Norsk
Blog
The Heroes Legacy XVII

The Heroes Legacy XVII

Skrevet av jonaskram den 16 mars 2009 klokken 01:05

Da var det tid for en ny del! Pop litt popcorn og nyt den!
------------------------------------------------------

Kapittel 33; Selvironi

St-Nick klødde seg i hodet.
- Ja det lurer jeg også på...?
LufteLuke brøt forsiktig inn i samtalen.
- Eh.. Faren min pleide å fortelle meg om et sted omgitt av fjell, gjemt bort av nattens svøpe. Jeg tror det var Nocturna.
P-Dude klappet ham på skulderen!
- Ja det var da bra! Hvor er det da?
LufteLuke ristet på hodet.
- Det husker jeg ikke, men faren min kan fortelle dere det. Jeg mener å huske at han hadde et kart.

P-Dude klasket seg selv i panna. Dette kunne jo ha vært så enkelt, men neida. Nå måtte de på en lang omvei. Han var lettere irritert, men bevarte roen, og spurte hvor faren hans var nå.
- Han er i Roce, så klart!
St-Nick lo litt for seg selv. Det var jo en selvfølge. Det var jo der de hadde funnet både LufteLuke og Soraki.
- Men jeg advarer dere...
LufteLuke ble alvorligere.
- Gærningen ELSKER Star Wars.
Simblast ble litt forvirret.
- Hva har det med saken å gjøre...?
Error brøt ut i latter. Han hadde skjønt det.
- Dere får se, kaklet han fram.

KiDD hadde fortsatt vondt i foten, men det var ikke så ille nå lengre takket være Simblast.
Lofthus lot ham støtte seg på henne da de gikk av luftskipet og inn i Roce.
Byen hadde så mange minner. St-Nick smilte. Det var her de sloss mot Hamletsss for første gang. Det var her Error hadde lært dem kampkunster, mens PS3 hadde lært St-Nick magi. Det var egentlig litt trist.
Dark Samus Nemesis var blitt ond, og det samme med Soraki. PS3 var død, og det var ikke langt unna her at JonasKram var blitt drept da han tok imot slaget fra Espectro. Sverdet hans sto i bakken i hulen hvor de hadde reddet LufteLuke.

De gikk forbi det tomme huset til PS3, og gikk inn i en byggning formet som noe som minnet om dødsstjernen i Star Wars.
- Her er det, sa LufteLuke og gikk inn med et kaldt gufs nedover ryggen.
En sort skikkelse snudde seg da de kom inn. Han hadde en sort kappe og en sort rustning med en heldekkende sort hjelm. Han lagde noen merkelige lyder hver gang han pustet.
- LufteLuke! JEG er din far!
LufteLuke himlet med øynene.
- Jeg vet det, Vidar! Herregud!
- DARTH VIDAR TAKK! Skikkelsen trådte fram.

P-Dude var den eneste som ikke lå og skrattlo på bakken.
- Hvorfor sa du ikke i det minste navnet hans når jeg spurte?
Nok en gang himlet LufteLuke med øynene.
- Jeg hadde lyst til det, men jeg fikk ikke lov av forfatteren. Han hadde lyst til å ha dette som en morsom liten overaskelse for leserne, så han tvang meg til ikke å si det.
Ike tenkte over hva som nettopp ble sakt.
- Lesere?! Er det folk som leser denne historien?!
Han begynte å posere, og viste musklene sine.
St-Nick klasket vandrestaven sin i bakhodet hans!
- Dust!! LESERE! Ikke seere.. Det er ingen som ser om du poserer eller ikke!

Kapittel 34; Nostalgi

- Nok om det! Har du ennå kartet til Nocturna?
LufteLuke begynte å bli utålmodig over hele seriens merkelige form for humor.
Darth Vidar begynte å lete i gamle kister, og fant til slutt et litt utydelig kart.
- Det skulle vel være det her.
Ike snappet det til seg. Han var sur fordi han hadde blitt gjort til latter for leserne som lo godt når de leste denne setningen! (Okay! Jeg skal slutte nå xD)
Darth Vidar smilte da de var på tur ut derfra.
- Redd galaksen, min sønn!
LufteLuke rødmet, og mumlet noe for å glede sin far, før han pilte ut av huset.

Etter en god vask (Fornøyd nå, Peppy?!), og litt mat på puben, bestemte de seg for å ta en tur rundt i Roce. Nocturna kunne vente en dag eller to.
De gikk innom Errors smie, hvor han gav dem nytt utstyr, og de gikk innom Hulen hvor de hadde funnet Ike torturert av Super Smash og Whispman. St-Nick lo litt for seg selv da han tenkte på at han hadde knust Super Smash med Falcon Punch.
Det siste stoppet på turen deres gikk til hulen hvor de hadde sloss mot Hamletsss.
Sverdet til JonasKram sto like fast plantet i bakken som da P-Dude forlot det.
Det var en skummel følelse av nostalgi rundt det hele.

Dagen etter tok de av med luftskipet.
Det var vanskelig å tyde kartet, men etter et par timer med å virre rundt, var de på rett kurs.
Etter ytterlige noen timer, nådde de fjellene som omkranset den sagnomsuste nattens by, Nocturna.
Klokken var fire på ettermiddagen, og nattens svøpe svulmet over ommrådet. Det hadde vært umulig å se noe som helst hadde det ikke vært for månens nattelys.
- HVA I HELVETTE ER DET DER?!
Lofthus pekte ned mot noen bygninger som lyste faretruende.

Nocturna sto i brann!
------------------------------------------------------
<i>Ble en merkelig episode nå. Mye humor (håper jeg) og mye dialog. Litt Nostalgi må også til vet dere :D )

Bildetekst:
LufteLuke har fødselsdag nå snart, så jeg tegnet ham nå skjønner dere :D
Grattis med dagen som kommer, LufteLuke!

(Tror aldri jeg har blitt så fornøyd med en tegning siden... EVAR! Kommenter :D )

HQ
The Heroes Legacy XVI

The Heroes Legacy XVI

Skrevet av jonaskram den 9 mars 2009 klokken 01:06

Så for tredje gang nettleseren min lukka bloggen slik at den ble slettet, bestemte jeg meg for å skrive den i notatblokka til Micro$oft! Universet hater meg!
Foresten. Sjekk ut samtalen jeg, Soraki og Peppy garantert ender opp i helvette for! Du finner den i kommentarene i del XIV (fjorten)

------------------------------------------------------

Kapittel 31; Kimæren

Soraki pulserte hvitt lys.
Ingenting kunne forberede heltene på hva som ville vise seg framfor dem!
- FORT!! FÅ KiDD UT HERFRA!!!
P-Dude skrek ordre til Error som i all hast løp ut av hulen med Simblast på slep. Han hadde skapt et visst bilde om hvor fellene lå, så veien ut gikk knirkefritt.

Vinger kom sakte men sikkert til syne i det blendene lyset. Siluetten til Soraki endret seg kraftig. Det var som om han var en blit kitt som ble formet etter himmelske krefter. Hele kroppen hans var plastisk.
En hale kom sakte til syne, og allerede nå kunne de se knivbladene som var festet til den. Dette kom til å bli en lang og vanskelig kamp.
Soraki landet med et brak! En pil kom flyvende og traff ham rett i brystet, men drageskjellene enset det ikke engang!
Hoggtennene hans var full av dødelig nervelammende gift.
Soraki var blitt et monster!
Han så ut som en blodtørstig skapning som kunne finne på å spise babyer!
Han stirret på St-Nick og gliste.
- Du først...
St-Nick gjorde klar en kraftig trylleformular, men slaget kom fortere enn forventet. St-Nick be slått rett inn i steinveggen bak ham. Ulveklørne til Soraki hadde flenget opp kjøttet hans. Han svimte av.
Soraki lo da han kjente hvert knekk som kom da han slo P-Dude så hardt at ribbena hans måtte gi etter. En av de knekte bena hadde klart å punktere en lunge, så blod vellet opp av munnen hans. Han fikk ikke puste...
Det ble svart for ham.

Ike trakk sverdet, og fikk inn et treff, men sverdet spratt av. Drageskjellene var for sterke. Soraki snappet opp sverdet, og brukte det til å spidde Ike. Kjapt, låste han Ike fast i et grep som var umulig å komme seg ut fra.
Ike skrek av smerte da Soraki begynte å dra ut fingerneglene hans en etter en. Soraki kunne ikke drepe han siden han var en av vokterne, men det var ingen problem å torturere ham.
Da han var ferdig, snudde han seg mot Andzel.
Den knivskarpe halen til Soraki kuttet opp armene og ryggen hans, og da han prøvde å slå til Soraki, brakk Kimæren armen til Andzel.
Soraki trakk ut sverdet av Ike som nå lå urørlig på gulvet, og gikk bort til St-Nick.
Da han hevet sverdet, skrek en stemme stopp.
Ps3 hadde gitt seg selv en magisk boost og glødet rødt.
- Du sloss mot meg nå! Som din mentor, har jeg annsvaret for at du lærte magi. Nå skal jeg redde deg ved å drepe deg!

Soraki sendte et slag rett mot ham, men Ps3 parrerte det raskt og slo Soraki tilbake med vandrestaven sin.
- Maus septum incation.
Ps3 ytret en trylleformular som tydeligvis skremte Soraki. Han fløy fram og slo til Ps3 av all sin styrke så han ble avbrutt. Det var en jevn kamp.

Kapittel 32; Heltemot

KiDD skrek av smerte da Error og Simblast kom ombord på luftskipet. Lofthus kom løpende bort til KiDD, men ble nesten lammet av sjokk da hun så benet hans.
Simblast prøve forgjeves å lege benet.
- KiDD... Jeg må knekke benet tilbake hvis vi skal få det i orden igjen...
Tårer strømmet ned kinnene til KiDD. Det kom til å gjøre utrolig vondt!
Lofthus holdt rundt KiDD da Simblast begynte å bryte på benet. De hjerteskjærende skrikene fra KiDD ble for mye for Lofthus som måtte lene seg utfor kanten for å kaste opp.
Simblast ble selv kvalm. Benet var seigt av en ekkel mikstur av halvkoagulert blod blandet med svette. Fingrene hans klistret seg fast i benet, men han måtte gjøre dette.

KiDD fikk en smerterykkning og benet gikk tilbake til utgangsposisjonen.
- FAEN KiDD!! Ligg stille! Nå må jeg begynne på nytt.
KiDD hulket.
- B-Betyr det at jeg må igjennom dette IGJEN?! JEG KLARER IKKE!! DET GJØR FOR VONDT!!!
Lofthus holdt rundt ham igjen.
- Vær så snill... Det er for ditt eget beste. Klem på meg for å tenke på noe annet når smerten blir for intens.
KiDD nikket...
Simblast begynte å bryte igjen. Han måtte være ytterst forsiktig fordi benet måtte inn i foten hans igjen for så å brytes helt på plass.
Smerteskrikene fra KiDD skar i dem alle.
Lofthus gråt. Hun hatet å se ham slik!
- Herregud! Hvem gjorde dette mot deg?
LufteLuke spurte KiDD, men det var Simblast som måtte svare.
- En ellerannen gærning ved navn Soraki gikk amok på oss!

LufteLuke ble stum. Soraki... Var sønnen i live? Var sønnen OND?! Tanken hadde aldri falt ham inn.
- DET ER SØNNEN MIN!!!
Simblast skvatt til, og fikk en ufrivillig bevegelse som brøt benet til KiDD i gal retning. Det var ikke mye, men det var nok til at KiDD klemte Lofthus så hardt at hun nesten ikke fikk puste.
- Shh... Det går bra, trøstet hun. Jeg.. Elsker deg.
KiDD klemte henne igjen, men ikke av smerte denne gangen. Det var en forferdelig følelse. Han var lykkelig, men samtidig hatet han livet. Det var en forferdelig følelse.
LufteLuke klatret ned fra luftskipet og gikk inn i Angalis. Han ignorerte ropene fra Error og Simblast om å komme tilbake. Soraki...

Soraki fikk inn et treff på Ps3 som flenget opp ansiktet hans. Den ene kloen rev opp det ene øyet til Ps3. Nå lo Soraki høyt.
- Kampen er over. Det ser ut til at eleven har gått forbi læreren.
Blodet dryppet, men Ps3 smilte.
- Vær ikke så sikker på det. MAUS SEPTUM INCATION!
Et lilla gufs ble skutt ut av håndflaten hans og rev av den ene armen til Soraki.
Han hylte av smerte, men gjennomboret magen til Ps3 med klørne sine. Trollmannen spyttet blod på Soraki.
- Det burde du ikke ha gjort!!
Den knivskarpe halen hans traff Ps3 over halsen. Hodet falt av, og Soraki kastet resten av kroppen rett ned i bakken.
Ps3 var død...

- SORAKI!!!
LufteLuke slo til sønnen som ikke gjorde annet enn å bevege litt på hodet.
- SE PÅ DEG SELV!! HVA FAEN ER DET DU HAR BLITT!!!
Tårene strømmet nedover kinnene hans.
Soraki sa ingenting.
- Hvorfor, Soraki? HVORFOR?!
Sønnen flekket tenner.
- Makten er helt herlig din dritt!
Soraki slo LufteLuke bort fra seg.
- Jeg har ingen sønn lenger. JEG SKULLE ØNSKE DU DØDE I VULKANEN!!!
Soraki knyttet neven, men slo ikke LufteLuke.
Han fisket fram krystallkulen sin, og teleporterte seg tilbake til basen.
Stemmen hans hvisket i luften da han forsvant.
- Jeg er ikke den eneste som kan transformere meg...

*

Da LufteLuke hadde fått de skadde ombord på luftskipet, begravde han og Error den falne helten. Ps3 hadde gitt livet sitt for å redde dem.
Simblast var opptatt med å lege alle de skadde. Det gikk bra, men P-Dude viste seg å være et problem. Det tok all konsentrasjonen han hadde for å lege den punkterte lungen, og det var ikke lett å få de brukne ribbena til å gro. Men dette var ingenting i forhold til hva KiDD hadde gått igjennom.
St-Nick bannet.
- Vi er ferdige. Ps3 er død. Vi er nesten døde, og vi må møte Soraki igjen en eller annen gang. Vi er ferdige!
P-Dude brølte til St-Nick.
- Vi har EN juvel igjen! Ps3 døde for å redde oss! Vi kan ikke skuffe ham! Dessuten så drepte ikke Soraki oss da han hadde sjangsen! Kanskje han er snill innerst inne! Kanskje mørket ikke har korruptert ham helt ennå!

St-Nick glefset tilbake!
- Hvis vi er så heldige at Soraki ikke dreper oss, så har vi ingen sjangse mot Hamletsss, Ash, Dark Samus Nemesis, og ikke minst Pepperoniman! Du hørte Soraki. Han var ikke den eneste som kunne transformere seg!
Vi er så godt som døde!
P-Dude holdt på å slå til St-Nick, men tok seg raskt i det.
- For alt vi vet er vår Nemesis kanskje også god på bunnen! Hvem vet om mørket forsvinner fra dem når vi gjennoppretter den siste juvelen! Er vi virkelig heldige forsvinner alle demonene som ubalansen har framkalt! Kanskje Pepperoniman mister kreftene sine?
ALT JEG VET ER AT VI MÅ GJØRE DETTE!
St-Nick skulle til å svare, men ble avbrutt av Error.
- Da er det bare Nocturna igjen da...?
P-Dude nikket.
Simblast smilte. EN juvel igjen.
- Vent litt... Hvor ER egentlig Nocturna...?
------------------------------------------------------
Nå er jeg LEI!!! Jeg har mistet denne delen tre ganger nå, og alle tre rett før jeg skulle sende dem!! Helvette ta flaksen min!!!

Bildetekst: Lofthus. Beklager at det ble enda en close-up. Jeg skal tegne alle sammen på nytt en dag. Slik at du kan få se hele figuren.
Da skal det være flere på bildet.

Edit: DAMN! Blyantstrekene ble dradd utover :/

Edit 2: Damn. Bildet kommer ikke! Prøver igjen i morgen.

Edit 3 -.-: Midlertidig bilde grunnet død scanner.

HQ
The Heroes Legacy XV

The Heroes Legacy XV

Skrevet av jonaskram den 7 mars 2009 klokken 11:18

Da var vi kanskje halvveis i serien! Takk til alle som kommenterer! Det setter jeg ufattelig stor pris på!
Oh.. and by the way.. Til dere som skriver bloggserie, CUT THE CRAP ABOUT QUITING! Har du noe på hjertet, få det ut for faen! Det gjør jeg nå :D

------------------------------------------------------

Kapittel 29; Venn eller Fiende?

P-Dude kjente kvalmen velle opp i seg!
Soraki... Han var i live?
Han var som før. Han hadde den samme hvite kutten på seg. Den samme stemmen. Det samme håret, men blikket i øynene var helt forskjellig. Øynene hans var blodrøde.
- Jeg så deg DØ! Hvordan er du i live?!
Soraki smilte.
-Du så meg aldri dø. Jeg svinnet hen i bevistløshet. Jeg blødde kraftig, men jeg var ikke død. Dessuten, så er jeg er en hvit trollmann, og fordi min livsenergi kanaliserer magi bedre enn andre, blandet den magiske kraften seg med væsken fra urtene som beskyttet oss. Med andre ord, effekten ble forlenget, og jeg døde ikke av varmen.
Han trakk pusten.
- Så klart... Jeg kunne ikke komme meg ut derfra uten hjelp.
Husker dere Hamletsss?

P-Dude holdt seg på dragearmen Kaze hadde gitt ham. Han nikket.
- Det var han som tok armen min.
Soraki smilte bredt!
- Han er en flammebasert demon, så varmen i vulkanen gjorde ikke ham noe. Han reddet meg ut fra vulkanen, og de fikk stoppet blødningene mine. Da jeg våknet, fortalte de meg at jeg hadde vært heldig.
Han stoppet litt opp, og betraktet kroppen sin. Det var en ukjent kraft som strømmet inni ham. Sterk. Herlig.
- Jeg hadde dødd, hadde det ikke vært for den kraften som mørket i juvelen gav meg da jeg absorberte den.

St-Nick knyttet neven. Han turte ikke spørre. Dette betydde at han var som Dark Samus Nemesis. Ond. Korruptert av mørket demonene hadde lagt over juvelen.
- Det vil si at du prøver å ta over den juvelen vi nettopp har gjenopprettet...?
St-Nick lukket øynene i håp om et annet svar enn det som så olmt runget i hodet hans nå.
- Det stemmer.
Ps3 hyttet med neven.
- Din jævla idiot! Tror du jeg trente deg for at du skulle gå MOT oss?!
Dessuten, din amøbe, så er du en hvit trollmann. Du har ingen trylleformularer som kan gjøre skade, og siden du er alene, har du så godt som tapt denne kampen!

Error hold hånden over munnen til Ps3.
- Ikke undervurder ham! Han har fått ny kraft av Pepperoniman og mørket! For alt du vet, kan han ha lært sort magi også!
Soraki lo.
- Ah, jeg har ikke lært sort magi, men det trenger jeg da virkelig ikke. Jeg er jo ikke alene, er jeg vel... Assassin...?
Assassins sverd klanget høyt idet slaget han hadde sendt mot ryggen på St-Nick ble blokkert av Katanaen til Ike.
- De kaller meg ikke for Master Ike for ingenting!
Assassin hoppet over Ike, og landet ved Sorakis side.
- Jeg minner dere på én liten ting. Skal dere sloss, så husk på at vi er omringet av feller!
Et lite feiltrinn, og dere er døde!

Kapittel 30; Et lite feiltrinn...

Soraki konsentrerte en hvit kule av lys i hånden sin. Den fløy lett og ledig inn i kroppen til Assassin.
- Vær forsiktig! Det der er en magisk boost! Ikke bare ble kampkraften til Assassin høyere, men han ble også hurtigere!
P-Dude trakk sverdet.
- Hvor høy tror du kampkraften hans er nå da?
- DEN ER OVER NI TUSEEEEEEEN!!!!!!!!
Han bet tennene sammen. Dette kunne bli ille!
St-Nick fokuserte en heksagon av knivskarp is rett mot Assassin, som hevet sverdet for å blokkere det.
Knaset fra isen kom overaskende på Assassin da heksagonen delte seg opp i flere små biter som spredte seg.

Assassin blokkerte de som kom mot ham, og Soraki satte opp et kjapt magisk skjold rundt seg selv så isen ikke kom seg igjennom.
De gjenværende bitene traff en snare som gikk langs gulvet.
- Helvette! Det var dét han prøvde på!
Assassin var rask nok til å dukke unna pilene som ble sendt mot ham av den nylig avløste fellen.
- Din frekke faen! Siden du er så uhøflig, skal jeg drepe deg først!
Han hoppet med en umenneskelig fart og plantet knyttneven i magen på St-Nick. Hans eget magiske skjold hadde ikke sjangse mot kraften Assassin utgjorde mot ham, men det bremset i alle fall litt av slaget.
Han falt over ende. Gulvplaten han landet på gav etter, og han klarte så vidt å hekte neven fast i kanten. Under ham var det bare en mørk avgrunn.
- ST-NICK!
Error løp for å hjelpe ham opp, men ble avbrutt av en mørk ekkoende stemme.

- Lilliac Masami NOCTURNOS!!
En sort aura omgav St-Nick.
Simblast hadde bingt fram det bestialske i St-Nick da han smeltet sammen Ivors personlighet i St-Nicks.
Han drog seg opp av hullet. Det var en ulvemann som kom opp av hullet. St-Nick hadde fått både klør, snute og hale. Ulven i ham var klar til kamp!
I mellom hendene hans formet det seg en septagon. Det var magi, men det var ikke et element.
Han slikket seg rundt munnen.
- Ingenting slår fysisk magi når du er på offensiven!
Septagonen skjøt ut av nevene hans, og traff Soraki med en så vanvittig kraft at han fløy rett inn i veggen bak seg. Et kvalmende knepp fyllte ørene til Soraki da han skjønte at han hadde utløst en felle.
Som en spent fjær, sparket han fra veggen og kom seg så vidt unna den piggete pendelumen som holdt på å sende ham rett inn i glemselen.

St-Nick var allerede i lufta over Soraki. Slaget kom til å sende Soraki rett på en klase med spyd.
Sparket til Assassin kom ikke et sekund for tidlig. St-Nick fløy bakover med en fart som fikk P-Dude til å falle da han skulle ta i mot ulvemannen. De kom seg raskt på beina.
- Error, Ike og Ps3! Vi fem tar Assassin, mens KiDD, Andzel og Simblast tar seg av Soraki.
P-Dude skrek av full hals, og fløy på Assassin.
Hjaltet på sverdet til Assassin ble plantet rett i nesa på Ps3. Slagene fra St-Nick, Ike, Error og P-Dude hamret på nyrene til Assassin, men han hev dem raskt av seg.

Soraki parrerte raskt slaget fra Simblast, men var ikke like heldig med Nunchakuen til KiDD. Slaget var kraftig nok til å slå inn en vegg, men det magiske skjoldet rundt ham bremset det betraktelig.
- Hvis ikke slag gjør noen skade på deg, så får jeg legge press da!
KiDD låste Soraki i et jerngrep, og begynte å føre albueleddet bakover. Sorakis arm var på bristepunktet. Knekket smalt i ørene til KiDD. Soraki kom seg løs og slo til ham.
Armen hans var ikke knekt. En intens smerte buldret igjennom det høyre benet til KiDD. Sparket Soraki hadde klart å få inn hadde possisjonert kneleddet hans i en helt merkelig posisjon. Smerten var foraktelig. Beinene i foten hans hadde boret seg igjennom muskelvevet, og stakk nå rett ut av foten hans. KiDD skrek før smertene tok sånn overhånd at han besvimte.

Ildkulen slo Assassin bakover. Han kunne lett ha unngått fellen som ble utløst, hadde det ikke vært for at Ps3 hadde bundet føttene hans med magi da ildkulen hans kom i kontakt med ham.
Pilene hadde gjennomboret den ene skuldren til Assassin, og begge beina. Han hadde blitt tvunget til å bruke armene for å komme seg unna, men han var ikke rask nok.
Han trakk ut pilene og fortsatte kampen.
Plutselig falt han om.
- PILENE!! DET ER PILENE!
Han hveste. Pilene var dekket av gift, og hadde nå lammet store deler av nervesystemet hans.
Lyset skar i øynene til heltene da Assassin ble tvunget til å bruke sin lille krystallkule for å teleportere seg tilbake til Pepperonimans base.
I det lyset forsvant, sto Soraki igjen alene mot heltene.

- Dere gir meg ingen valg.
Han slo hendene sine i kryss og begynte å pulsere hvitt lys.
- Dere har virkelig vært flinke for å presse meg så langt. Men nå er det over.
Lyset omgav Soraki helt. Alt som kunne skimtes, var skikkelsen hans som endret seg sakte men sikkert.
Soraki transformerte seg...
------------------------------------------------------
Au faen. Dette er like spennende for meg å skrive som det er for dere å lese! Ble storfornøyd med denne delen jeg! :-o
Får vondt i kneet av å tenke på KiDD som har skjelettet stikkende UT av baksiden av kneet!
Uansett. Dette er spennende altså :-o

Forresten... Mister jeg lesere eller...? Bare noen få kommentarer på del XIV :/
Meh... kanskje jeg gir ut delene mine for ofte?*Hint hint...*

Bildetekst: SE! JEG SA JO JEG BLE FORNØYD MED KAZE!! :D
Desverre må dere se bildet i denne vinkelen grunnet GRs autoforminskelse... -_-'

The Heroes Legacy XIV

The Heroes Legacy XIV

Skrevet av jonaskram den 5 mars 2009 klokken 17:13

Jeg gjorde en seriøs tabbe ved å si at den neste juvelen befinner seg i Nocturna, når jeg tidligere hadde sakt at den befant seg i Angalis, en hule med feller overalt, så jeg retter det opp nå :P
Og denne delen er sikkert kjedelig og uoppfinnsom, men det er STERKT grunnet skrivesperre... -_-'

------------------------------------------------------

Kapittel 27; Blindpassasjeren

St-Nick tenkte seg om.
- Tjaa.. Det vil si vi vet hvor begge juvelene er? Hvor skal vi dra først? Nocturna, nattens by, eller Angalis, hulen med fellene?
Ike gliste.
- Jeg sier vi får unna det verste først, eller hva?
P-Dude nikket. Angalis var neste stopp.

Skikelsen i skyggene bet tennene sammen. Nå eller aldri!
Lysglimtet i kniven som ble kastet var blendene.
Simblast snudde seg. Den var på tur rett mot ham!
- KLIRR!
Dragearmen til P-Dude hadde deflektert kniven i siste liten.
- HVEM FAEN VAR DET?!
Skikkelsen bannet, før han gikk ut i lyset.
Det var en mann rundt tyve år. Håret var ravnsvart, og han var kledd i en heldekkende svart drakt.

P-Dude fløy på ham, og løftet ham etter halsen med dragearmen sin.
- Hvem er du?!
Mannen smilte.
- Navnet er XXassassinXX, en assassin.
St-Nick klasket seg i panna. Assassin, en assassin?
- Makes sense to me... tenkte han stille for seg selv.
- Da er du jo en leiemorder! Du jobber for Pepperoniman, ikke sant?
Assassin så spørrende på dem.
- Nope. Jeg jobber for Dark Samus Nemesis! Han lovde meg ti tusen gullmynter for hver av dere!

P-Dude bet seg i leppa! Helvette ta Dark Samus Nemesis!
- For feig til å drepe oss selv?
Ike smilte. Han hadde fått en idé.
- Det er synd for deg at Dark Samus Nemesis ble drept under slaget som stod ved Lehu!
Assassin bannet. Nå hadde han ingen som kunne betale ham noe!
- Javel... Da blir jeg med dere da! Så klart... for en pris.
P-Dude klemte hardere om halsen hans.
- Jeg har deg i balletak her! Ehh... Eller.. HALSTAK, og du forlanger at vi BETALER DEG?

Etter en lang diskusjon, litt overtalelse fra Ike, og litt mindre penger i lomma, slapp P-Dude taket på Assassin.
Lufteluke skulte stygt på ham, og gjorde det helt klart at ingen stolte på ham ett sekund!
Assassin smilte. Han hadde fått deler av det den forige arbeidsgiveren hadde lovd ham, så det var i grunn greit nok.
- Vi skal til Angalis, bare så du vet det, din dritt!
P-Dude hyttet med drageneven hans mot Assassin, som tilgjengjeld viste fingeren til P-Dude.
Heldigvis for Assassin, snudde P-Dude seg akkurat i det øyeblikket.

- DER ER DET!
St-Nick pekte mot en hule i fjellet.
Lufteluke og Lofthus fikk beskjed om å bli igjen på luftskipet, mens resten gikk inn i Angalis.
Lofthus så engstelig på KiDD.
- Vær forsiktig da!
KiDD rødmet.
- Ehh.. Jada! Så klart.
St-Nick smilte. Han hadde også skjønt hva det var fornoe mellom Lofthus og KiDD.
- Er dere to sammen eller noe?!
Simblast åpnet kjeften sin, og gjorde situasjonen mer pinlig for KiDD og Lofthus enn den allerede var.
P-Dude måkket til Simblast i irritasjon!
- Din insensitive dust! Hva tror du?!
Simblast holdt seg på kulen han hadde fått i hodet da de gikk mot porten til Angalis. KiDD lo stille for seg selv mens han tenkte at han fikk som fortjent!

Kapittel 28; Skikkelsen i Angalis

Selve inngangen var ei felle! I det P-Dude berørte porten, ble en pil skutt ut av et lite hull i veggen. Den sneiet nesa hans, og han falt bakover. St-Nick fokuserte en ildkule i neven hans som han kastet på porten.
Nå som den var nedbrent, kunne de gå igjennom uten problemer.
- VENT!
Simblast ropte.
- Ser dere gulvet der? Er ikke det litt... merkelig?
Han kastet en stein på gulvet, som kollapset under vekta av den lille steinen.
- Jøss! Hele gulvet kollapset jo!
Assassin ble storøyd da han så størrelsen på monstrene nedi der gulvet hadde kollapset.
Gedigene innsekter kravlet rundt i gropen, og det var flere skjelett på bakken. De hadde blitt spist helt rene av de gedigene insektene. Et tusenbein begynte å kravle opp veggene. Den var sulten på besøkende!
St-Nick kastet en stor barriere over gropen slik at ingen kom seg opp av gropen.
Nå hadde de et nytt gulv!

Angalis var fyllt med vegetasjon. Den mørke belysningen gav et helt særegent preg over hulen. Lyset som en gang i blandt fant en åpning i fjellsprekkene, skimret over blanke spydspisser og glissnet over de maltrakterte gjennlevningene av noe som en gang hadde vært et menneske.
Det var som om det hele var til skrekk og advarsel.
Nå måtte de bare finne vokteren og gjennopprette juvelens balanse igjen.

Juvelen sto på alteret sitt beskyttet av de tre sigilene.
Vokteren sto urørlig og stum med armene i kors. Fjeset var skjult i skyggene.
- Hei! Vi er her for å gjennopprette harmonien i juvelen før det er for sent!
St-Nick gikk fram til vokteren, og la en hånd på skulderen hans.
P-Dude skvatt da han så fjeset til vokteren. Det var et skjelett.
- Vent.. Hvis vokteren er død, bør ikke sigilene være opphevet da?
St-Nick lyste opp.
- Det er fordi det ikke ER vokteren.

Det tok dem en stund å finne ut at juvelen og alteret var bare en illusjon, og de kunne gå rett igjennom veggen bak. Sigilene hadde ikke hindret noen i å komme forbi, så de fortsatte lenger inn.
Vokteren satt og sov inntil veggen da heltene kom inn i det ekte juvelrommet.
- Hey! Latsabb!
P-Dude sparket til den sovende vokteren. Han var irritert på ham fordi "skjelettet" hans hadde skremt livet av ham.

Vokteren introduserte seg som Andzel, og opphevde sigilene. Ike lovpriste gudinnene for at Pepperoniman ikke hadde besudlet denne juvelen ennå. De hadde heldigvis ikke bruk for Lofthus som ventet i luftskipet ute.
Ivor fortalte St-Nick at det var helt ufarlig å berøre juvelen i denne tilstanden, så han plasserte hånden sin forsiktig oppå den.
Et kraftig lys fyllte hele Angalis. Juvelen hadde blitt gjennopprettet.
- Veldig bra!
En butt klapping lød bak dem.
Den stemmen... Det skalv nedover ryggen på P-Dude da han snudde seg. Forige gang han hadde hørt den stemmen var inni den helvettes vulkanen.

Det var Soraki...
------------------------------------------------------
Har en del ting på hjertet nå.

1. Jeg har tegnet P-Dude og Kaze, og P-Dude ble fæl XD

2. Sånn.. Happy now, Soraki! Quit yer whining! :P

3. Det er trist, men GR har blitt overfyllt med bloggserier, så jeg bremser min ned! På denne måten får jeg tid til andre ting også!

4. Jeg har hatt en gigantisk skrivesperre, så den delen som SKULLE komme på søndag, kom ikke før Torsdag!

5. Jeg er igjen på tur tilbake til det å lage sprite-animasjoner, så om noen gir meg noen gode tutorials, så kommer det kanskje en genial Zelda-parodi! :D

Bildetekst: Ja jøss... Jeg er SÅÅ flink til å tegne... -_-'
Ble fornøyd med Kaze tho. Han kommer i NESTE del grunnet lite bildeplass. :D

The Heroes Legacy XIII

The Heroes Legacy XIII

Skrevet av jonaskram den 27 februar 2009 klokken 16:36

Grunnet at jeg drar bort i helga kommer ikke neste del ut før søndag minst. Og ei i klassen min sletta bloggen min så langt jeg var kommet, så jeg husker bare grove trekk av det jeg har skrevet.. Æsj!
Les St-Nicks bloggserie "The quest for the arcane icecream" som ikke fikk noen kommentarer nesten. Del XIV kommer ikke ut før han har fått et par kommentarer ;-)

------------------------------------------------------

Kapittel 25; Bånd

P-Dude satte seg opp i sengen. Han var i huset til Bernt Erik. Det dunket i skuldren hans.
- Endelig våken? St-Nick lente seg mot dørkarmen.
- Det var litt av en kamp! Spidde hverandre og greier.. Din gærning! Du svimte av da han flyktet. Vi var sikker på at du var død.
P-Dude hostet.
- Hvorfor er jeg ikke død da?
St-Nick smilte, og forklarte ham at han hadde hjertet på høyresiden, men armen var fortsatt borte da...
P-Dude tok seg på stumpen der armen hadde vært. St-Nick sa at det var sent på kveld, og at P-Dude burde få seg litt søvn.
P-Dude la seg igjen, men rett før han sovnet, snakket Kaze til ham.
- Jeg vet hva vi kan gjøre med armen din...

- Psst! Sover du? Det var KiDD. Han hadde tatt en ganske så dristig besluttning da han bestemte seg å snike seg inn på rommet til den eneste kvinnen i gjengen, Lofthus.
Hun satte seg opp i sengen, men da hun skjønte hvem det var, ble hun rødere enn en tomat, og trakk dyna opp rett under øynene, og krøket seg i forsterstilling.
- H-Hva gjør du her?
KiDD rødmet litt og klødde seg litt i bakhodet, før han kom med et av de smilene sine igjen.
- Jeg skulle bare se at alt var bra med deg. Dark Samus Nemesis slo deg ganske hardt i dag.
Lofthus skalv.
- D-Det går helt fint med meg.
KiDD satt seg på sengekanten.
- Jeg er bare glad du er i live.
SoL og Kakashi lo for seg selv.
Det kom et kraftig lysglimt av Lofthus, og plutselig sto SoL på gulvet.
- Jeg lar dere to være i fred.
Elegant forlot han rommet, og KiDD satt like rød som Lofthus igjen.

- Vi er alene, stammet hun forsiktig fra under dyna.
KiDD smilte skjevt. Han nøt øyeblikket, men han var tydeligvis avslørt allerede.
Leppene deres møttes. Det var vått og intenst. Lofthus frydet seg over de behagelige kyssene. For KiDD var følelsen helt fantastisk. Det var ikke bare Lofthus som kysset ham. Det var Gamer123 også.
- Bank, Bank!
Det dundret på døra, og de skvatt begge to.
- Baklager å forstyrre dere, men jeg må minne dere på om at vi ikke kan være utenfor kroppen din spesielt lenge, frøken Lofthus.
Dessuten burde tretti minutter være nok, eller hva?
SoL lo godt, og kom inn døra.
KiDD og Lofthus var rå røde at de kunne begge ha tenkt seg å synke ned i et dypt hull!
Helst med hverandre...

Kapittel 26; Dragens klo

Simblast fokuserte magien sin i skuldra på P-Dude, og etter litt, begynte den hvite dragearmen å komme til syne. Han hadde fått lov til å låne Kazes arm.
Smerten ved å vokse ut en arm var forferdelig. Det var greit med vingene, men nå var det snakk om en hel arm som skulle ta plassen til den gamle.
Ivor diskuterte med St-Nick.
- Hvis du vil, kan du nok få låne luktesansen min. Som ulv, er den veldig god!
St-Nick takket til forslaget, og tenkte at så snart Simblast var ferdig med P-Dude, skulle han få bedre luktesans.

I mellomtiden tok han seg en tur ut i byen-
Blikkene fra menneskene i Lehu var onde. De beskylte HAM for angrepet ledet av Hamletsss. Det var til å spy av!
Ikke bare hatet de ham, men de hatet ham uten grunn. Han skulle til å gå da en kjent skikkelse stoppet ham. Mannen begynte å kjefte på innbygerne.
- Vet dere hva? Jeg har hele tiden fortalt dere at St-Nick er en hederlig mann! At han aldri drepte Sarah, eller planla at hun skulle miste hukommelsen. I går fikk jeg bekreftet det! Han styrtet ned for å redde dere utakknemlige idioter da han så at Lehu brant! Vet dere hva? Dere er noen BEIST!

Bernt Erik pustet tungt i bakken.
- Jeg vet ikke om dere valgte å overse det med vilje, men han styrtet rett inn i en horde av demoner som ville drepe dere! Han visste at han mest sannsynlig kom til å dø, men helt uselvisk hoppet han inn i kampen for å redde dere! HVA GIR DERE HAM TILBAKE?! Dere skylder på at HAN planla hendelsene med Sarah, og dere skylder på at HAN ledet angrepet mot demonene!!
BLI VOKSEN FOR FAEN!!!

Han var så sint at han var rød i ansiktet. Blodårene i nakken pulserte i takt med spyttet som kom flyvende ut med hvert krafttak i stemmen hans.
Inbyggerne så stille ned i bakken. Det var tydelig at de skammet seg over sine handlinger, men de klarte ikke svelge stoltheten og be om unnskyldning.
St-Nick sa til Bernt Erik at det var greit.
- Takk for at du støtter meg, men disse neandertalene klarer visst ikke å få trødd det inn at jeg er uskyldig. Bare så du vet det, så løp jeg ikke ned for å redde dem. Jeg ville redde Emil.

Lufteluke, som hadde holdt seg ute av krigen, sto og diskuterte med PS3 og Error.
- Dere vet.. Nå har vi jo et svært luftskip som vi kan bruke. Dark Samus Nemesis, Hamletsss, Ash og resten av angrepsstyrkene flyktet jo, og levnet luftskipet igjen. Hvis dere vil, kan dere godt få bli med oss.
Begge takket ja for tilbudet ettersom butikken i Roce gikk dårlig uansett.
P-Dude var litt uvant med dragearmen, men den var såpass kraftig, og ikke minst stilig, at han kunne ikke annet enn å fryde seg. Da de besteg luftskipet, sa Lofthus at den tredje personligheten hennes, SoL, hadde fortalt henne at neste juvel befant seg i Nocturna, byen med den evige natt.
Hun møtte blikket til KiDD, og de snudde seg begge to i forlegenhet.
Bernt Erik og Emil var de eneste som hadde møtt opp for å vinke farvel til St-Nick og de andre.

Men fra skyggene på luftskipet, smilte en skikkelse stygt. En blindpassasjer...
------------------------------------------------------
Jah, da drar jeg bort i helga da, så dere får kose dere :) Neste del kommer muligens på Søndag!
HUSK å sjekke St-Nicks serie, TQFTAI!

Bildet viser.. Ja, du gjettet det helt sikkert; Bernt Erik og sønnen hans Emil på fisketur :)

EDIT: Bildet lagres ikke!!