Ufred i huset

Har dere noen gang kommet opp i situasjoner med deres kjære ( foreldre,kjærester,samboere og ektefelle eventuelt barn) hvor spillingen din faktisk blir sett på som et problem?

Hadde en kompis på besøk i helga hvor han fortalte meg at han ikke forsto hvorfor samboeren og dattra hatet at han spillte WOW. Han har faste spillekvelder i uka, Mandag til onsdag fra 19 -23, og eventuelle helger hvor samboeren er på jobb på kveldstid. Han sier han kan ta seg en runde om samboeren er på jobb ellers også, men holder seg unna når hun er hjemme.

Så han sitter ikke å spiller hele døgnet,men fortsatt blir det sett som et problem. Nå skal det nevnets at han har spillt MYE mer enn dette før men han kuttet ned etter at jeg begynte å bli bekymret for familielivet hans.

Her i huset synes jeg ikke jeg får nok tid til å dyrke hobbyen min. Mannen min er på trening de kveldene jeg ikke jobber kveld, hvorav jeg da må legge min lille solstråle før jeg kan dyrke hobbyen min. Alikavel synes mannen min at han ser meg lite, at jeg alltid sitter enten på PCen eller foran TVen. Han hater FF-serien :) Han sier han blir enkemann i minst 1 måned hver gang det kommer et nytt i hus. Mens sannheten er at jeg kansje sitter max 2 timer å spiller, mens han ofte er minst 3 timer å trener. Trening er hans hobby ser du.

Jeg mener at vi begge skal få holde på med det vi liker best, og heldigvis er han enig. Problemet er at hobbyene våre er lite samkjørte, og fører til en del gnissing. Jeg mener han kan trene senere(så jeg kan spille hele tiden han er ute av huset :) ) mens han vil trene tidligere slik at vi kan se hverandre litt på kveldene. Noe jeg selvsagt skjønner.

Jeg har prøvd en spillefri måned en gang. Fant ut at jeg skulle "prøve" å være den "perfekte" husmor. Har dere noen gang prøvd å ikke få lov til å gjøre det du elsker mest her i verden? Da kan dere tenke dere humøret mitt etter ca 1 uke? Det gikk så langt at mannen min kjøpte meg et nytt spill så jeg skulle bli i bedre humør:)

Det jeg skal fram til er at jeg føler jeg må sake det som gir meg den ekstra gnisten i hverdagen bare for å bevare freden i huset.

Er det flere som føler det slik?

Eller er jeg spilleavhengig?

Og er det galt av meg å mene det jeg gjør?