Bitt av Singularity-basillen

Det startet litt trått for meg, spillet som har høstet niere i både svenske og norske Gamereactor. Men nå har Singularity virkelig fått opp dampen, og jeg sitter med skrekkblandet fryd og lusker meg gjennom det ene området etter det andre.

Herlig oppbygging på spillet med et våpengalleri og spesialevner som tilrettelegger for sprøe og fjollete actionscener - eller massakre om du vil. Og variasjonen i tempo er også god, for når blodbadet er over, fortsetter den guffene historien med en utforskningsdel som er mildt sagt ubehagelig.

Deilig, guffen spillterror.

Et av mange trivelige områder fra Singularity.