Den frivillige student

Alle som tar seg bryet til å følge litt med på hva jeg skriver her på forumet har sikkert fått med seg at jeg har blitt betydelig mindre aktiv i det siste, og at jeg opptil flere ganger har nevnt Studentersamfundet i Trondhjem. Jeg tenkte nå at jeg skulle ta meg litt tid til å forklare (en smule overfladisk) hva dette er, og hvorfor jeg er så engasjert i det.

Studiestarten min i Trondheim ble mye tyngre enn hva jeg hadde forestilt meg. En rekke hendelser førte til at motivasjon og studielyst var mer eller mindre på bunnivå. Midt oppi alt dette greide jeg på mystisk vis (jeg husker enda ikke hvorfor jeg valgte å gjøre det) å søke meg en stilling som teknikker ved Studentersamfundet i Trondhjem. Det er noe jeg ikke angrer på i dag.

Før jeg fortsetter må jeg nesten skrive litt kort om Samfundets historie. Studentersamfundet ble stiftet i 1910, få dager etter første forelesning ved Norges Tekniske Høiskole (nå NTNU). Det kjente røde runde bygget som har blitt selve symbolet på Samfundet ble ikke bygd før 1929. Som de fleste andre steder ble også Samfundet okkupert av tyskerne under andre verdenskrig (styret flyktet til Sverige og greier, men skal ikke gå mer inn på den historien nå). Den 8. Mai 1945 tok studentene tilbake huset, og i løpet av en intensiv uke ble det reparert og restaurert til det tradisjonsrike møtet 17. Mai. Etter det har ting skjedd i rykk og napp, men tradisjonene på huset er fremdeles de samme, og Samfundet har blitt det naturlige stedet for studenter i Trondheim å samle seg.

Samfundet eies av studentene i Trondheim. Alle som studerer kan kjøpe seg medlemskap, og har da rett til å uttale seg på talerstolen, til å stemme over hvilke retninger huset skal ta. Dette kan være alt fra politiske standpunkt til utbygging osv. Poenget er uansett at det alltid er studentene som styrer Samfundet. Alle store beslutninger blir tatt av medlemmene. Selve huset blir drevet av frivillige fra medlemsmassen.

Det er blant disse frivillige jeg befinner meg. Jobben min er som videoteknikker. Jeg (og 9 andre) driver alt av Samfundets skjermer, projektorer og kabel-tv. Vi tilbyr også videoeffekter under konserter og drifter huset 35mm kinomaskin. Det høres ut som noe en trenger litt kunnskap for å gjøre, men før jeg søkte hadde jeg lite til ingen erfaring med noe av dette. Nå har jeg jobbet med band som Kaizers Orchestra, Karpe Diem, DeLillos, Kråkesølv, Sondre Lerche og et utall andre større og mindre artister. Jeg har i tillegg jobbet på arrangementer i regi av Statoil, Hydro, DNB og en konferanser oi regi av TEDx. Poenget er i alle fall at jeg får jobbet med stort utstyr og med store artister (under UKA så rigget jeg til blant annet Snoop Dog og David Guetta).

Vi mitt engasjement i Samfundet så har jeg lært meg videodistrubisjon, jeg har lært meg å trekke/drive et kabel-tv-nettver, jeg har lært meg VJing og en uant mengde med småting som jeg satser på kommer til nytte en dag. Jeg har også fått en betydelig økt interesse for politikk, via Samfundsmøtene som blir holdt hver lørdag. Her blir det ofte tatt opp dagsaktuelle temaer.

Det jeg vil fram til i denne bloggposten er viktigheten av å engasjere seg. Om det er i et studentersamfunn, et lokalt politisk lag eller om det er vie et idrettslag er egentlig likegyldig. Jeg har stor glede og nytte av mitt engasjement. Ja, det tar mye tid, og jeg prioriterer helt feil i forhold til studiene, men jeg får erfaring jeg ikke kunne ha fått noe sted ellers, og kanskje det som er mer viktig: jeg fikk fra starten av en sosial omgangskrets i Trondheim når jeg ellers sto på ganske bar bakke. Dette er noe jeg ikke ville ha byttet for noe. Et frivillig engasjement er med andre ord noe av det beste man kan gjøre i studietiden, og jeg kan bekrefte at det gjør hele studenttilværelsen mye bedre.

Vi hadde storsalen for oss selv en dag, så vi rigget opp en Nintendo Wii og Mario Kart. Perfekt avbrekk fra eksamenslesning.