Redaktøren mimrer - bloggserie del 2

Mitt liv som overivrig spillnerd startet som kjent med en Amiga 500, men når konfirmasjonsalderen og fjortistiden gjorde sitt glade inntog var det spilling på PC som var gjeldende.

Jeg måtte skaffe meg en sånn en, koste hva det koste vil. Spesielt ettersom det nå hadde kommet en splitter ny teknologi, kalt CD-ROM-grafikk. Eller det vil si: Det er ingenting som het CD-ROM-grafikk, men i den småpubertale omgangskretsen jeg befant meg i, fikk vi det for oss at alle spill som hadde CD-ROM som lagringsmedie hadde bedre grafikk. Det gikk under den glorifiserende betegnelsen «CD-ROM-grafikk» og innebar selvfølgelig ikke et snev av sannhet, men likevel, for meg var det gospel.

Med skjærende pipestemme planla jeg mitt trekk i det stille. Jeg visste at jeg ikke hadde råd til å kjøpe datamaskin på egenhånd. Derfor måtte jeg overbevise familien om at dette var noe vi trengte.

Trumfkortet ble spilt:

Jeg trenger PC for å gjøre leksearbeid, hevdet jeg skråsikkert, vel vitende om at det ikke var noe konkret skolearbeid på den tiden som krevde en PC. Moren min gikk likevel fem på. Kort tid senere gikk familien til anskaffelse av en «lekse-PC», som også skulle vise seg å være en meget habil gaming-PC på den tiden. Det var jo tross alt jeg som hadde valgt den ut.

Jeg husker spesifikasjonene like godt den dag i dag som jeg gjorde på den tiden. Compaq Presario DX4 90 Mhz, 8 megabyte minne, 420 megabyte harddisk, tårnmodell og selvfølgelig lydkort og CD-ROM. Jeg var i himmelen.

Microsofts forferdelig lite brukervennlige MS Dos satte også sitt preg på denne tiden. Det gikk nesten med like mye tid på å opprette kataloger, endre kataloger, skrive «dir» for å se hva som befant seg i katalogene, som man brukte på den egentlige programvaren.

Heldigvis fulgte det med en hendig instruksjonsbok på størrelse med en roman, slik at man enkelt kunne løse problemer ved å sette seg inn i 500 sider med kildespråk på engelsk.

Jeg skal likevel ikke klage, fikk tross alt et godt innblikk i hvordan maskin og programvare er bygget opp etter all kranglingen i autoexec.bat og config.sys. Dessuten fulgte Windows 3.1 med som operativsystem. win - enter.

Husker fortsatt hvor utrolig imponerende leksikonprogrammet Encarta var, der man så å si hadde et 16-binds leksikon på en og samme skive. En hel bokreol i CD-ROM-spilleren. Man kunne til og med se filmsnutter på maskinen, noe som ikke var vanlig på den tiden.

Da gjester kom på besøk var det den samme reglen om og om igjen. Demonstrasjon av Encarta 95, hvor man tilsynelatende kunne finne informasjon om alt som finnes her i verden. Det skal sies at det var begrenset med filmsnutter på disken, så det gjaldt alltid å søke etter enten Adolf Hitler eller Elvis Presley ved en «tilfeldighet», og vips så tror dere ikke at det dukket opp en filmsnutt også. Folk var fra seg av entusiasme. Dette endrer alt, ble sagt.

Men det er de gode spillopplevelsene jeg husker best fra denne tiden. Spill som Doom 2, Full Throttle, 7th Quest, Wing Commander IV, FIFA, NBA, Alone in the Dark, Sim City, Fade to Black, Little Big Adventure, Sensible Soccer, Monkey Island 2, Day of the Tentacle , System Shock blant mange, mange andre. Puh, listen er lang.

Fortsettelse følger...

Det ble lite lekser og mye Full Throttle, da Tim Schafers rocka eventyr ble sluppet.