Retrospill = gjenvinnings-søppel

Jeg leser en del blader om spill for å holde meg oppdatert, hvorav enkelte er utenlandske. I disse bladene, og da spesiellt svenske er Retro-spill nå det største som eksisterer. Du er visstnok ikke en ekte gamer om du ikke liker retro, eller aller helst, spilt retrospill da det da selvsagt ikke var blitt retro enda. ( Dette ekskluderer ALLE som er født etter -93)

...Fantastisk...(hør sarkasmen i mine ord her folkens, ellers blir det juling!) :)

Jeg ER gammel nok til å ha vært med fra "nesten" begynnelsen. Spillte ikke ping-pong eller hva det nå het men har eid en del 1000 + titler på Commandore 64. Dette er ikke mange,for dere som ikke vet hvordan spillene fungerte. For oss andre trekker vi på smilebåndet og tenke over hvor mange spill man fikk plass på en liten kassett...sukker..og tenker:" det var tider det."

Og selvsagt fantes det titler som var bra, men og en god del som ikke var noe særlig. Faktisk akkurat som i dag. Men seriøst folkens! Ordet er "fantes" og er fortid. Kan ikke mine spilleminner få være i fred? Ligge langt bak i bakhodet sammensmeltet med "det var bedre før" og "husker du da godis smakte mye bedre?"

En smart person sa en gang at :"Du skal ikke leve i fortiden, men gripe fremtiden og leve i nuet."

Så hvorfor MÅ disse gamle spillene nå dukke opp? Er det fordi vi "gamlinger" er kommet dit nå at vi ønsker å oppleve barndommen vår på nytt, allerede?
Eller er det for å tyne de siste kronene ut av noe som egentlig skulle ha vært død og begravet forlengst?

Jeg mener historie er viktig...men la det for guds skyld forbli historie. Ingen vil vel oppleve 2. verdenskrig på nytt, selv om det var en stor forandring for verden akkurat da,slik ping-pong ett-eller-annet var stort for spillhistorien.

Jeg er lei av å få slengt gammelt søppel mot meg uansett hvor jeg snur meg.

Fikk mitt livs største sjokk da jeg oppdaget at commandore 64-spill ville bli tilgjengelige på VC til Wii'en, og prisen er jo rene ranet! Som om ikke Nes-spillene var det.

For ta mitt ord på det: De er IKKE bra.

Å, jeg har en del "retrospill" på VC'en min. Derav Bubble bobble som jeg elsket på min Commandore 64. Så tittelen og tenkte: "Oj! Dritbra, det spillet må jeg ha. Det var jo bare sååååå kult!"

Det ble spillt i ca 6 minutter før jeg slo det av og tenkte"Dette ødelegger en av mine beste spillopplevelser i livet mitt."

Ting var ikke bedre før, bare enklere. (Bortsett fra vanskelighetsgraden:) ) Og man blir mer og mer kresen jo bedre og bedre ting blir.

Bioshock er ett godt eksempel. Nå forventes det at ALLE skal legge like mye i en historie for at det i det hele tatt skal nå opp. Tror meg ikke? Sjekk de siste anmeldelser som dukker opp: "Historien er litt tynn, men ellers er det årets overraskelse." ( Gjett hvilket spill?) etc.

Og spillutviklere vil følge etter slik de alltid har gjordt når noen har gjordt det bra. De kopierer ei stund helt til noen tørr å tenke utenfor boksen, for så å kopiere..o.s.v.

Jeg har funnet ut at enkelte eldre spill fungerer enda (for meg, vel og merke).
Jeg kan gå tilbake til ca SNEStiden og faktisk kose meg med gamle spill.
Om det er fordi de er innenfor min ramme av hva jeg forventer kan kalles ett spill i disse dager, eller om jeg rett og slett bruker min sentimentale godside kan vi jo diskutere her.

For har retro-spill noen verdi for andre enn oss "gamlingene"? Jeg tviler,spesielt siden jeg faktisk ikke ser verdien av disse selv og er en av "gamlingene".

Fjern søppla mener nå jeg. La minner være minner. Vi trenger nye tanker, ikke gammelt møl fra et eller annet gammelt nedstøva skap hos en spillutvikler som kaller det retro bare for å tjene penger!

Her velger jeg å avslutte. Jeg kan holde på i en evighet med mine eksempler og meninger,men da blir denne den lengste bloggen i historien og jeg vil helst holde meg i nuet:)

Nå vil jeg høre hva DU mener om akkurat dette!