X-boxglede over til bilsorg

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare denne bisarre helga, men kan jo prøve. Murphys law (tror det er slik den skrives) er vel velkjent hos de fleste? Den der med at "Ting som kan gå galt går galt?" Og det er da en kjensgjerning at når det først går galt så kommer det i 3 tall? Det er i allefall sånn hos meg. Når man først begynner med uflaks så varer den en stund for å si det slik.

Vel, helga som skulle bli så bra ble derimot en liten nedtur. Og den klarte jo selvsagt til å lure meg først til å finne den koselige og lune "Dette blir ei fin helg" følelsen før dævelskapen eksploderte i trynet mitt med alt den kunne finne på.

På fredag oppdaget jeg til min store fortvilelse at svigerfar hadde stukket av med bilstolen til gullet mitt. Siden vi skulle en tur til Mo, nabobyen og hjemstedet mitt i helga var dette en liten krise. X-boxen min lå nemlig på Mo og ventet på meg...og da min kjære begynte å prate om at vi ikke skulle til Mo begynte jeg å få litt panikk.
Heldigvis hadde barnehagen en ekstra de kunne låne meg..så jeg unngikk nedturen min og følte at "HA! NÅ kan ingenting gå galt!"

....så feil kunne jeg ta....

Vi ankom Mo rimelig tidlig og etter middag heiv jeg meg i bilen for å rekke butikken og få min etterlengtede X-box. I lykkerus og rimelig gira (for å si det mildt) gikk jeg til kassa og sa at jeg skulle hente en X-box som var lagt av til meg. Der jeg da får den grusomme beskjeden at "Nei, deg finner jeg ikke i systemet. Er du sikker du har lagt den av her?"

Har dere noen gang vært så glad og hadde forhåpninger til noe som dere var så sikre på å få? Og kjent den tunge steinen som plutselig i fra intet legger seg som en tung klump i magen? Og det brede smilet ditt stivner til det føles som om du står og flekker tenner til vedkomne? Samtidig som om at du har et ørlite håp om at dette MÅ da ordne seg?

Med stemme nesten i fistel spurte jeg dama om hun kansje hadde skrevet feil navn og fortrengte lysten til å hoppe over disken, rive til meg tastaturet for så å skrive inn navnet mitt selv. "Udugelige kvinnfolk" raste igjenom hodet mitt da hun etter mange forsøk med forskjellige varianter av navnet mitt fortsatt ikke fant x-boxen min. Og nå begynte fortvilelsen min å gå over til forbannelse. Jeg faktisk kjente mørke uværskyer begynte å samle seg over meg og at jeg begynte å få horn. Hvesende spurte jeg henne om det var noen som kunne ha litt meir peiling enn det hun hadde og igjen fortrengte lysten til å ta tastaturet...men denne gangen hadde jeg HELT andre planer om hva jeg kunne bruke det til. Jenta hadde heldigvis litt overlevelsesinstinkt og sendte meg til konsollavdelingen.

Har dere noen gang lagt merke til kroppspråket til folk? Hvordan en glad person ser ut når den kommer gående? Hvor energisk en slik person er?
Og hvordan en fly forbanna person ser ut?

Her har jeg da gått fra den glade og energiske til et monster som knurret og hveste...og siklet sikkert også. Da jeg endelig kom til konsollavdelingen hadde jo fyren som jobbet der oppdaget meg på laaang avstand. (Hvem ville ikke ha gjordt det?) Og gjordt det overlevelseinstinket hans ba han om...nemlig stikket av. Noe som igjen førte til at jeg ble bare enda mer rasende. Da omsider dukket det opp en stakkars jævel fra teleavdelingen som lurte på om jeg trengte hjelp. Hvorav jeg iskaldt spør etter han som har ansvaret for konsollavdelingen. Tele-fyren trekker ett lettet sukk og springer for å finne fyren som hadde gjemt seg blant noen guitar hero esker.

Nå skal det sies at jeg jobber i selgerbransjen selv og vet hvordan det er å møte illsinte mennesker. Og jeg er heller ikke spesielt langsint av meg, så da jeg så denne fyren dukke opp blandt de eskene syntes jeg dette var begynt å bli urkomisk og begynte sånn smått å le.

Noe som kansje skremte fyren enda mer :)

Men enden på visa var at de hadde heldigvis igjen av tilbudet sitt og jeg fikk min nye kjærlighet her i livet; X-Box 360.

Igjen var jeg i lykkerus og nå ville jeg bare hjem igjen får å spille og kose meg. Etter at jeg hadde fortalt min kjære ektemann at jeg hadde kjøpt nok en konsoll.

Men prøvene var enda ikke over. For da vi skulle begynne på turen hjemover merket vi at hver gang man girte opp kom det en stor hvit røyksøyle ut av bilen. Og etterhvert begynte det å lyse i alle lampene på bilen. Heldigvis har vi alltid litt oljer og slik liggende i bilen, takket være jobben min så vi fikk bilen delvis i gang igjen og kom oss med nød og neppe til nærmeste bensinstasjon. Dette var etter en meget spennende kjøretur på 10 mil. Etter å ha fylt litt mer olje på skulle vi da kjøre de 2 stakkars små kilometrene hjem hvor da bilen produserte en ENORM mengde med røyk. Det stinket svidd og vi røykla hele byen. Det var så tett med røyk at bilene bak oss stoppet pga dårlig sikt og sikkert litt redsel for at vi skulle eksplodere.

Etter litt feilsøking kunne jeg konstantere at topp-pakninga var historie og at vi kommer til å bli blakk.

...Typisk....

Så dere kan tenke dere jeg var nervøs når jeg kobla opp X-boxen i går kveld. Tanken på at jeg skulle få R.R.O.D når jeg slo den på hang over meg mens jeg kobla til og det var en stykk Lykkedrage som holdt pusten da hun trykket på på-knappen.....

.....

Heldigvis var alt i orden og min ektemann digger Gears of war. Så kansje jeg har endelig funnet den perfekte spillkonsoll? Det er i allefall lenge siden vi har spillt sammen og drept i hopetall.

...ahhh..romantikken er tilbake....