Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Gode gamle dager

Forsto det slik at det var noen som synes det var gøy å lese om gammel spillhistorie, så jeg skal nå prøve å fortelle om de "gode gamle dager."

Mitt første møte med spill var rundt 1985, da jeg ved en tilfeldighet fikk søstra mi som barnevakt(noe hun mislikte sterkt) og hun tok meg med til en kompis som hadde en brun skjønnhet med navn Commandore 64. Han viste meg en del spill bl.a boulder dash som gjorde at når jeg kom derfra gikk jeg til min kjære mamma og sa at jeg ønsket meg en Commandore 64. Dette var før jeg kunne lese og skrive, og mamma så selvfølgelig rart på meg da hun ikke forsto hva det var jeg ville ha. Men kort historie: Fikk den i julegave samme år og lykken var fullkommen.

Commandore 64 er vel kort forklart et stort brunt tastatur som er mellom 6-8 cm bredt. (rett gjerne på meg om jeg husker feil)
I tillegg hadde den en enorm strømkonverterer som veide nesten et tonn:) Neida, men den var skikkelig tung.

Det fantes to typer muligheter for å spille spill på denne. Den ene var vel minst brukt tror jeg(Brukte nesten aldri det selv)og det var å pakke inn kassetter ala NES på baksiden i noen hull som var på C64.

Den andre som også er den som ble mest brukt var å kjøpe seg en spesiell hvit kassettspiller som tok helt vanlige kassetter.

Da snakker vi om kassetter som man hørte musikk på. Var veldig populært å ta opp 10 i skuddet på slike. Før i tiden var det veldig lett å piratkopiere musikk og spill nemlig. Du kjøpte opptakskassett og trykte enkelt og greit record og play samtidig om det var noe på radioen du ville ha, eller du hadde en kassettspiller med to spillere slik at du kunne kopiere den ene kassetten over til den andre.
CD-plater eksisterte ikke, og på datafronten var det ofte kassettbånd eller floppydisker man brukte for å lagre informasjon. Disketter dukket opp etterhvert. Du kunne foresten knekke piratsperringen med helt vanlig blank teip. Men nok om det. Vet du ikke hva jeg prater om spør foreldre eller besteforeldre.

Når du startet C64 kom det en blå skjerm opp med ordet "ready" og en stor blinkene kursor. Hadde du piratkopierte spill måtte du først laste inn et program som kunne lese spilldata og dette het noe med Turbo II. (husker ikke helt..noen som kan hjelpe?) Men først måtte du spole kassetten tilbake og nullsette telleskrittene på kassetten. Det er veldig viktig å vite hvor langt du er kommet på telleren da dette hjalp deg med å finne spillene du trengte.

Du skriver "load" + enter og får beskjeden "Press play". Skjermen blir helt blå og etter noen telleskritt får du beskjed om : "Found ... Turbo II" Du trykker da enter og maskinen laster inn dette programmet. Tok som oftes 12-14 telleskritt å laste inn programmet. Deretter må du skrive "Run" + enter og du kommer da inn i programmet. Dette tar vel en 5-10 minutters tid, og nå er man først klar for å laste inn spill:)

Og her er cluet med skritt-telleren. På en piratkopikassett har man plass til 500+ spill, på begge sidene. Og om du skulle spille et spesielt spill måtte du vite hvilket nummer det lå på og så spole deg fram til du var ca 1-2 nummer før. Så lå spillet på nr 156 måtte du spole til 154. Dette for å være sikker på at du traff det riktige spillet. Alle som har hatt en C64 vet at spoling tok tid, og da du endelig var klar måtte du legge det inn på samme måte med å skrive "load" og deretter "run". Alt dette tok tid så det var ikke uvanlig at du ikke kunne spille før det hadde gått ca 20 minutter.

Dette var egentlig kort tid. For hadde du orginale spill tok det mye lenger tid. Husker når jeg kjøpte Bubble bobble og skulle legge dette inn. Det tok vel rundt en 30 minutter før man kunne begynne å spille.

Må jo nevnes her at noen lagringsmuligheter hadde jeg ikke, så når man slo av C64 måtte man starte helt på nytt igjen. Legge inn spill, og spille fra start om og om igjen. Man blir god av å repetere ting, så mye kan jeg fortelle dere. Og det gjorde ingen verdens ting. Man gjorde dette hver dag og tenkte ikke over at dette var tungvint. Det var slik det var.

Etter C64 dukket det opp C128, og Amiga. Disse spillte jeg hos kompiser siden jeg ikke ha noe spesielt mye penger i en alder av 6-8 års alderen.

Men så dukket det opp noe fantastisk på markedet. Nintendo Entertainment System bedre kjent som NES. Dere kan tenke dere øynene mine når jeg oppdaget at du kunne bare pakke spillet inn, slå på powerknappen og du kunne spille med EN gang! Spillet var jo selvsagt Super Mario Bros. Hadde da spilt Mario Bros på C64 ( det er det spillet du kan spille i SMB3 når man duellerer) og jeg kunne ikke tro at det var sant. Forelsket meg på nytt ved første blikk og det tok ikke lange stunden for jeg hadde en NES i eieskap. Da hadde jeg også kjøpt meg egen TV på hele 21"" som jeg hadde på pikerommet og var hele gatas helt(inne). Men det største gjennombruddet kom da jeg fant et lite ukjent spill i spillbutikken som het The Legend of Zelda. Fra å spille spill sidescrollene kom det et spill hvor du kunne gå alle veier, og i tillegg kunne man lagre framgangen. Det var første gang jeg innså at man kunne spille et spill ferdig uten å måtte sitte der i x-antall timer. Det eneste jeg gremmes over er at jeg husker ikke om det hadde den klassiske gullfargen, eller om det kom først på Legend og Zelda 2.

Etter denne åpenbaringen kjenner de fleste historien nokså bra. SNESen og Dreamcast kom, med enda bedre lyd og grafikk. (Gameboy var jo også der da selvsagt) PS1 kom og gikk. N64 og PS2...og tilslutt gamecube til i dag med Wii.

Dette ble en blogg for de spesielt intresserte og er det noen som kan fylle ut med mer info så takker jeg for det. Er grenser for hva man kan huske 24 år tilbake.

Kan tilføye at jeg fikk min første mobil i alderen av 18 og internett ble jeg oppmerksom på i 14 års alderen. Da vi fikk høre at det var bare et blaff og at ingen kom til å bruke det... :)