Kaizers Orchestra - 9. April

«Jeg viste det kom til å ta fyr» sier Janove Ottesen, vokalist og frontfigur i Kaizers Orchestra. Rett har han også, allerede før han har sunget en strofe så oppstår det en liten brann midt på scenen. Planlagt eller ei det er den perfekte måten å beskrive konserten på.

Det er altså ti år siden Kaizers Orchestra ga ut sitt debutalbum, Ompa Til Du Dør, og det er noe som fortjener en storslagen feiring. Derfor fylte de liksågreit opp Oslo Spektrum og serverte en konsert som hadde gjort de fleste band helt grønne av sjalusi. For her manglet det så absolutt ikke på stemningen. For er det noe Kaizers kan så er det show og kunsten å skape stemning. Gode eksempler er når hele bandet fryser under Delikatessen unntatt Geir som ikke skjønner noe, Helge stopper en hel sang kun for å fikse på sveisen og Janove som kaster seg ut i publikum allerede etter tredje sang. Om det finnes en konsert som kan løfte taket på Spektrum, så må det nesten bli denne.

Selve konserten kan vi dele inn i tre akter. Den første må vi nesten kalle for «fest-akten». Her kommer de største "fest"-låtene til Kaizers som perler på ei snor. «Delikatessen», «Resistansen», og kanskje mer overraskende «Señor Torpedo» og «Djevelens Orkester».

Andre akt, populært kalt «Violeta-akten», inkluderte naturlig nok kun låter fra det nyeste albumet, «Violeta Violeta Volume I». Den nye logoen blir byttet ut med et lerret hvor stemningsfulle animasjoner ruller og går. Det var også i denne delen av konserten at Kaizers virkelig hevet seg høyt. Blant annet så ble mellomspillet på «Din kjole lukter bensin, mor» utvidet med et par minutter så publikum fikk synge for seg selv. 9000 struper som synger, atpåtil på pur Jærsk. Det er ikke noe du opplever hver dag for å si det slik.

Etter raping fra gitarist-Geir, synging i ropert fra Helge og Janove som tar av på en stortromme så er det klart for neste akt. Ned fra taket kommer hele syv lyskroner og det gamle bakteppet med gassmaska gjør et come back. Når bandet drar i gang «Ompa til du dør» tar ting virkelig av. Hele spektrum blir til et eneste stort dansegulv. Enda verre (eller bedre, alt etter som) blir det videre utover da klassikere kommer som bare det. «Kontroll på Kontinentet», «Maestro» og «Bønn fra Helvete» var bare noen av høydepunktene. Som ekstranummer fikk vi «KGB», «Dieter Meyer Institusjon» og selvsagt «Die Polizei». På sistnevnte så sang publikum med hele ti minutter etter at bandet gikk av og lysene gikk på. Rett og slett utrolig.

Om jeg på død og liv må nevne noe negativt, så var det at jeg kanskje hadde håpet på litt mer variert show. Det er tross alt tiårsjubileum, så en feiring av de ti årene hadde vært på sin plass. Gjerne en sang eller to fra «Maskineri», selv om det er det svakeste albumet. Litt mer fra «Evig Pint», og for guds skyld, «170» burde ha vært med.

Men dette har egentlig ikke noe å si. For på en Kaizers-konsert så har bandet full kontroll på publikum, ønsker og håp har liten betydning. Du er uansett garantert et helvete av en konsert. Maestro Janove har full kontroll på sitt orkester.