Norsk
Blog
Skrevet i helga

Skrevet i helga

Skrevet i helga

I helga opplevde jeg noe i fjellet, som jeg aldri har sett før:
Vi kjører oppover mot 12-1300 meters høgde med to hundespann på søndag. Det er sol, men kraftig vind. Hele natta har det vært voldsomme kastevinder, og det fortsetter å blåse, selv om Yr sier det skal roe seg ned. God løps- og uværstrening for bikkjene, tenker jeg, og ut må vi. Dessuten har det endelig blitt litt kaldt igjen, og selv om vi ikke har løyper, er det framkommelig, for snøen har pakket seg godt i fjellet nå.

Er også viktig

Virvelsnø og bakkeføyke får bikkjene i strålende humør, endelig litt rufsing i pelsen, og halene og ørene står i alle vindens retninger.
Vi klatrer stadig høgere i terrenget, og kommer over partier hvor snøen så å si er borte. Det ser nesten ut som snøen er tråkket ned av noen voldsomt store føtter. Jeg stusser litt over hva som kan ha lagd sporene, det er større enn reinstråkk, mer som liggegroper, men det er ikke dyrespor i området.

Vinden dundrer mot hetta, stadig sterkere, og plutselig ser jeg massevis av hvitt som letter fra bakken 50 meter unna. Først tror jeg at det er en enorm flokk med ryper, men så ser jeg at det hvite er større enn som så, og det kommer rett mot oss!
Til min overraskelse forstår jeg at det er massevis av store skareflak som har brukket løs og blitt løftet til værs av vinden. De kommer rett mot oss som prosjektiler!

Og til slutt

Bikkjene dukker og vi dukker, og alle slipper unna å få de rett i fleisen.
Vi fortsetter, og opplever flere ganger at vinden tar tak i skaresnøen og sender den som prosjektiler til værs og bortover viddene. De største flakene på 20-30 centimeter.
At vind kan ruske godt i fjellet har jeg merket før, men at det kan rive løs store flak av snøen på denne måten, var en ny erfaring.
En luftig tur - det er godt å kjenne på naturkreftene av og til
Mest info er tatt fra wiki


Bergen blogg