Oppfølgere i kategorien "Svart Humor"

Mulige spoilere for Kill Buljo 2 og Død Snø 2 under!

Lenge har jeg utsatt denne bloggen, mest fordi jeg ikke har hatt mye tid til å skrive den og å vurdere innholdet. Omsider er det påskeferie, og jeg har tatt meg tiden til å sette meg ned og skrive det som lenge har streifet tankene mine som en god blogg-idé! Så uten flere utsettelser, unnskyldninger eller andre ting som kan forhindre meg i å få ferdig dette prosjektet, her er bloggen jeg har snakket om i lang tid!

Etter at jeg avsluttet forrige blogg, som var angående mitt «Filmår 2013», tenkte jeg lenge på hva jeg skulle gå videre med i neste blogg. Jeg hadde flere ideer om hvordan jeg kunne utdype og fortsette på det emnet jeg begynte med i den bloggen, men jeg kom aldri noen vei som fikk det til å føles fullverdig. Og det var ikke før lørdag 15. mars at det skjedde noe: Klokken var rundt 20:30, og jeg befant meg på den nok så nye «bygdekinoen». Tidligere hadde de sendt filmene «Kill Buljo 2» og «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant», og jeg så begge. Denne gangen sendte de «Død Snø 2», men ettersom jeg hadde syntes at forgjengeren var helt nøytral, hadde jeg ingen planer om å se denne. Hadde det ikke vært for at jeg fikk besøk av søskenbarnet mitt, som overtalte meg til å dra å se den, hadde jeg ikke vurdert det engang.

Filmen, som jeg vil plassere i kategorien «grov humor» (ikke helt, da) sammen med «Kill Buljo 2», skuffet ikke. Den originale «Kill Buljo» anser jeg som en film som lå akkurat på grensa for humoren sin del, og jeg gledet meg til å se oppfølgeren med mye høyere budsjett. Jeg var klar over hvordan filmer som disse lett kan slå feil med mye overdriving av umorsom humor, eller enkelt og greit for mye av det samme gamle. Likevel var det et lite sjokk å se hvordan filmen seilte gjennom skuffelse etter skuffelse, med humor som passet til tiåringer (ikke vondt ment) i «bæsj-tiss-promp»-alderen. De bommet på humoren, personene, og historien for min del, og det var en kjedelig, bortkastet kveld med kun enkelte, morsomme replikker.

Dette ser jeg på som en av mulighetene til at «Død Snø 2» var så morsom for min del. Det var ikke på langt nær så mye folk i «salen» som under sendingen av «Kill Bill»-parodiens oppfølger, men allerede etter første scene bøyde jeg meg bort mot min søster, som også var med, og hvisket henne at dette var oppfølgeren «Kill Buljo 2» skulle vært. Og etter hvert som filmens øyeblikk fløt forbi, fikk jeg bare ekstra støtte for denne uttalelsen. Med god introduksjon av nye karakterer, ekstremt god humor, hele salen lo høyt alt for mange ganger, og en god historie, slo filmen spikeren på hodet på alle mulige områder! Star Wars/Star Trek referansene var det visstnok bare jeg som fant morsomme, men jeg vil tro filmen falt i smak hos de fleste som så den. For min del trengte ikke filmen de groteske, blodige, overdrevne drapsscenene, der tarmer og andre innvoller flyr i alle retninger, for å opprettholde humoren. Noe av humoren var bygget rundt akkurat dette, men ellers var det bare der som et tegn på at dette fortsatt var en oppfølger til «Død Snø»!

Det er jo fult mulig skuffelsen som var «Kill Buljo 2» fikk meg til å like denne filmen mye mer, og jeg skulle gjerne sett «Død Snø 2» på nytt hjemme i sofaen min, for å evaluere hva jeg virkelig mener om den. Og for å legge til, jeg kan ikke vente til jeg kan gå i butikken å plukke opp Blue-Ray versjonen av filmen, slik at jeg får sett den på nytt, ettersom den, sammen med «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant», er av de få komediene i det siste som virkelig har fått meg til å le. Filmen er et helt klart eksempel på hvordan det ser ut når grove filmer går rett, mens Jumpas oppfølger er et eksempel på det stikk motsatte!