Crysis 3 - ikke lenger Crysis

Jeg er oppgitt. Den tyskutviklede superserien har kombinert frihet (Joda. Langt mer enn tilsvarende actionspill), lekent gameplay med valgmuligheter, stram og eksplosiv action og banebrytende grafikk. Crysis-serien har alltid vært et høydepunkt for oss som elsker skytespill. Det er en serie jeg personlig er veldig glad i.

Så hvorfor er jeg skuffet etter å ha spilt gjennom det tredje spillet i serien? Hvor mistet jeg motivasjonen og spillegleden? Hvordan kan det gå fra et elskverdig gjensyn med en av mine favorittserier, til en uengasjerende og platt opplevelse?

Tja... Mest av alt er dette fordi Crysis 3 ikke lenger føles som Crysis. Istedenfor å rendyrke gameplayet som har gjort serien så utrolig populær, har de gjort som en million andre utviklere og prøvd seg på den suksessrike Call of Duty-formelen. Det er flust av scriptede events, cut-scenes og mer generisk plaffing, noe som går på bekostning av det som gjorde Crysis til Crysis. Mindre sofistikert gameplay. Flere trøkket-i-trynet-på-deg-ferdig-innspilte-sekvenser. Nei. Dette liker jeg ikke.

Altså. Crysis 3 er absolutt et brukbart actionspill. Det er ikke til å komme utenom. Men jeg blir ekstra skuffet når så talentfulle utviklere lager et spill som etter min mening er svakere enn begge forgjengerne. Utviklingen har gått i feil retning.

Begeret toppet seg da jeg støtte på en helt ulogisk usynlig vegg. Usynlig vegg i Crysis... Når ble utviklerne så lite opptatt av godt brettdesign at de bare slenger inn en usynlig vegg? Sløvt. Godt brettdesign var noe av essensen i det originale spillet. En stor del av spillbarheten. Greit nok. Frihet i spill er alltid en illusjon. Men det er en illusjon med høy viktighet. Den usynlige veggen fikk en slags symbolsk effekt på meg. En symbolsk effekt av at utviklerne har vært mer opptatt av at cut-scenes og en overdreven historie (siden når ble historien i Crysis viktig?) enn selve spillbarheten. Det føles mindre gjennomtenkt. Mer samlebånd.

Men ikke nok med det. Hvor engasjerende er egentlig disse små irriterende mini-games som hele tiden dukker opp? Hvorfor har de bråkete bilene så hakkete og lite autentisk bilfysikk? Crytek kan jo bilfysikk - se bare på de to forrige spillene. Jeg forstår det bare ikke. Hvem har regien? Jeg snakker om et spill som har kostet i overkant av 380 millioner kroner å utvikle. Tre ganger som mye som originalen.

Det er harde tider. Det virker som den usikre verdensøkonomien setter en demper for det å differansiere seg og beholde et særpreg. At man kun tør å satse på det sikre. Nye Splinter Cell blir mer actiontungt, Dead Space 3 ble mer actiontungt, Mass Effect 3 ble mer actiontungt... Mens tradisjonelle FPS-actionspill får flere filmsekvenser og mindre sofistikert gameplay (Halo 4 og Crysis 3). Listen er lang. Mye lenger en de få eksemplene nevnt ovenfor. Spesielt om jeg tar for meg høybudsjettsspill. Igjen. Få tør å ta sjanser. Mange spiller på det trygge.

Ok. Nå skal denne grinete redaktøren roe seg ned. Crysis er et brukbart actionspill. Buen er kul, grafikken er fantastisk og noen kamper blir virkelig hektiske og gode. Det er verdt en gjennomspilling - man ser tross alt tidvis glimt av gammel storhet. Men en ting er helt sikkert. Crysis 3 er ikke det det engang var.

7/10

Denne teksten ligger nå som en annen mening under vår Crysis 3-anmeldelse. Min svenske kollega Jonas Mäki ga spillet 8/10.