In a hole in the ground

there lived a hobbit.

Jeg var på midnattspremieren til The Hobbit i natt, og jeg må si at jeg er imponert. Den mildt sagt blandede kritikken hadde gjort meg en smule skeptisk, men det viste seg å være ganske ubegrunnet.

Filmen tar for seg hver eneste bokstav, komma og punktum i de første ti kapitlene, og er en helt annen form for adaptasjon mot det jeg har sett fra før. Jeg tror aldri jeg har sett en film som er såpass tro mot boka som det The Hobbit er. Et par friheter er det selvsagt, og Peter Jackson har hentet litt ut fra bakgrunnen til Ringenes Herre, men det er bakt så godt inn at det bare fordyper historien på en positiv måte.

Det jeg derimot elsker med mest med filmen er nok at den er filmet i 48fps. Det tok meg ikke lang tid til å venne meg til det, og filmen ser rett og slett nydelig ut. Lange klipp over vakre landskap og store kamper uten "digital grøt" som Birger Vestmo skrev. Jeg er veldig glad i filmer som også jobber mye med det visuelle, og her skuffer ikke The Hobbit. Om ikke den filmen vinner en eller annen effekt/visuell pris vet jeg da faen hva som skjer i bransjen.

Nå skal det være sagt at det er et par ting jeg ikke liker, men de er ganske små, og i all hovedsak flisespikkeri. Alt i alt en strålende opplevelse.