Derfor skal du se opp for Rage

På Gamescom spilte jeg Rage i omlag 30 minutter, og skrev ned noen ord i bloggen. Inntrykket var positivt, men det var likevel noe jeg ikke klarte å sette fingeren på, som først har gått opp for meg i ettertid.

Som oftest i skytespill handler det om å bevege seg fremover, få øye på fienden, sikte og skyte. Man har som regel god tid og kan plukke fiender, mens de på idiotisk vis titter ut rundt hjørner, søyler, bak sofaen eller annet dekningsmateriell.

I Rage er det annerledes. I alle fall i løpet av de første 30 minuttene.

Jeg ble overrasket over hvor aggresive fiendene var. De kom stormende mot meg meg kjøttøksen i hånden, mens de spratt frem og tilbake, svingte seg i taket, tok saltoer og virkelig gjorde seg vanskelige å treffe.

Kombinasjonen av en aggresiv fiende, og lite ammo satt sitt preg på opplevelsen. Man ville gjerne sikte godt før man fyrte av, for det gjaldt å treffe i hodet for både å spare kuler og senke fienden innen de nådde frem.

Det ga en klaustrofobisk følelse. En følelse av at du selv ble jaktet på og måtte kjempe for å overleve.

Det virker veldig, veldig lovende.