte film for ham. Det hele så ut som en dans.
Utmattelsen sendte P-Dude i bakken.
-Mwhahahaha! Dr. Peace så ned på den utmattede kroppen til P-Dude, og hevet kniven.
- VIC SEPTIM ALCYRLLIALUM!
Energien fra Simblasts fingre pumpet P-Dude med kraft! Vingene rev seg igjennom klærne hans, og instinktivt fløy han opp i lufta. Kniven bommet så vidt, men det skulle mer til for å ta motet fra Dr. Peace. Vampyren sparket ifra, og hoppet. P-Dude rakk ikke engang reagere. Kniven flenget opp den ene vingen, og han styrtet.
KiDD tok imot ham, og St-Nick fyrte av noen ildkuler mot vampyren som nå kom i en farlig hastighet mot dem.
Kniven lagde en kvalmende lyd da den traff.
St-Nick lukket øynene. Den hadde ikke truffet ham! Kniven hadde truffet... Soraki!
-Nnngh!! Stikk dere! Jeg tar meg av Dr. Peace! Lofthus er i den vestre fløyen av tårnet, men jeg er redd dere vil få dårlige nyheter hvis dere ser henne!
- HVA?! ER LOFTHUS DØD?!
KiDD var på gråten, men Soraki ristet på hodet.
- Hun er ikke død, men hun er heller ikke levende!
LufteLuke var sjokkert, men smilte.
- Det er greit, min sønn.
Soraki slo tilbake vampyren, og heltene begynte å løpe mot den vestre døren.
Med ett lød en dør som åpnet seg bak dem, og en ubehagelig kjent stemme runget i salen. Dark Samus Nemesis...!
------------------------------------------------------
PREVIEW

- Alle dere må gjøre et offer hvis dere vil ha Lofthus tilbake. Det er ingen vei tilbake, og det dere mister, er borte for alltid.
Det kommer heller ikke til å være noe dere lett kan unnvære, fordi det kommer til å være det dere verdsetter mest.
Vil dere fortsatt ha henne tilbake?
------------------------------------------------------
Må si jeg sliter litt med motivasjonen til denne serien her, og det merkes kanskje på denne delen. Jeg skrev den rett og slett av mangel på noe annet å gjøre, og det er som regel et dårlig tegn.
Jeg skrev også i del fjorten eller femten at serien var kommet halvveis, men jeg klarer nok ikke dra det så langt ut. Et par deler til vil være det jeg klarer. Jeg tror at det er fire deler igjen, men det vil bare tiden vise.

Bildet viser St-Nick, og det som er så fantastisk, er at han har tegnet det selv! Ble litt mørkere enn jeg tenkte, men den er for god til ikke å brukes!

Lagt til 2009-03-31 01:41:
Ikke bare ble det en kort del, men den var også dårlig skrevet og kjedelig! -_-

Da var det på tide med en ny etterlengtet del! Jeg takker ALLE som ennå leser denne serien, og kan virkelig ikke FATTE at dere for det første faktisk LIKER den! Eller at dere for det andre, faktisk gleder dere til delene som kommer! Har hatt mange som har spurt meg når denne delen kom ut, og nå er den her! Det gleder meg virkelig! Takk, lesere!
------------------------------------------------------

Kapittel 35; Nocturnas ruiner

- Helvette! Nocturna brenner jo!
P-Dude satt stille i hjørnet. Pepperoniman hadde kommet dem i forkjøpet!
De landet luftskipet på en kolle, og løp inn i Nocturna.
Mennesker og dyr lå døde i gatene. Blodet glinset i natteregnet, og røyken sløret synet til heltene. Det eneste som hørtes i Nocturna var knitringen fra flammene i takt med trommingen fra regnet på brostenene som dekket gatene. Vinden ulte. Stemningen var dyster. Det som en gang hadde vært en by med rikdom og trivsel, var redusert til aske.
De begynte å lete etter overlevende.
Fire timer var gått da de satte seg ned for å ta en pause. Alle så på hverandre, men sa ingenting.
De var alle kvalme. Lukten av døde mennesker og blod hang over dem som en pest.
Lofthus reiste seg, og plukket opp en arm fra en av innbyggerne.
Hun vinket KiDD med seg, og de gikk til utkanten av byen. St-Nick skjønte hva det var de skulle, og gikk med dem.
Bålet de hadde tent var digert.
- Kom igjen, så St-Nick stille til resten av gjengen, og de begynte straks å bære likene bort til bålet. De fortjente en avskjed..

- Hvordan skal vi finne den siste juvelen nå da?
Error klødde seg i hodet.
Stemmen til Lofthus endret seg brått. Kakashis stemme dundret i nattemørket.
- Vi må gå ut ifra at det er Pepperoniman som har gjort dette. Hvis han fikk vite hvor juvelen befant seg, og fått vokteren til å åpne sigilene, har han nok tatt vokteren med seg da han dro.
SoL brøt inn i brorens monolog, og fortsatte kjapt.
- Etter at han kom ut av hulen hvor juvelen befinner seg, drepte han vel alle sammen for at vi ikke skulle finne noe.
St-Nick knurret. Ivor hadde noe på hjertet.
- Jeg lukter noe.
Simblast sendte en konsentrert magikule på St-Nick, og han begynte å transformere seg.
Pels begynte å tyte ut av lærrustningen hans, og han begynte å vokse en snute. Hendene ble omdannet til poter, og neglene ble til klør.
Han var smeltet sammen med Ivor, Iriniusen sin.

Kapittel 36; Second Style

- Der framme!
En mørk kappe forsvant bak et hjørne.
- Forsiktig! Det kan være en av lakeiene til Pepperoniman!
De rundet hjørnet, men det var ingenting å finne.
- Han er her et eller annet sted, sa Ivor.
- Jeg kan lukte ham.
P-Dude bet tennene sammen!
- Da deler vi oss og leter etter ham! Vi MÅ finne ut hvor Pepperoniman er!
De nikket, og begynte å gå to og to.
KiDD og LufteLuke begynte å lete i de vestre delene. St-Nick og P-Dude tok den nordlige delen. Error og Lofthus tok de østlige delene mens Simblast, Ike og Andzel gikk i de sørlige områdene.
De måtte finne ham, koste hva det koste vil!

Error og Lofthus snudde seg da de hørte en lyd bak dem.
- P-Dude... Hva gjør du her? Du skulle jo lete med St-Nick.
Han smilte. Sverdet glinset i det flammende lyset fra et av de brennende hustakene.
Error trakk sverdet, men var for sen. P-Dude hadde allerede boret sverdet igjennom hjertet til den stakkars smeden.
- Hvorfor...?
Errors stemme var svak og tørr. Han falt om.
P-Dude trakk sverdet ut av den livløse kroppen til Error, og snudde seg mot Lofthus.

- Hørte du det?! KiDD skalv! Skriket til Lofthus skar ham i hjertet, og han begynte å løpe øst.
LufteLuke var like bak ham.
- H-H-HVA I HELVETTE!! P-DUDE! Har du blitt gal?
Simblast, Andzel og Ike hadde trukket våpenene sine da KiDD og LufteLuke kom.
Sjokket var for mye for KiDD da han så liket til Error, og P-Dude med sverdet om strupen på Lofthus.
Han trakk nunchakuen sin, og løp mot P-Dude!
Sverdet skar sakte inn i strupen på Lofthus så blodet begynte å renne. KiDD stoppet opp.
- Hva i helvette er galt med deg, P-Dude?!
- Det er ikke meg!!
P-Dude og St-Nick kom løpende bak dem.
Personen som holdt Lofthus begynte å le.
En røyksky omfavnet ham, og da den forsvant var det en helt annen person som sto der og truet Lofthus på livet.
- Second Style er navnet, og jeg er en mester i forkledninger.
Han smilte. Nå som dere har avslørt meg, vil det gjøre det nesten umulig for meg å drepe dere, så vi får møtes igjen! I mellomtiden tar jeg med meg en suvenir.
Second Styles hånd begynte å lyse. Han knuget om krystallkulen sin, og før noen rakk å reagere var både han og Lofthus borte.

Liket til Error knitret på bålet de opprinnelig hadde tent for de døde innbyggerne i Nocturna.
KiDD rørte seg ikke. Han sa ingenting.
Hva ville skje med Lofthus nå? Han frøs, men det gjorde ingenting.
Ingenting spilte noen rolle nå. De kom sikkert til å drepe henne, og siden de ikke viste hvor basen var, ville de hverken finne henne eller vokteren.
Løpet var kjørt. Pepperoniman hadde vunnet...
P-Dude satt seg ved siden av KiDD, og like etter kom alle de andre.
Ingen av dem sa noe, men KiDD ble likevel trøstet av nærværet deres.
- Det går bra, sa P-Dude, St-Nick og Simblast.
- Vi har nemlig Iriniuser, og de kan føle nærværet til andre Iriniuser.
KiDD lyste opp.
- Hvor er de da?!
Simblast svarte at hans Irinius, Oneironaut, hadde sterkest føleevne når det kom til slike ting.
- Sørøst, sa han stille..

De tok en siste avskjed med Error, som hadde forlatt denne verdenen på den måten han foretrakk, I kamp, før de klatret ombord på luftskipet, og satte kursen sørøst.
KiDD knyttet nevene.
- Lofthus...
------------------------------------------------------
PREVIEW PÅ DEL XIX:
Et par linjer fra neste del, bør vel kanskje holde dere på kanten til den kommer ut?

- Jeg er Dr. Peace, og det er nå deres reise ender.

- ER LOFTHUS DØD?!

Stemmen var ubehagelig kjent. Dark Samus Nemesis!
------------------------------------------------------
Hva synes dere om denne delen? Ble litt lite action, og litt lite noe som helst, men den var veldig følelsesladd, ikke sant?
Hva synes dere om den lille Preview delen? :D
Bør bli spennende, ikke sant?

Bildetekst: Varulver er utrolig vanskelige å tegne! Dette er da Ivor, og han ser mer ut som en hund på to bein enn en varulv! -_-
Du kan til og med se Kaze i bakgrunnen! Argh! Sånn går det når jeg tegner på samme ark!
Jaja. Jeg la til min egen lille logo i hjørnet :D