Året i retroperspektiv!

Jada, jada. Vi er kanskje ikke heeeelt i nærheten av nyttår enda, men nå skrivekløa for alvor kommer, etter å ha vært fraværende i nesten godt og vel et år så må man bare kaste seg over det.

Jeg kan kort og godt si at dette har vært et langt år. Men det har likevell gått ekstremt fort. Jeg har gjort mye og opplevd enda mer, tro det eller ei. To av mine største øyeblikk har jeg fått i løpet av året. Først når jeg, kjæresten og bestekompisen (som hadde med sin kjæreste igjen) sto fremst på Kaizers Orchestras jubileumskonsert i Oslo Spektrum. Det andre var når jeg flyttet sammen med min tidligere nevnte kjæreste over to år for å studere i Trondheim i august. En måned senere fikk jeg beskjeden om at forholdet ikke fungerte, og opplevde dermed min livs største nedtur. Strålende.

Nåvell, jeg har startet et strålende studie, filmvitenskap ved NTNU og stortrives. Jeg har skaffet meg en "jobb" ved Studentersamfundet i Trondhjem. Fantastisk sted. Helt seriøst, det er nesten så jeg vurderer å gifte meg med det røde runde. Et fantastisk sted med fantastiske folk og et helvetes til strålende program. I høst så er det UKA-11 som har tronet øverst på jobblista. Jeg har jobbet under artister som David Guetta, Snoop Dogg og Sivert Høyem. Til våren skal jeg jobbe på blant annet Kaizers Orchestra og In Flames, pluss de bandene som ikke har blitt annonsert enda. Satan som jeg gleder meg.

I et litt større perspektiv så har vel hele landet opplevd noe av det jævligste som går. Den 22. Juli, 2010, ble lille trygge og litt smått naive Norge offer for vårt første terrorangrep. Jeg husker fremdeles at jeg satt på lageret der jeg jobbet og hørte på radioen da programlederen sa at de hadde blitt evakuert grunnet en enorm eksplosjon i Oslo sentrum. Jeg tenkte at dette var kanskje en ulykke eller noe, men dro likevell ned til elektrobutikken (som alltid viste nyhetskanalen på minst en skjerm) for å sjekke. Da jeg så de første bildene var jeg ikke i tvil om hva det var som foregikk.

Rett etter jobb så dro jeg til Stiklestad, hvor jeg var aktiv som statist i hæren i Spelet om Heilag Olav. I alle mine år (som er overraskende mange) har jeg aldri opplevd en mer spesiell øvelse. Mange av skuespillerene var fra Oslo og hadde kontinuerlig kontakt med familie for nyheter, og jeg fulgte selv situasjonen på Twitter. Når de første beskjedene om skyting på Utøya begynte å dukke opp var det virkelig kaos. Ingen viste hva som foregikk. Behovet for informasjon var enormt. Likevell gikk øvelsen noenlunde sin gang, men hjertene var ikke akkurat i det.

Når omfanget på Utøya ble kjent ble øvelsen avsluttet og folk fikk dra hjem. Men, vi valgte likevell å fortsette øvelsene dagene etter som normalt. Et godt valg synes jeg, selv om det kanskje var hardt for mange. Spesielt AP-politikeren (som sitter i stortinget) som også var med i hæren. Etter et par dager så dukket det også opp et par AUFere som hadde vært på Utøya som hadde foreldre i hæren. De ble med på øvelsene og forestillingene for å få et snev av en normal hverdag igjen. Jeg har stor respekt for de. Alt i alt en spelsommer jeg kommer til å huske.

Her på forumet så kan jeg ikke huske en eneste stor hendelse over året. Utrolig nok. Et ganske rolig år med tanke på modarbeid, men et par hektiske perioder har det vært.

Tja, dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men jeg tror da kanskje jeg har greid å summere opp året mitt så godt som overhode mulig. Jeg håper dere har hatt en strålende jul, og at dere får et jævlig fint nytt år. For min del kan det i alle fall ikke bli verre:)

Potensielt tidenes kuleste julegave, laget av min søster.