GAME OVER

Etter nærmere tre og et halvt år er det på tide å kaste inn håndkleet. Jeg begynte som sjefredaktør i Gamereactor den 1. april 2010, en stilling som ble en altoppslukende del av livet mitt. Det ble en livsstilsjobb, en berikende erfaring, men i løpet av det siste halve året har motivasjonen gradvis avtatt. Det føles mest riktig å la noen andre overta.

Jeg er fortsatt utrolig glad i Gamereactor. Jeg har blitt glad i produktet, glad i redaksjonen og glad i dere lesere. Ja, seriøst. Jeg har faktisk blitt det. Vi i redaksjonen følger trolig mer med på reaksjonene deres enn dere aner. Vi snakker om dere som om vi skulle ha vært bekjente. Nå har Joel Peanuts sagt et eller annet, det blir kjøp fra Fantomena, Tommy Kvernerud liker faktisk et spill, Albaga gleder seg til å lese mer eller den #$%& har nettopp uttalt seg om noe. Vi har alltid fulgt godt med, og ofte følt oss som en stor familie. Det er ganske kult.

Det er litt vemodig å gi seg nå. Jeg er gira for PS4 og Xbox One, Oculus virker lovende og det samme gjør nestegenerasjonsspillene. Alt blir mer tilgjengelig, smart og sømløst. Bransjen vil jeg alltid være besatt av. Men nå, etter tre og et halvt år med denne livsstilsjobben, blir det befriende å gjøre noe annet. Jeg vil gjøre dumme ting. Lære meg å seile. Seile over Atlanteren (tar gjerne imot tips - hvor får jeg kjøpt båt, etc.). Brygge mitt eget øl. Hardcore gamer-øl. Og selvfølgelig, i kjent David Brent-stil, spille inn plate.

Heldigvis vet jeg at ting er på stell i Gamereactor. Tor Erik tar over som sjefredaktør, og Morten går inn som redaktør i utvidet fulltidsstilling. Vi har jobbet sammen i over to år, satt opp kjerneverdier og bygget en sterk norsk redaksjon. Hvis jeg skal trekke frem én ting som jeg er stolt av min periode som sjefredaktør, så må det bli redaksjonen som har vokst frem. Vi har lagt et fundament, skapt en sikkerhet og forståelse for hva vi driver med som gjør at GR kommer til å bli bedre i tiden som kommer, og det er jeg utrolig stolt av og glad for.

Det er mange jeg skylder en takk. Det skal jeg spare dere for her, og heller ta personlig med de det gjelder. Men de jeg ikke får takket personlig er alle dere som har lest. Det er ikke før nå jeg innser at det tristeste ved å slutte, er at jeg ikke lenger kan skrive for dere. At dere har fulgt med, lest og engasjert dere har vært det beste med jobben min. Det beste. Jeg er utrolig takknemlig. Tusen, tusen takk for følget.